Usage of Antivirals and the Occurrence of Antiviral Resistance in Norway 2020
Rapport
|Publisert
Den årlige rapporten fra Resistensovervåking av virus i Norge (RAVN) presenterer norske data om antiviral resistens og belyser temaer knyttet til behandling av virusinfeksjoner.
Rapporten presenterer data fra resistensovervåkningen av virus for 2020 og gir en oversikt over bruken av antivirale midler i Norge. I tillegg inneholder rapporten tre kapitler om aktuelle temaer med relevans for antiviral resistens:
- I lys av at nye behandlingsprinsipper tas i bruk mot virusinfeksjoner, diskuteres spørsmålet: Hva er et antiviralt middel?
- Overvåkning av resistens mot hiv integrasehemmere: De fleste behandlingsregimene som brukes i førstelinjebehandling ved hiv-infeksjon inneholder en integrasehemmer. Likevel er ikke denne medikamentklassen inkludert i dagens resistensovervåkning av hiv.
- Oversikt over antiviral behandlingsstrategier for SARS-CoV-2 sett fra et virologisk perspektiv.
Sammendrag
Bruk av antivirale midler
Ifølge data fra Reseptregisteret, har det i de senere år vært en økning i salg av antivirale legemidler målt i definerte døgndoser (DDD). I 2020 ser denne økningen imidlertid ut til å ha flatet ut. Det har vært en økning i forbruk av antiviralia mot hiv, hepatitt B og herpesvirus, og en nedgang i forbruk av midler mot hepatitt C. Til tross for lav forekomst av influensa denne sesongen, har salg av oseltamivir holdt seg relativt uendret sammenliknet med foregående år.
For medikamenter mot hiv har det vært en økning i salg målt i både DDD og antall behandlede pasienter. Økningen i antall behandlede personer de senere år kan i stor grad tilskrives økt bruk av kombinasjonen emtricitabin og tenofovir dispoproxil som er godkjent som pre-eksposisjonsprofylakse (PrEP), men økningen av dette kombinasjonspreparatet ser ut til å ha stagnert i 2020. I behandling av hiv-infeksjon brukes det stadig mer kombinasjonspreparater der en enkelt tablett utgjør komplett behandling. Behandlingsregimer basert på integrasehemmere er hyppigst brukt, og dette er i tråd med gjeldende retningslinjer.
Influensavirus
Det har vært svært lav forekomst av influensavirus i 2020/21-sesongen på grunn av omfattende smitteverntiltak for å begrense smitte med SARS-CoV-2. Det ble ikke påvist resistens mot oseltamivir eller zanamivir hos de få influensavirus som er undersøkt denne sesongen.
Humant immunsviktvirus-1
Både antall hiv-infeksjon meldt i Norge og antall prøver analysert som ledd i resistensovervåkningen var lavere i 2020 sammenliknet med foregående år. Blant de 75 undersøkte prøvene fra pasienter med nydiagnostisert hiv-1 infeksjon, ble resistensmutasjoner påvist i 13,3% av prøvene. Dette representerer en økning sammenliknet med tidligere år. Halvparten av pasientene som fikk påvist resistensmutasjoner var smittet i utlandet.
Kun en prøve hadde en mutasjon som medfører resistens mot tenofovir/emtricitabin som brukes forebyggende som PrEP. Det er derfor per i dag ingen tegn til økt resistens mot PrEP blant nydiagnostisert hiv-1 pasienter i Norge.
Hepatitt B-virus
I 2020 ble 146 prøver analysert med tanke på resistensmutasjoner hos hepatitt B virus (HBV). Av disse prøvene var det 14 prøver fra pasienter med pågående antiviral behandling der det var spørsmål om resistens som årsak til behandlingssvikt. De øvrige 132 prøvene var fra behandlingsnaive pasienter, og det er disse som utgjør den norske overvåkningen av primærresistens. Relevante resistensmutasjoner ble funnet i kun én av de 14 prøvene fra pasienter med behandlingssvikt, og ikke i noen av overvåkningsprøvene.
Humane herpesvirus
I 2020 ble 30 prøver sendt inn til resistensundersøkelse ved referanselaboratoriet for cytomelagovirus (CMV), og resistensmutasjoner ble påvist i fem prøver. Det har vært en økning i behandling av CMV-infeksjoner de senere år, men det er sjelden man påviser resistens. Det er imidlertid ingen systematisk resistensovervåkning av CMV, og den reelle forekomsten kan derfor ikke beregnes.
For herpes simplex-virus ble fire prøver analysert for resistens mot antivirale midler i 2020. I samtlige av de fire prøvene ble det påvist resistensmutasjoner og/eller delesjoner som gir resistens mot aciklovir. En av prøvene var i tillegg resistent mot cidofovir. Til tross for en økning i bruk av aciklovir, både i behandling og som profylakse, utføres det sjelden resistensundersøkelse. I likhet med CMV har man heller ikke for herpes simplex virus en systematisk resistensovervåkning. Påvisning av resistensmutasjoner i alle prøvene som ble undersøkt er imidlertid en indikasjon på at for få prøver blir sendt inn for resistensbestemmelse.
Hepatitt C-virus
For første gang presenteres data fra resistensundersøkelser av hepatitt C virus (HCV) i Norge. Det er undersøkt 21 prøver fra 2019 og 2020. Prøvene er ikke systematisk samlet inn, og er fra både ubehandlede pasienter og pasienter med behandlingssvikt. Resistensdata er sammenstilt med epidemiologiske data fra MSIS for å kunne sammenlikne ulike undergrupper.
Det ble påvist mutasjoner som er assosiert med resistens i 16 prøver, hvorav sju var fra ubehandlede pasienter. Et program for systematisk overvåkning av resistensmutasjoner hos nydiagnostiserte er under planlegging, og vil gi mer representative data om prevalens av resistensmutasjoner ved HCV-infeksjon i Norge.
