Forskingsresultater fra prosjektet Sosiale forhold og helse: En tvillingstudie
Artikkel
|Publisert
Hvordan blir vårt sosiale liv påvirket av gener og miljøfaktorer? På denne siden kan du lese om noen av resultatene fra studien.
I 2014-2015 inviterte vi mer enn fem tusen tvillingpar født i perioden 1935 – 1974 til å delta i studien. Formålet var å undersøke hvordan vårt sosiale liv påvirkes av gener og miljøfaktorer og hvilke følger det får for vår helse og livskvalitet.
Tvillingstudier er spesielt egnet for denne type problemstillinger. Spørreskjemaet inneholdt mange spørsmål om fysisk og psykisk helse, selvopplevd stress og velvære, og forholdet til tvilling, annen familie, venner og annet sosialt nettverk.
Omtrent halvparten svarte på det tilsendte skjemaet, og som vanlig var det litt bedre respons fra eneggede enn fra toeggede tvillinger og litt høyere svarprosent fra kvinner enn fra menn. I nesten 2000 par svarte begge tvillingene på skjemaet. Gjennomsnittsalderen for de som deltok, var 61,5 år.
Hovedfunn
Eldre tvillinger hadde flere symptomer på depresjon og oppga at de hadde mindre sosialt nettverk enn de yngre. Økt alder ga større opplevelse av samfølelse med familien og lavere påkjenning fra familiemedlemmer. Samtidig avtok støtten fra venner noe med alderen.
Våre resultater viste også at menn hadde flere sosiale roller og var en del av et høyere antall sosiale nettverk enn kvinner. Kvinner rapporterte både høyere nivå av depresjon og stressopplevelser enn menn, men også høyere grad av støtte fra familie og venner - unntatt fra ektefellen, der menn opplevde mest støtte.
Du kan lese en mer detaljert beskrivelse i den vitenskapelige artikkelen:
Videre analyser av datamaterialet
Vi analyserer fremdeles de innsamlede dataene, og foreløpig har vi hatt størst fokus på opplevelsen av sosial støtte og påkjenning fra nærmeste familie og venner.
Når vi sammenlikner likhet mellom tvillinger fra eneggede og toeggede par, kan vi undersøke i hvilken grad forskjell i opplevelse av støtte og påkjenning i nære relasjoner skyldes genetiske eller miljømessige faktorer. Våre resultater viste at genetiske forskjeller mellom individer bidrar vesentlig til hvordan vi opplever sosial støtte og påkjenning. Vi viste også at felles familiefaktorer (gener og familiemiljø) er viktig for hvordan tvillingene opplever forholdet til sin tvillingbror eller -søster. Du kan lese om mer om våre funn i den vitenskapelige artikkelen:
Sammenheng mellom stress og irritabel tarmsyndrom (IBS)
I et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Sykehuset i Vestfold undersøkte vi også sammenhengen mellom sosiale stressfaktorer i nære relasjoner og utvikling av irritabel tarmsyndrom (IBS). IBS er en kronisk funksjonell tarmlidelse som rammer 10 - 15% av befolkningen. Diagnosen baseres på selvrapporterte symptomer, som var inkludert i spørreskjemaet. Disse symptomene er en kombinasjon av magesmerter og diare og/eller forstoppelse som ofte medfører sosial isolasjon, hyppige legekonsultasjoner og høyt sykefravær. I likhet med andre kroniske sykdommer, både fysiske og psykiske, er IBS assosiert med dårlig livskvalitet.
Årsaken til IBS er uklar, men vi vet at mekanismer som involverer samspill mellom økt følsomhet i tarmen og unormal tarmaktivitet, har betydning for IBS. Bakterielle tarminfeksjoner og traumatiske hendelser, spesielt tidlig i livet, er viktige risikofaktorer for utvikling av IBS fordi de trigger «stressresponsen» i signal- systemet mellom hjerne og tarm.
Vår studie viste en sammenheng mellom opplevelse av stress eller støtte i nære relasjoner og risikoen for å utvikle IBS. Det ser ut til at dette skyldes felles gener, og at det er de samme genetiske effektene som bidrar både til utvikling av IBS og til opplevelse av sosialt stress. Likevel har ytre miljøfaktorer som kosthold og infeksjoner større betydning enn genene for den totale risikoen for å få irritabel tarm. Disse resultatene er publisert i den vitenskapelige artikkelen:
- How are perceptions of social strain and low support related to Irritable Bowel Syndrome?—A Norwegian twin study (onlinelibrary.wiley.com)
Hovedhensikten med den opprinnelige studien var å undersøke om sosial støtte i nære relasjoner kan redusere den arvelige sårbarheten for kroniske sykdommer som for eksempel IBS. Det var dessverre for få tvillinger som deltok i denne studien i 2014-2015, til å gi svar på dette spørsmålet. Derfor sender vi nå ut et nytt spørreskjema som er forenklet og med noen nye spørsmål til alle tvillinger som er registrert i tvillingregisteret. Vi håper at materialet fra det utvidede prosjektet: «Sosiale forhold og helse: En tvillingstudie» vil gi økt kunnskap om hva som påvirker vårt sosiale liv og betydningen det kan ha for utvikling av en rekke kroniske sykdommer, senere i livet.
