Holdninger til vaksine, og etterlevelse av råd om sosial distansering og hygiene blant innvandrere i forbindelse med koronapandemien
Rapport
|Publisert
Denne rapporten bygger på fire sett spørreundersøkelser. Første del av undersøkelsen ble gjort høsten 2020, før Norge hadde godkjent noen vaksine. Andre del av undersøkelsen ble gjennomført etter Norge hadde begynt å ta i bruk vaksinen og viser en nedgang i vaksinevegring i alle grupper.
Hovedbudskap
Denne rapporten bygger på fire sett spørreundersøkelser. Første del av undersøkelsen ble gjennomført før Norge hadde godkjent noen koronavaksine. Da var det noe høyere usikkerhet og vegring mot koronavaksinasjon blant innvandrere fra Øst-Europa sammenliknet med innvandrere fra andre områder og sammenliknet med befolkningen for øvrig. Også blant innvandrere fra Afrika og vestlige deler av Asia er andelen som vegrer seg eller er usikker noe høyere enn i befolkningen for øvrig. Andelen som vegret seg, var totalt sett minst blant innvandrere fra Øst-Asia. Første del av undersøkelsen ble gjort høsten 2020, før Norge hadde godkjent noen vaksine. Andre del av undersøkelsen ble gjennomført etter Norge hadde begynt å ta i bruk vaksinen og viser en nedgang i vaksinevegring i alle grupper.
Blant dem som vegrer seg mot koronavaksine, følger flertallet ellers vaksineanbefalinger for seg og sine barn, men med til dels stor variasjon mellom landgrupper. I alt tyder dette på at vaksinevegringen vi ser i det vesentlig er skepsis mot en helt ny vaksine.
Blant de spurte var det betydelig grad av støtte til og etterlevelse av råd om sosial distansering og hygiene. Innvandrere var i gjennomsnitt mer positive og hadde høyere selvrapportert etterlevelse til både råd om sosial distansering og hygiene enn befolkningen for øvrig. Forskjellene mellom ulike grupper var små, men personer fra Øst-Asia var noe mer positive og hadde noe høyere selvrapportert etterlevelse både av råd om sosial distansering og hygiene, sammenliknet med øvrige grupper. Selvrapportert etterlevelse av råd om sosial distansering var svakest blant personer fra Vest-Europa og Norden. Selvrapportert etterlevelse av råd om hygiene var svakest blant ikke-innvandrere.
Holdninger til vaksiner er ikke assosiert med smitteverntiltak, som etterlevelse av råd om hygiene og sosial distansering.
Fordi undersøkelsene har vært nettbasert og kun har vært tilgjengelig på norsk er det knyttet stor usikkert til om resultatene er representative for innvandrere i Norge som helhet. Deltakelse krever både Bank-ID innlogging og relativt gode språkferdigheter i norsk. Det er derfor sannsynlig at innvandrere som er godt integrert er bedre representert enn andre innvandrere. De kan likevel gi en viss indikasjon på holdninger til vaksine, sosial distansering og hygieneråd.
Sammendrag
Innledning
Innvandrere i Norge har, sammenliknet med resten av befolkningen, vært særlig hardt rammet av pandemien og er betydelig overrepresentert både i form av påvist smitte og antall innleggelser. Informasjon om smittevernadferd og holdninger til tiltak og koronavaksine i disse gruppene er derfor viktig for å kunne målrette effektive tiltak.
Metode
Opplysninger fra fire utvalgsundersøkelser, perioden september 2020-februar 2021 er grunnlag for analysene. Undersøkelsene er nettbaserte og gjennomført på norsk. Utvalg er trukket fra folkeregisteret og kontaktinformasjon fra kontakt og reservasjonsregisteret.
Resultat
Holdninger til koronavaksine varierer mellom landgrupper. Personer født Øst-Europa, Vest-Asia og Afrika har til dels betydelig lavere vaksinevillighet en øvrige landgrupper og personer født i Norge med norske foreldre. Forskjellene kan i liten grad forklares med for eksempel botid, utdannelse, kontakt med nordmenn, m.m. Det er en betydelig økning i vaksinevillighet etter at vaksinasjonen har startet. Smittevernatferd er like god eller bedre i de ulike landgrupper sett opp mot majoritetsbefolkningen.
Diskusjon
Vi regner med at utvalget ikke er representativt for innvandrerbefolkningene som helhet. Deltakelse krever både relativt gode norskkunnskaper og pålogging med Bank -ID. I den grad estimatene er skjeve, antar vi at skjevheten heller mot en underestimer av forskjeller mellom ulike landgrupper og majoritetsbefolkningen. Mål på koronahygiene og sosial distansering viser at de ulike landgrupper i like stor, eller større grad, enn majoritetsbefolkningen, tar pandemien på alvor. At de som vegrer seg for koronavaksine stort sett ellers følger råd om vaksinering viser at skepsisen mot koronavaksine sannsynligvis er en skepsis mot en helt ny vaksine med begrenset erfaringsgrunnlag.
Konklusjon
Myndigheter/helsetjenester med ansvar for vaksinasjon bør være oppmerksom på at det kan være reelle forskjeller i holdninger til koronavaksine basert på landbakgrunn. Årsaker til disse forskjellene er ikke forklart, og i den grad man ønsker å påvirke ulike deler av befolkningen med tanke på å øke vaksineopptaket, bør videre undersøkelser gjøres.
