Koronapandemien og innvandrerbefolkningene, vurderinger og erfaringer
Rapport
|Publisert
Pandemien har rammet innvandrerbefolkningene i Norge hardt. I denne rapporten redegjør vi for hva vi vet om testing, smitte, sykehusinnleggelser og død som følge av pandemien, om hvordan smittevernsarbeidet og tiltak har blitt utformet og opplevd av målgruppene og om effekter av noen tiltak.
Forord
Pandemien har rammet innvandrerbefolkningene i Norge hardt. I denne rapporten redegjør vi for hva vi vet om testing, smitte, sykehusinnleggelser og død som følge av pandemien, om hvordan smittevernsarbeidet og tiltak har blitt utformet og opplevd av målgruppene og om effekter av noen tiltak. Arbeidet med denne rapporten er finansiert av Kunnskapsdepartementet[1], FHI og ISF. En foreløpig versjon av rapporten ble publisert i juni 2021. Store deler av innholdet er det samme, men sluttrapporten inneholder noen flere og mer gjennomarbeidede analyser.
Arbeidet som ligger bak de to rapportene startet i januar 2021. På det tidspunktet var det umulig å vite hvordan pandemien ville utvikle seg videre. Kunnskapsdepartementet og Folkehelseinstituttet (FHI) ble derfor enige om å bygge opp et analyseteam som kunne bidra til å øke kunnskap om overrepresentasjonen av smitte og alvorlig sykdom i innvandrerbefolkningene, og dermed bidra til å redusere denne.
Pandemihåndteringen har en hastegrad som gjør at dette kunnskaps- og utredningsarbeidet skiller seg fra annet slikt arbeid. Det var avgjørende at eventuelle lærdommer og anbefalinger ble iverksatt så snart kunnskapen forelå, og at man ikke ventet på ferdigstilling av rapport. Resultatene og analysene fra dette arbeidet har derfor vært formidlet både internt og eksternt gjennom hele perioden prosjektet har pågått. Formidling er gjort muntlig ved presentasjoner og møtevirksomhet og skriftlig gjennom brev, notater og rapporter. Flere av studiene som presenteres i denne rapporten ansees å ha bredere og internasjonal relevans og har derfor blitt eller planlegges publisert i vitenskapelige tidsskrifter.
FHI har utover i pandemien fått tilgang til stadig bedre registerdata som har vært benyttet i flere av analysene. Men registeranalyser alene har ikke vært tilstrekkelig til å gi et raskt og fyldig bilde av problemkomplekset. Vi har benyttet kvalitative intervjuer for å belyse hvordan eksisterende tiltak treffer målgruppene, hvordan målgruppene oppfatter tiltakene og for å kunne vurdere behovet for eller muligheten for nye tiltak.
Deler av dette arbeidet ville vært utført av FHI uavhengig av finansieringen fra Kunnskapsdepartementet, men de ekstra ressursene som ble tilført har gjort det mulig å fremskynde arbeidet betraktelig, ved å for eksempel inngå samarbeid med Institutt for Samfunnsforskning (ISF), og å ansette nye forskere, analytikere og forskningsassistenter. Dette har bidratt til økt kunnskap om smittesituasjonen og om forklaringer på overrepresentasjonen, noe som har påvirket både tiltaksutformingen og det offentlige ordskiftet.
Rapporten er skrevet som en antologi, der hver tekst skal kunne leses og stå for seg selv. Forfatterne i hver tekst, samt redaktør av rapporten, er ansvarlige for det som kommer frem i teksten. Arbeidet har overordnet vært ledet av Thor Indseth. Delen som omhandler kvantitativ evaluering av tiltak har vært ledet av Atle Fretheim, og arbeidet med den kvalitative delen har fra FHI vært ledet av Abdi Gele (innvandrerbefolkningene) og Rojan Tordhol Ezzati (kommune og smitterspore). Jan-Paul Brekke har ledet arbeidet fra ISFs side.
Mange kan takkes, men vi ønsker å rette en særskilt oppmerksomhet til Gutorm Høgåsen og Anja Schou Lindman for ekstraordinært arbeid med etablering og drift av FHIs beredskapsregister, BeredtC19, som mange av analysene er basert på.
Kjetil Telle, desember 2021
Områdedirektør (fung.), Område for helsetjenester
[1] Oppdragsgiver var integreringsavdelingen i Kunnskapsdepartementet (KD). Etter regjeringsskifte 2021 ble integreringsfeltet flyttet til Arbeids og sosialdepartementet (ASD). Denne rapporten er derfor overlevert ASD.
