Europeisk narkotikarapport 2023
Rapport
|Oppdatert
Årlig rapport fra EUs narkotikabyrå (EMCDDA). Folkehelseinstituttet har bidratt med data og informasjon om narkotikasituasjonen i Norge.
Rapporten finnes på EMCDDAs nettsted:
"Europeisk narkotikarapport 2023: Trender og utviklinger" ble publisert av European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) 16. juni 2023. Folkehelseinstituttet har bidratt med data og informasjon om narkotikasituasjonen i Norge.
Rapporten publiseres en gang i året og er en oversikt over narkotikasituasjonen i Europa. Rapporten finnes som interaktive nettsider og som pdf-fil på flere språk, blant annet norsk og engelsk. Folkehelseinstituttet er norsk kontaktpunkt for EMCDDA.
Tilgjengeligheten av narkotika er vedvarende høy på tvers av alle typer stoffer, og omfanget og kompleksiteten av ulovlig narkotikaproduksjon i Europa fortsetter å vokse. Narkotikabrukere eksponeres nå for et bredere spekter av psykoaktive stoffer, ofte med høy styrke og renhetsgrad. Ettersom disse selges som pulver eller piller som ser svært like ut, kan det hende at forbrukere er uvitende om hva de tar. Rapporten understreker behovet for effektive strategier for risikokommunikasjon for å gjøre forbrukere oppmerksomme på helseskader forbundet med nye stoffer, legemiddelinteraksjoner og høypotente stoffer.
Analysen dekker et bredt spekter av ulovlige stoffer, fra opioider og sentralstimulerende midler til nye cannabis-produkter og dissosiative stoffer (f.eks. ketamin). Den gir også en oppdatering av nye psykoaktive stoffer (NPS), som fortsetter å være en folkehelseutfordring i Europa. I 2022 ble 41 nye rusmidler rapportert for første gang gjennom EUs system for tidlig varsling (EWS), noe som bringer det totale antallet overvåket av EMCDDA til 930.
Ny cannabispolitikk i et komplekst marked
Europas cannabispolitikk utvides gradvis og omfatter nå ikke bare kontroll av ulovlig bruk og besittelse av cannabis, men også regulering av cannabis og cannabinoider til medisinsk og annen bruk (f.eks. kosmetikk
og mat).
I dag har fem EU-medlemsstater (Tsjekkia, Tyskland, Luxembourg, Malta og Nederland) samt Sveits innført eller planlegger å innføre nye metoder for å regulere tilbudet av cannabis til rekreasjonsbruk. Disse endringene, som er beskrevet i rapporten, understreker behovet for å investere i overvåking og evaluering for en helhetlig forståelse av deres innvirkning på folkehelsen og sikkerhet (3).
Cannabis er fremdeles det mest brukte ulovlige rusmiddelet i Europa. Rundt 8 % (22,6 millioner) av voksne europeere (15-64 år) anslås å ha brukt cannabis det siste året. I 2021 nådde den beslaglagte mengden hasj (816 tonn) og marihuana (256 tonn) i EU sitt høyeste nivå på ti år, noe som tyder på høy tilgjengelighet av dette stoffet. I Europa ble anslagsvis 97 000 personer innlagt til en eller annen form for narkotikabehandling for problemer knyttet til cannabisbruk i løpet av 2021.
Nye cannabisprodukter skaper folkehelseutfordringer. Noen produkter som selges på det ulovlige markedet, inkludert naturlig cannabis, kan være tilsatt sterke syntetiske cannabinoider, noe som kan medføre risiko for forgiftning. Svært potente ekstrakter og spiselige produkter har vært forbundet med akutte forgiftninger på sykehusenes akuttmottak.
I 2022 ble hexahydrocannabinol (HHC) rapportert som det første semisyntetiske cannabinoid i EU. Det ble identifisert i to tredjedeler av medlemsstatene, og i noen EU-land selges det som et «lovlig» alternativ til cannabis. Siden oktober 2022 har HHC vært gjenstand for intensiv overvåking innenfor EUs system for tidlig varsling (EWS) for å få en bedre forståelse av den potensielle risikoen for Europa.
Rekordmange kokainbeslag og økende bekymring for bruk av syntetiske sentralstimulerende stoffer
Smugling av store mengder kokain i kommersielle containere gjennom europeiske havner gir høy tilgjengelighet av dette stoffet. Det er bekymring for at denne situasjonen kan bidra til økt kokainbruk, helseskader og narkotikarelatert kriminalitet.
I 2021 ble det beslaglagt rekordhøye 303 tonn kokain i EU. Belgia (96 tonn), Nederland (72 tonn) og Spania (49 tonn) sto for nesten 75 % av den samlede mengden som ble beslaglagt. Foreløpige tall for 2022 viser at mengden kokain beslaglagt i Antwerpen, Europas nest største havn, økte til 110 tonn fra 91 tonn i 2021. Mye tyder på at organiserte kriminelle grupper også i økende grad tar i bruk mindre havner i andre EU-land og land som grenser til EU. Ulovlig kokainproduksjon i EU blir stadig viktigere. I 2021 ble 34 kokainlaboratorier demontert (23 i 2020), deriblant noen store anlegg.
Kokain er det mest brukte ulovlige sentralstimulerende stoffet i Europa, og det ble brukt av rundt 1,3 % (3,7 millioner) voksne europeere (15-64 år) det siste året. Det var det mest fremtredende stoffet knyttet til akutte forgiftninger på sykehusenes akuttmottak i 2021, og ble nevnt i 27 % av tilfellene. Det er også tegn til at injisering av kokain og crack er i ferd med å bli mer utbredt blant sårbare og marginaliserte grupper i enkelte land, noe som nødvendiggjør en oppskalering av skadereduksjonstiltak. I 2021 ble det registrert anslagsvis 7 500 crackrelaterte behandlingstilfeller.
Det bredere spekteret av syntetiske sentralstimulerende stoffer som nå er tilgjengelig på det ulovlige markedet, utgjør en økt folkehelserisiko. Historisk sett har amfetamin vært det mest brukte syntetiske sentralstimulerende stoffet i Europa. Det er imidlertid tegn til at både metamfetamin og syntetiske katinoner nå bidrar til Europas samlede problemer med sentralstimulerende stoffer i større grad enn tidligere.
Rapporten fastsetter også at sentralstimulerende stoffer injiseres oftere enn før og noen ganger i kombinasjon med heroin eller andre opioider. En helhetlig forståelse av skader knyttet til endrede bruksmønstre for injisering av narkotika vil være avgjørende for en effektiv utforming av skadereduksjonstiltak rettet mot denne atferden.
Potensielle helserisikoer knyttet til mindre kjente stoffer
Ketamin, som brukes som et anestetisk og smertestillende middel innen medisin, har blitt et mer etablert og populært rekreasjonsrusmiddel blant visse grupper. Det inntas ofte i form av sniffing og tilsettes noen ganger i andre stoffblandinger, inkludert MDMA-pulvere og -tabletter. Langvarige ketaminbrukere kan oppleve helseproblemer (f.eks. blæreskader).
Den økende rekreasjonsbruken av dinitrogenoksid («lystgass») i enkelte deler av Europa vekker helsebekymringer. En nylig EMCDDA-gjennomgang påpekte risikoene forbundet med dette stoffet, som nå ser ut til å være mer tilgjengelig, billigere og populært blant noen unge mennesker. Disse risikoene kan omfatte forgiftninger, brannskader og lungeskader, og i noen tilfeller også nerveskader ved langvarig bruk.
Det er et sterkt argument for at rusmiddelforebyggende og skadereduserende tjenester bør inkludere dette stoffet i sitt arbeid. Regulatoriske tilnærminger til salg og bruk av dette stoffet varierer mellom de ulike landene.
Dagens rapport diskuterer også den økende interessen for det terapeutiske potensialet til psykedeliske stoffer. Selv om det eksisterer lovende forskning på potensialet til disse stoffene til å behandle ulike psykiske lidelser, fremhever rapporten risikoen for uregulerte programmer i EU og andre steder. Den økende interessen for dette emnet kan føre til mer eksperimentell bruk av disse stoffene uten medisinsk oppfølging, noe som kan sette enkelte sårbare personer i fare.
Europas opioidproblemer er under utvikling
Heroin er fortsatt det mest illegalt brukte opioid i Europa. I enkelte områder er det imidlertid også økende bekymring for bruken av syntetiske opioider. Mange syntetiske opioider er svært potente og utgjør en risiko for forgiftning og død. Det trengs bare små mengder for å produsere tusenvis av doser, noe som kan gjøre dem til mer lukrative stoffer for organiserte kriminelle grupper.
Det dukker stadig opp nye, ukontrollerte syntetiske opioider på det europeiske narkotikamarkedet, og siden 2009 har det blitt identifisert 74 nye. De siste årene har de fleste av nye opioidene som er rapportert til EWS, vært svært potente benzimidazolopioider (nitrazner). Sammenlignet med Nord-Amerika spiller nye syntetiske opioider (f.eks. fentanyl-derivater og nitazener) for tiden en relativt liten rolle i Europas narkotikamarked, selv om de utgjør et betydelig problem i noen land.
Nye syntetiske opioider (inkludert benzimidazol- og fentanyl-derivater) har blitt knyttet til en økning i overdosedødsfall i de baltiske landene. I Estland har det blitt funnet nye syntetiske opioider i blandinger som inneholder et benzodiazepin og det beroligende legemidlet for dyr, Xylazin. Disse kombinasjonene, henholdsvis kjent som «benzo» og «tranq», har vært knyttet til overdosedødsfall i Nord-Amerika. Rapporten fastslår: «... selv om problemene på dette området for tiden er relativt begrensede, utgjør denne stoffgruppen en trussel med potensial til å påvirke europeisk folkehelse og sikkerhet i større grad i fremtiden».
Tilgjengeligheten av heroin ser fortsatt ut til å være høy. Mengden heroin som ble beslaglagt i EUs medlemsstater, ble mer enn doblet til 9,5 tonn i 2021, mens Türkiye beslagla rekordhøye 22,2 tonn. Nesten all heroin som konsumeres i Europa, stammer fra Afghanistan, der Taliban kunngjorde et forbud mot dyrking av opiumsvalmue i april 2022. Det er for tidlig å si hvordan det europeiske heroinmarkedet vil bli påvirket av dette forbudet, men det fryktes at en eventuell knapphet på stoffet kan føre til en økning i tilbud av, og etterspørselen etter, syntetiske opioider.