Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Smitte av covid-19 hos barn og unge etter skolestart høsten 2021»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Smitte av covid-19 hos barn og unge etter skolestart høsten 2021

Rapport

Smitte av covid-19 hos barn og unge etter skolestart høsten 2021

Publisert

I denne rapporten beskriver vi smittesituasjonen for covid-19 hos barn og unge etter skolestart høsten 2021. Skolestarten skjedde under betingelser som var annerledes enn tidligere i pandemien.

Covid19 og barn.JPG

I denne rapporten beskriver vi smittesituasjonen for covid-19 hos barn og unge etter skolestart høsten 2021. Skolestarten skjedde under betingelser som var annerledes enn tidligere i pandemien.


Om rapporten

  • Utgitt: 2021
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Astrup E, Greve-Isdahl M, Johansen TB, Nygård K, Rotevatn TA, Surén.
  • ISSN elektronisk: 978-82-8406-250-1

Sammendrag

I august 2021 kom elevene tilbake på skolen med smitteverntiltak på grønt nivå, og med testing som erstatning for karantene. I løpet av sommeren hadde den mer smittsomme deltavarianten overtatt.  

Med tidligere stadier av pandemien som sammenligningsgrunnlag, kan vi nå vurdere hvordan smittespredning foregår blant barn og unge i et åpent samfunn der den voksne befolkningen i stor grad er vaksinert.

Her er de viktigste erfaringene:   

  • Mange kommuner hadde lav smitteforekomst og få tilfeller i skolene gjennom perioden.  
  • I kommuner med høy smitteforekomst så vi størst smittespredning blant ungdom i videregående skoler og ungdomsskoler, mindre blant barn i barneskoler og barnehager.  
  • Mye av smittespredningen startet allerede før skolestart og mange elever begynte på skolen med uoppdaget smitte. 
  • Det nye testregimet med test i stedet for karantene fungerte ikke optimalt i begynnelsen. Kommunene fikk kort tid til å forberede seg, systemet var komplekst, og det var til dels mangel på hurtigtester. 
  • Da de hardest rammede kommunene først fikk etablert nye testregimer med jevnlig testing, sank smitten raskt, selv på grønt nivå. Reduksjonen begynte før vaksinering av ungdommer var kommet fullt i gang.  

Nå som de fleste voksne er vaksinert og bidrar mindre til smittespredning, ser vi tydeligere hvilken rolle barn og ungdom har i smittespredningen. Uvaksinert ungdom kan forårsake omfattende smittespredning. Barn i barneskole- og barnehagealder bidrar betydelig mindre til smittespredningen enn uvaksinert ungdom, også i et åpent samfunn med generelt høyt smittenivå. Med effektivt system for testing og sporing, samt grunnleggende smitteverntiltak, kan man få smittesituasjonen under kontroll.

De strenge tiltakene som har vært rettet mot barn og unge, har først og fremst vært for å beskytte personer i risikogrupper, og ikke barna selv. Erfaringene fra skolestart høsten 2021 viser at systematisk og målrettet testing er like effektivt som karantene for å begrense smittespredning. Dette tilsier at omfattende karantenebruk ved smitte på skolene sannsynligvis ikke er nødvendig.  

Flere faktorer påvirker hvordan smittespredningen vil utvikle seg. I tiden fremover forventer vi at vaksinering vil bidra til å dempe smittespredning blant ungdom. Samtidig bidrar kaldere vær til at viruset naturlig smitter lettere, og dette kan føre til økt smittespredning. Hos de yngste barna forventer vi også at det kan bli høyere nivåer av smitte utover høsten og vinteren. Konsekvensene av smitte hos barn og ungdom er likevel begrenset, da de sjelden får alvorlig sykdom. 

Selv om situasjonen kom under kontroll relativt raskt etter skolestart, kunne trolig en del smitte vært unngått. Det nye testregimet burde vært bedre forberedt og kommet på plass tidligere, og i områder med høy smitteforekomst kunne det vært gitt råd om testing av alle elever før de kom tilbake på skolen etter sommeren. Dessuten kunne større samlinger vært frarådet selv om skolene var på grønt nivå.  

Likevel viser erfaringene samlet sett at det er forsvarlig med normal drift i skolene i den nåværende situasjonen. Når personer i risikogrupper i all hovedsak er vaksinert, er det ikke lenger forholdsmessig med strenge tiltak rettet mot barn. Smitte i skoler og barnehager kan håndteres med målrettet testing og grunnleggende smitteverntiltak. Dette vil være viktig i den kommende perioden for å begrense smittespredning og sykdomsbyrde.