Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge - Rapport for 2019 og 2020»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge - Rapport for 2019 og 2020

Rapport

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge - Rapport for 2019 og 2020

Publisert

Barnevaksinasjonsprogrammet er et sentralt virkemiddel for å forebygge smittsomme sykdommer i befolkningen og hindre alvorlig sykdom og død både i barndommen og senere i livet. Denne rapporten beskriver det nasjonale barnevaksinasjons¬programmet i 2019 og 2020, meldte tilfeller av sykdommene vi vaksinerer mot, hvilke vaksiner som ble brukt og meldte bivirkninger av disse.

Forsidebilde-bvp.JPG

Barnevaksinasjonsprogrammet er et sentralt virkemiddel for å forebygge smittsomme sykdommer i befolkningen og hindre alvorlig sykdom og død både i barndommen og senere i livet. Denne rapporten beskriver det nasjonale barnevaksinasjons¬programmet i 2019 og 2020, meldte tilfeller av sykdommene vi vaksinerer mot, hvilke vaksiner som ble brukt og meldte bivirkninger av disse.


Om rapporten

  • Utgitt: Juli 2021
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Berild J, Bruun T, Christensen A, Dorenberg DH, Dvergsdal E, Einhaug A, Evensen G, Fenne O, Gibory M, Greve-Isdahl M, Løvlie AL, Mengshoel AT, Nilsen ØJ, Nøkleby H, Olimb MA, Strand KB, Trogstad L, Vestrheim D, Watle SV, Wester AL, Winje BA.

Sammendrag

Barnevaksinasjonsprogrammet 2019-2020

Barnevaksinasjonsprogrammet omfatter en rekke ulike vaksiner som helsemyndighetene anbefaler til barn og unge, og tilbys alle barn og unge som oppholder seg i Norge. I 2019 og 2020 ble vaksiner mot 12 sykdommer tilbudt alle barn: Rotavirussykdom, difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Haemophilus influenzae type b (Hib)-infeksjon, hepatitt B, pneumokokksykdom, meslinger, kusma, røde hunder og humant papillomavirus (HPV). Barn i definerte risikogrupper ble i tillegg tilbudt vaksine mot tuberkulose (BCG). Den eneste endringen i vaksinasjonsprogrammet i disse to årene, er at for tidlig fødte barn, født før svangerskapsuke 32, siden 1.mai 2019 har fått tilbud om en ekstra dose seksvalent vaksine[1] ved alder 6-8 uker for å redusere risiko for alvorlig forløp av kikhoste.

Det er en høy og stabil oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, og særlig under covid-19 pandemien i 2020 har programmet og systemet for å gi barnevaksiner vist seg å være robust. Mens andre land har meldt at pandemien har utfordret mulighet til å gjennomføre barnevaksinasjoner, hadde Norge en like høy vaksinasjonsdekning som tidligere år. Under den første smittebølgen våren 2020 var det en midlertidig nedgang i vaksinasjonsaktivitet for vaksiner som gis i skolehelsetjenesten, og særlig andre dose HPV-vaksine som gis på våren. Dette ble imidlertid innhentet da skolene gjenåpnet i mai og juni 2020 med en stor innsats fra helsesykepleiere landet rundt.  Det er generelt lav forekomst av sykdommene vi vaksinerer mot, som viser effekten av et vaksinasjonsprogram med høy oppslutning.

Det er en nedgang i antall meldte bivirkninger i 2019 og 2020. Meldte mistenkte bivirkninger gir ikke grunn til å endre gjeldende anbefalinger for vaksiner som benyttes i barnevaksinasjonsprogrammet.   

Pandemiåret 2020 og tiden fremover

Nedstenging av samfunnet under koronapandemien har gitt en nedgang i alle smittsomme sykdommer vi vaksinerer mot i barnevaksinasjonsprogrammet, i tillegg til at barneavdelinger rapporterer om nedgang også av andre vanlige infeksjoner som barn får. Å ha lav terskel for å holde seg hjemme når man er syk selv ved milde symptomer, god hånd- og hostehygiene og kontaktreduserende tiltak er godt smittevern, selv om særlig det siste også har negative sider.

Konsekvensene av mindre smitte for nær alle infeksjoner som rammer barn, er at vi har fått lite naturlig boostring og jevn fordeling av infeksjoner, og risikerer at det vil kunne bli mer infeksjoner blant barn når samfunnet gjenåpner. Det er allerede rapportert en sterk økning av for eksempel RS-virus infeksjoner hos spedbarn og småbarn i deler av Australia og New York. Det er modelleringer som tilsier vi kan komme til å se det samme for influensa hos barn.

Det kan også forventes at dette kan skje for vaksineforebyggbare infeksjoner som meslinger og kikhoste. Norge har klart å holde en høy vaksinasjonsdekning gjennom pandemien, men vi må være forberedt på flere importtilfeller når grensene åpnes igjen. For kikhoste er situasjonen litt annerledes, da vaksinen gir kortere beskyttelse samtidig som det er de minste barna i alder før første vaksinedose som er mest utsatt for alvorlig sykdom. De kan få passiv beskyttelse ved at den gravide kvinnen vaksineres i svangerskapet, og overfører antistoffer til barnet før fødsel. Det er vist at maternell vaksinasjon mot kikhoste beskytter spedbarn mot alvorlig infeksjon i minst de første tre levemåneder. Land som ikke har tilbud om slik vaksinasjon, vurderer nå å innføre dette for å være i forkant av en eventuell infeksjonsbølge. Norge utredet dette i 2019, og på det tidspunktet var det ikke aktuelt å innføre på bakgrunn av den epidemiologiske situasjonen. Hvis forekomsten av kikhoste hos større barn og voksne øker i 2021 og 2022, kan imidlertid dette endres, og vi må på nytt vurdere om slik vaksinasjon bør inkluderes som en utvidet del av barnevaksinasjonsprogrammet.

[1] Seksvalent vaksine = vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, hepatitt B og Hib