Årsrapport 2020 - Overvåkning av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer
Rapport
|Publisert
I 2020 var det en nedgang for de aller fleste infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr og er meldingspliktige til MSIS. Størst nedgang så vi for campylobacteriose, salmonellose, EHEC, hepatitt A, legionellose og giardiasis.
Sammendrag
I 2020 var det en nedgang for de aller fleste infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr og er meldingspliktige til MSIS. Størst nedgang så vi for campylobacteriose, salmonellose, EHEC, hepatitt A, legionellose og giardiasis. Nedgangen skyldes hovedsakelig langt færre utenlandssmittede, men også smitteverntiltak i samfunnet som følge av covid-19-pandemien har sannsynligvis hatt betydning. Samtidig med nedgangen i antall tilfeller smittet i utlandet var det en økning i antall innenlandssmittede for blant annet cryptosporidiose, campylobacteriose og yersiniose. Det totale antallet meldte tilfeller av vektorbårne sykdommer gikk ned i 2020 sammenlignet med 2019. Det var færre meldte tilfeller av malaria og denguefeber, antall meldte tilfeller med Lyme borreliose var relativt stabilt sammenlignet med de forutgående årene, mens det var en økning i antall meldte tilfeller av skogflåttencefalitt.
Selv om antall meldte tilfeller av campylobacteriose gikk ned totalt sett, økte antall innenlandssmittede sammenliknet med tidligere år. Også andelen innlagt på sykehus økte i 2020. En mulig forklaring kan være at færre oppsøkte lege på grunn av covid-19 pandemien, slik at kun de med de alvorligste/ langvarige symptomer ble diagnostisert.
Antall innenlandssmittede for Cryptosporidium økte i 2020. En del av forklaringen for økningen vi ser i innenlandssmitte for både Campylobacter og Cryptosporidium kan være at mange tilbragte sommeren 2020 i Norge og i norsk natur på grunn av reiserestriksjoner i forbindelse med covid-19 pandemien. Dette kan ha økt bruken av vann med dårlig kvalitet i utmark og på hytter, samt gitt økt kontakt med husdyr som kyr, kalver, lam og killinger.
Av det totale antallet EHEC tilfeller i 2020 ble 25 % og 15 % klassifisert henholdsvis som mistenkt høyvirulent og høyvirulente EHEC, mens 60 % ble klassifisert med lavvirulente varianter av EHEC. Andelen EHEC-tilfeller klassifisert som høyvirulent og mistenkt høyvirulent gikk ned i 2020 (40 %) sammenliknet med 2019 (49 %).
I toppåret 2019 ble det meldt om 183 tilfeller med tularemi hvor de fleste ble smittet i august og insektstikk var rapportert som vanligste smittevei. I 2020 var det et mer typisk bilde for tularemi, både når det gjelder antall tilfeller (99) og med flest tilfeller rapportert i høstmånedene. Mistenkt smittekilde var oftest kontakt med smittet hare eller insekt, etterfulgt av vann fra naturen og inhalasjon av støv med f.eks. gnageravføring.
Det totale antallet meldte tilfeller av vektorbårne sykdommer gikk ned i 2020 sammenlignet med 2019. Antall meldte tilfeller av malaria og denguefeber var langt lavere i 2020 sammenlignet med 2019 (-76 % og -74 %). Nedgangen skyldes mest sannsynlig mindre reiseaktivitet som følge av covid-19-pandemien. Blant andre eksotiske vektorbårne sykdommer var det ingen meldte tilfeller av zikafeber, gulfeber, Japansk encefalitt eller vestnilfeber i 2020.
Antall meldte tilfeller med Lyme borreliose var relativt stabilt sammenlignet med de forutgående årene, mens det var en økning i antall meldte tilfeller av skogflåttencefalitt. Antallet meldte tilfeller av skogflåttencefalitt for 2018, 2019 og 2020 representerer en økning sammenlignet med forutgående år, og antall meldte tilfeller i 2020 representerer en foreløpig topp i antall registrerte tilfeller.
