Konsekvenser av covid-19 på barn og unges liv og helse: en hurtigoversikt
Systematisk oversikt
|Publisert
Oppdraget var å kartlegge og hente ut resultater fra studier publisert om covid-19-pandemiens og samfunnsnedstengningens følger for barn og unge. Problemstillingen var: Hva er konsekvensene av covid-19-pandemien på barn og unges liv og helse?
Hovedbudskap
Oppdraget var å kartlegge og hente ut resultater fra studier publisert om covid-19-pandemiens og samfunnsnedstengningens følger for barn og unge. Problemstillingen var: Hva er konsekvensene av covid-19-pandemien på barn og unges liv og helse?
Vi gjennomførte en hurtigoversikt, dvs. en systematisk oversikt utført på kortere tid og med forenklede steg. Vi vurderte ikke studienes risiko for systematiske skjevheter og analyserte ikke data, og vår sammenstilling må derfor betraktes som foreløpig. Vi utførte et systematisk litteratursøk og vurderte 3623 referanser, derav 292 relevante fulltekster. Vi inkluderte 93 unike studier fra OECD-land (11 studier fra Norge og Danmark). Studiene hadde primært samlet data under første nedstengning. Vi kategoriserte studiene i seks hovedtema: familieforhold (n=30), sosial helse (n=20), psykisk helse (n=47), bruk av hjelpetjenester (n=3), læring og ut-vikling knyttet til skolegang (n=13) samt kosthold, søvn og fysisk aktivitet (n=18).
Studienes resultater kan tyde på nedgang i registrerte tilfeller av vold mot barn. Videre kan det synes som et overordnet mønster at majoriteten av barn og unge får det litt dårligere på noen livsområder og muligens litt bedre på andre, mens et mindretall (ofte allerede utsatte) får det dårligere på mange livsområder.
Flere studier omfattet mulige grupper av sårbare barn og unge: barn som er utsatt for mishandling i hjemmet, barn med lærevansker/funksjonshemminger, seksuelle minoriteter, etniske minoriteter, barn i familier der belastningene under pandemien er betydelige (vedrørende arbeid, økonomi, sykdom, relasjoner) samt en del unge med psykiske vansker.
