Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Koronaatferd og landbakgrunn i fire fylker»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Koronaatferd og landbakgrunn i fire fylker

Rapport

Koronaatferd og landbakgrunn i fire fylker

Publisert

Etterlevelse og holdninger til offisielle smittevernråd, opplevd engstelse, psykiske plager og endringer i sosiale kontakter etter landbakgrunn. Resultater fra undersøkelser i fire fylker under koronapandemien.

Etterlevelse og holdninger til offisielle smittevernråd, opplevd engstelse, psykiske plager og endringer i sosiale kontakter etter landbakgrunn. Resultater fra undersøkelser i fire fylker under koronapandemien.


Om rapporten

  • Utgitt: 11.05.2021
  • Av: Folkehelseinstituttet

Hovedbudskap

  • Analyser presentert i denne rapporten viser at selvrapportert koronarelatert atferd kan deles inn i to brede grupper: (i) Koronahygiene og (ii) Sosial distanse.
  • En inndeling av land for å beskrive innvandreres landbakgrunn basert på Verdensbankens gruppering av land etter inntektsnivå ble funnet mest hensiktsmessig å benytte i dette materialet. Dette fordi de alternative måtene å dele inn land på ikke gav vesentlig ekstra informasjon og fordi Verdensbankens
    inndeling gir færre og større grupper og dermed mer presise estimater.
  • De som var født i lav- eller middelinntektsland rapporterte gjennomsnittlig en bedre koronahygiene enn de som var født i Vest-Europa eller rike land utenom Vest-Europa. Lav deltakelse blant de som er født i lav- og middelinntektsland gjør at vi ikke uten videre kan generalisere ut over det foreliggende materialet.
  • Når det gjelder det å holde avstand til andre (sosial distanse), rapporterte de som var født i lav- og middelinntektsland generelt like god etterlevelse som de øvrige gruppene. Lav deltakelse blant de som er født i lav- og middelinntektsland gjør at vi heller ikke her uten videre kan generalisere ut over det foreliggende materialet.
  • På de to enkeltutfallsmålene, «Har latt være å håndhilse eller klemme (andre enn mine nærmeste)» og «Har unngått å ta kollektivtransport», var det imidlertid en klar forskjell i favør av de som kom fra rike land. Blant de som var født i rike land var det høyere andeler som (i) alltid hadde latt være å håndhilse eller klemme (bort sett fra sine nærmeste) og (ii) alltid hadde unngått kollektivtransport.
  • De som hadde en landbakgrunn med høy forekomst av smitte og sykehusinnleggelser (dvs. Afghanistan, Irak, Pakistan, Somalia eller Tyrkia), ble skilt ut som egen gruppe og sammenlignet med de som var født i Norge og hadde norske foreldre. Blant de som var født i Norge og hadde norske foreldre var det høyere andeler som (i) alltid hadde latt være å håndhilse eller klemme (bort sett
    fra sine nærmeste) og (ii) alltid hadde unngått kollektivtransport.
  • Oppslutningen om myndighetenes koronatiltak var høy i alle grupper. Imidlertid var alle de gruppene som hadde en ikke-norsk landbakgrunn mer enige enn de som var født i Norge av norske foreldre i at myndighetene har grepet for sterkt inn med sine koronatiltak. Dette gjaldt også de som hadde en landbakgrunn assosiert med høye smittetall. 
  • I alle grupper ble det rapportert om en økning i bruk av digitale medier, en sterk reduksjon i samvær med andre innendørs (besøk, kaféer, restauranter) og en reduksjon i samvær med andre utendørs. Nedgangen i samvær med andre utendørs var særlig sterkt blant de som kom fra lavinntekts- og
    middelinntektsland.
  • Sammenlignet med de som var født i Norge, Norden eller Vest-Europa, hadde de som var født i lav- eller middelinntektsland høyere skår på «Pessimisme og problemer med nattesøvnen» og på psykiske plager. Det samme gjaldt de som hadde en landbakgrunn assosiert med høye smittetall.
    Selv om analyser av seleksjon internt i materialet ikke gav holdepunkter for seleksjonseffekter, vet vi lite om hvordan en høyere deltakelse ville endret resultatene fra undersøkelsen. Det er nødvendig med nye undersøkelser der en sikrer en mye høyere deltakelse av utenlandsfødte fra mellom- og lavinntektsland før en kan si noe sikrere om koronaatferd og beslektede utfallsmål i disse gruppene.

Sammendrag

Innledning

I rapporter fra Folkehelseinstituttet (Indseth et al, 2020; Indseth et al, 2021a) er det vist at andel smittede av Covid-19 og andel innlagte på sykehus kan variere mye avhengig av landbakgrunn. De som kommer fra Afghanistan, Irak, Pakistan, Somalia eller Tyrkia har spesielt høye smitte- og sykdomsrater. De landene det gjelder tilhører alle kategorien lav eller middelinntektsland etter Verdensbankens inndeling i landgrupper. Det er viktig å undersøke om det finnes forhold og faktorer som kan forklare disse forskjellene.

I den foreliggende rapporten ser vi på forskjeller i koronarelatert atferd og et utvalg av forhold som kan ha sammenheng med atferd etter landbakgrunn. Med koronarelatert atferd mener vi atferd som kan bidra til å redusere risikoen for å bli smittet, for eksempel det å bruke antibakteriell væske når en går inn på en butikk eller unngå å håndhilse eller klemme personer en møter.

Metode

Dataene som analyseres i denne rapporten ble samlet inn i fire fylker i november og desember 2020: Agder, Nordland, Oslo og Vestland. I Agder og Nordland ble det trukket representative utvalg blant de som tidligere hadde deltatt i folkehelseundersøkelser i disse fylkene. I Oslo og Vestland ble det trukket nye, representative utvalg. Av de 58 839 som ble inviterte til delta i undersøkelsen var det 26 039 (42,5 %) som besvarte skjemaet.

Noen av analysene av seleksjon som feilkilde som presenteres i denne rapporten omfatter også de som deltok i korona-undersøkelsene i Agder og Nordland i juni 2020 (n=11 953, 59,2 % av de inviterte). Datainnsamlingen ble gjennomført rent elektronisk ved bruk av et spørreskjema som
inneholdt til sammen 180 enkeltspørsmål.

Resultat

Analyser som presenteres i denne rapporten viser at atferd som har sammenheng med risiko for å bli smittet eller smitte andre kan deles inn i to brede grupper: (i) Koronahygiene og (ii) Sosial distanse. Vi har laget gjennomsnittsskårer for hver av disse to gruppene av atferder. Vi har benyttet tre ulike systemer til inndeling etter landbakgrunn. De er basert på inndelinger som tidligere er benyttet av (i) Det globale sykdomsbyrdesenteret i Seattle (Global Burden of Disease – GBD), (ii) Statistisk sentralbyrå og (iii) Verdensbanken (inndeling etter landenes inntektsnivå). Disse tre inndelingene viste seg å fungere omtrent
like bra. Uansett inndeling i landgrupper ble resultatet at deltakere med landbakgrunn fra Norge, Norden, Vest-Europa og høyinntektsland i andre deler av verden kom ut med lavest gjennomsnittlig skår på «Koronahygiene». Siden Verdensbankens system fanger dette opp på en god måte, og siden deres system gir
færre og dermed større grupper, har vi stort sett benyttet denne inndelingen. For bestemte formål har vi også delt landene inn i enda færre grupper.

Når vi skiller mellom Vest-Europa og de rike land i andre deler av verden på den ene siden og øvrige land på den andre, viser det seg ved analyser på enkeltvariabler at de som var født i land som tilhører den siste gruppen (de ikke-rike landene) kom best ut på de fleste spørsmål som har med Koronahygiene å gjøre. De kom også best ut på de fleste spørsmålene om Sosial distanse. Men her var det to viktige unntak, der de som kom fra Vest-Europa (inkludert Norge og Norden) eller rike land i andre deler av verden hadde høyere andeler som svarte «Alltid» på:

  • Har latt være å håndhilse eller klemme (andre enn mine nærmeste)
  • Har unngått å ta kollektivtransport

Også blant de som var født i ett av de fem landene som er assosiert med høye forekomster av smittede og innleggelse på sykehus (dvs. Afghanistan, Irak, Pakistan, Somalia eller Tyrkia) finner vi lave prosenter som svarte «Alltid» på disse to spørsmålene. Gjennomsnittsskåren for Sosial distanse gir ikke tilsvarende klare og konsistente forskjeller over grupper definert ved landbakgrunn. Dette har sannsynligvis sammenheng
med at enkeltvariablene som inngår gir forskjeller som går i ulike retninger. Egne analyser der vi sammenligner de som er født i Norge og har norske foreldre med de som kommer fra ett av de fem landene som er assosiert med høy forekomst av smitte og sykehusinnleggelser viser at sistnevnte gruppe skåret klart høyere på Koronahygiene og noe høyere på Sosial distanse.

Spørsmålene om bekymringer og engstelse kunne deles inn i to grupper: (i) Bekymringer og engstelse for smitteoverføring og (ii) Pessimisme og problemer med nattesøvnen. Skåren på Bekymringer og engstelse for smitteoverføring var omtrent like høy blant de som var født i lav- og middelinntektsland som blant de som var født i Norge. Skåren på Pessimisme og problemer med nattesøvnen var høyere blant de som var født i lav- og middelinntektslandene enn i noen andre landgrupper. Blant de som var født i ett av de fem landene som er assosiert med høye andeler smittede var gjennomsnittlig skår på «Pessimisme og problemer med nattesøvnen» svært mye høyere enn blant de som var født i Norge med norske foreldre. Forskjellen tilsvarte en Cohens d på 0,83. De skåret også mye høyere enn de som var født i Norge med foreldre som også var født i Norge på psykiske plager (Cohens d=0,79).

Spørsmålene om endringer i sosial kontakt kunne deles inn i tre kategorier: (i) Bruk av telefon og digitale medier (Digital kontakt), (ii) Samvær med andre innendørs og (iii) Samvær med andre utendørs. Naturlig nok rapporterte deltakerne i studien gjennomsnittlig en økning i kontakt gjennom telefon og digitale medier, en sterk nedgang i samvær med andre innendørs og en noe svakere nedgang i samvær med andre utendørs.
Den mest markerte forskjellen på tvers av landgrupper var at de som kom fra lavinntekts eller middelinntektsland hadde en sterkere nedgang i samvær med andre utendørs enn de som kom fra Vest-Europa (inkludert Norge og Norden) og fra høyinntektsland. De som var født i land som er assosiert med høye forekomster av smitte, hadde en litt mindre økning i bruk av telefon og digitale medier, en litt mindre nedgang i sosialt samvær med andre innendørs, men samtidig en noe sterkere nedgang i samvær med andre
utendørs når vi sammenlignet med de som var født i Norge med norske foreldre. 

Spørsmålene om holdninger til myndighetenes innsats kunne deles inn i tre grupper. Tiltakene har vært: (i) For inngripende, (ii) For svake og (iii) Gode (Klare og tydelige, Viktige og nødvendige). Deltakerne i studien hadde stort sett positive holdninger til myndighetenes innsats. Dette gjaldt uansett landbakgrunn. På ett punkt var de som var født i andre land (landbakgrunn gruppert) noe mer kritiske. De mente i litt større grad enn de som var født i Norge at tiltakene har vært for inngripende. Dette gjaldt også de som var
født i de fem landene som var assosiert med høy forekomst av smittede.

Diskusjon

Analysene av dimensjonalitet har vært sentrale i denne studien. Av de til sammen 25 spørsmålene som ble stilt om koronarelatert atferd, kunne 23 plasseres inn i to brede grupper, «Koronahygiene» og «Sosial distanse». Tilsvarende analyser av andre skalaer førte også til at mange enkeltspørsmål kunne reduseres til et mindre antall sumskårer. Noen av disse skalaene kan være aktuelt å benytte i framtidige studier. Noen av dem gjerne i utvidet og forbedret form. I mange av analysene gikk det et skille mellom de som var født i rike land (Vest-Europa og rike land i resten av verden) mot de som var født i middels- og lavinntektsland. Den siste gruppen kom blant annet bedre ut på Koronahygiene. Analyser spesifikt på de som var født i de fem landene som er funnet å ha høye forekomster av smitte og sykehusinnleggelser (Afghanistan, Irak, Pakistan, Somalia eller Tyrkia) gir heller ikke holdepunkter for å anta at dårlig koronahygiene skulle forklare forskjeller i andel smittede. Snarere tvert imot.

Analyser på sosial distanse viser noe av det samme. Skåren er minst like høy eller høyere i lavinntektsland og i middelinntektsland. Her fant vi imidlertid, i analysene av enkeltvariabler, to unntak; å unngå kollektivtrafikk og det å unngå å håndhilse og å klemme på andre enn sine nærmeste. Her var andelene som alltid fulgte rådene lavere blant de som var født i Lav- eller middelinntektsland. Selv om det med å reise kollektivt i spørreskjemaet er formulert som et valg en kan ta, vil det for mange ikke være mulig å
velge. Hvis en har en jobb som krever tilstedeværelse og ikke har andre transportmuligheter enn offentlig kommunikasjon, vil ytre faktorer og omstendigheter være avgjørende.

I analysene av de som kom fra de fem landene med høy smitte/sykehusinnleggelser var skåren på sosial distanse høyere enn blant de som var født i Norge. Dette betyr at de i større grad enn de som var født i Norge rapporterer at de holder avstand. På de samme to leddene som ble nevnt i forrige avsnitt kom de imidlertid ut med prosenter som gir et annet bilde. Lavere andeler rapporterte at de unngår kollektivtrafikk og at de unngår å håndhilse og å klemme på andre enn sine nærmeste.

Vi kan ikke si sikkert om disse forskjellene kan forklare noe av de høye forekomstene av smitte og innleggelser på sykehus for Covid-19 blant de som kommer fra Afghanistan, Irak, Pakistan, Somalia eller Tyrkia. De som ikke var født i Norge, herunder også de som var født i de fem landene med høy forekomst av smittede, mente i større grad enn de norskfødte at inngrepene fra myndighetene har vært for sterke. Dette kan være et utgangspunkt for en diskusjon om inngrepene rammer innvandrergrupper sterkere enn de som er født i Norge. Det kan også tenkes å handle om utilstrekkelig kommunikasjon overfor innvandrergruppene.

De høye skårene på «Pessimisme og problemer med nattesøvnen» knyttet til koronapandemien og på psykiske plager mer generelt kan bety at det er nødvendig å supplere med en helt annen type tiltak enn bare korona-informasjon til noen av gruppene med utenlandsk bakgrunn. Mange har sannsynligvis gode grunner til pessimisme. Flere kan ha mistet jobben og de kan ha venner og kjente som er blitt smittet og syke både i
Norge og i landene de kommer fra. Det bør vurderes om en kan yte mer støtte og hjelp til å mestre en situasjon som for mange kan være psykisk belastende.

En mulig feilkilde i en studie der grupper med ulik landbakgrunn sammenlignes er seleksjon. Hvis de som deltar i studien skiller seg fra de som ikke deltar på utfallsvariablene, kan en få et feil totalbilde. Dersom seleksjonen er sterkere i noen grupper enn i andre grupper definert ved landbakgrunn, kan sammenligningen mellom gruppene bli misvisende. Analyser av seleksjon på det foreliggende materialet viser ingen tendenser til seleksjon i materialet sett under ett eller ulik seleksjon på tvers av landgrupper. Analysene av seleksjon har imidlertid sine begrensninger, siden de bare omfatter de som har deltatt i studien. Vi vet ikke sikkert hvor mye det bildet vi har tegnet ville endret seg dersom vi hadde hatt ett hundre prosents oppslutning om undersøkelsen. Kanskje ville bildet sett nokså annerledes ut. Det er stort behov for undersøkelser som kan
kaste lys over dette.

Konklusjon

Grunnet høyt frafall blant de som var født i lavinntektsland og middelinntektsland, kan vi ikke uten videre generalisere resultatene fra den foreliggende undersøkelsen for disse gruppene ut over det foreliggende materialet. Noen funn er imidlertid lettere å generalisere enn andre. Dette er trolig tilfelle med dimensjonaliteten i skalaer og forskjeller i prevalens på tvers av utfallsmål. Det er vanskeligere å generalisere når det gjelder forskjeller i prevalenser mellom grupper.

Når det gjelder hygiene, kommer de som er født i lav- og middelinntektsland godt ut. Når det gjelder sosial distanse, virket det i første omgang som de kom like bra ut eller minst like bra ut som de som var født i Norge, Norden eller Vest-Europa. Analyser av enkeltvariabler viser et litt annet bilde. De som er født i lav- og middelinntektsland kom mindre gunstig ut på to variabler; det å unngå kollektivtrafikk og det å håndhilse og klemme på andre enn sine nærmeste.

Resultater fra denne studien tyder på at det blant de som kommer fra lav- og middelinntektsland, og ikke minst fra de landene som er assosiert med høy grad av smitte, ikke bare bør møtes med informasjon om hva som er ønskelig atferd for å unngå å bli smittet. Det bør vurderes om disse gruppene også trenger støtte og hjelp til å mestre en situasjon som av noen trolig oppleves som sterkt belastende. At de opplever situasjonen
rundt koronapandemien som belastende, kan også ha med kontekstuelle forhold å gjøre (bosituasjon, jobbsituasjon etc.)