10 ting du bør vite om spesifikke språkvansker
Artikkel
|Oppdatert
Spesifikke språkvansker (SSV) har vært aktivt studert i mer enn 40 år. Språk er det område som foreldre hyppigst bekymrer seg for når barnet vokser og utvikler seg.
Vanskene en finner ved spesifikke språkvansker kan ikke knyttes til noen åpenbare årsaker, som for eksempel hørselstap eller lav IQ. Vanskene kan observeres hos små barn, og kan vedvare inn i voksen alder.
Selv om årsakene er ukjente, fokuserer aktuell forskning på mulige arvelige faktorer. Tidlig identifisering og intervensjon anses som den beste kliniske praksis for å minimere mulig risiko for senere faglige vansker i skolen.
"TOPP 10 ting du bør vite" er skrevet av Joy Simpson i samarbeid med Mabel L. Rice, en internasjonal ekspert på språkvansker hos barn. Dr. Rice er Fred og Virginia Merrill Distinguished Professor for Advanced Studies ved University of Kansas. Spørsmål kan rettes til Merrill Center på merrillcenter@ku.edu.
1. Spesifikke språkvansker er overraskende vanlig og går under mange navn
SSV er bare ett av mange kommunikasjonsproblemer som i USA påvirker mer enn 1 millioner elever i offentlige skoler. Hvis barnet ditt er blitt vurdert av en logoped, har du kanskje hørt andre navn: språklig utviklingsforstyrrelser, språkforsinkelse eller utviklingsmessig dysfasi. Spesifikke språkvansker er den presise betegnelsen på diagnosen: En riktig diagnose gjør det lettere å framskaffe kunnskap (forskning) om hvordan en kan hjelpe barna å vokse og lære.
SSV er vanligere enn du kanskje tror. Forskning de siste ti årene har gitt mer presise anslag på hvor mange barn som har SSV. Vi vet nå at det kan være så mange som mellom syv og åtte prosent av alle barnehagebarn (forskning fra USA). Til sammenlikning så finner en Down syndrom eller autisme hos færre enn én prosent av alle femåringer.
2. Sen taleutvikling kan være tegn på en funksjonsvanske
Fra toårsalder og videre gjennom tredje og fjerde leveår, er det bemerkelsesverdig mange måter et barn kan formidler til voksne hva de trenger. Selv om ikke alle ordene høres riktige ut, vil et normalt utviklet barn gjøre mange forsøk på å kommunisere og formidle sine ønsker. Små barn stiller mange spørsmål – ofte utmattende for foreldre og omsorgspersoner. Barn som derimot ikke stiller spørsmål, og ikke forteller voksne hva de vil, kan muligens ha en kommunikasjonsforstyrrelse.
Barn med SSV produserer ofte ikke ord før de er nesten to år gamle. I en alder av tre år kan de kanskje snakke, men blir ofte ikke forstått. Ettersom de vokser vil de fortsatt streve med å lære nye ord, føre en samtale og snakke sammenhengende.
I dag pågår forskning for å avgjøre hvilke barn som ikke vokser av seg dette mønsteret av forsinket tale. Ved fire til femårs alder kan SSV være tegn på en funksjonsnedsettelse som vedvarer gjennom hele skoleløpet.
3. Et barn med SSV har ikke lav IQ eller dårlig hørsel
Vansker med å kommunisere forekommer hos barn som også har andre typer funksjonsnedsettelser, men da er hoveddiagnosen gjerne psykisk utviklingshemning, autisme, hørselstap eller cerebral parese. De fleste barn med SSV skårer innenfor normalområdet for ikke-språklig intelligens. De har ikke et hørselstap. Motoriske ferdigheter er vanligvis normalt utviklet, sosial- og emosjonell utvikling samt barnets nevrologiske profil er normal. Spesifikk språkvanske er den primære diagnosen hos barn hvor språket er det eneste området hvor barnet ligger tilbake i sin utvikling.
4. Talevansker er ikke det samme som språkvansker
Et barn med talevansker uttaler ord feil eller stammer. Nyere studier viser at de fleste barn med SSV ikke har talevansker. SSV er en språkvanske. Dette betyr at barnet har problemer med å forstå og bruke ord i setninger. Vanligvis er både evne til å oppfatte språk og å uttrykke seg berørt.
5. En ufullstendig forståelse av verb er en indikator for SSV
Femåringer med SSV høres ut som om de er to år yngre enn de er. Lytt til måten et barn bruker verb på. Typiske feil er å utelate endelser i verbet slik at en ikke kan forstå om det er nåtid eller fortid barnet snakker om. For eksempel så sier barnet ”Hun ri hesten" i stedet for å si "Hun rir hesten" eller barnet sier ”Vi gå butikken” i stedet for å si ”Vi gikk til butikken”. En konsekvens av dette blir at barn med SSV ikke greier å formidle korrekt at en handling er fullført: De sier "Hun gå til huset mitt i går" i stedet for "Hun gikk til huset mitt."
6. Lesing og læring blir påvirket av SSV
I skolealder vil SSV påvirke barnets akademiske prestasjoner, spesielt hvis barnet ikke har mottatt spesialpedagogiske tiltak. Mellom 40 og 75 prosent av barn med slike språkvansker vil også ha vansker med å lære å lese.
7. SSV kan diagnostiseres presist og nøyaktig
I de siste tiårene har forskere dokumentert hvordan SSV framstår. Klinisk praksis er nå i ferd med å fange opp disse fremskrittene som er vist i forskningen. Tidligere var det vanlig at SSV heller ble oppfattet som en generell enn en spesifikk språkforsinkelse. Dermed ble det ikke rettet tiltak spesifikt inn mot de vanskene en finner.
I 2001 publiserte amerikanske ”The Psychological Corporation” en omfattende test for SSV. "Rice/Wexler Test of Early Grammatical Impairment",er basert på forskning finansiert av det nasjonale folkehelseinstituttet i USA, utført ved Kansas Universitet og Teknologisk institutt ved Massachusetts. Logopeder og førskolelærere i USA kan nå bruke denne testen på engelskspråklige barn som er mellom tre og åtte år. (Se hjemmesiden til Professor Mabel Rice for mer informasjon)
8. Tilstanden kan ha genetiske komponenter
Det genetiske opphavet til SSV er ennå ikke påvist, men studier viser at 50 til 70 prosent av alle barn med SSV har minst ett annet familiemedlem med samme vanske. Mange forskere undersøker nå tvillinger for å finne hvordan gener er involvert. I 2001 fant engelske forskere at et spesifikt kromosom var tilstede hos 15 av 37 medlemmer av en familie som hadde en alvorlige tale- og språkvanske.
9. Vanskens natur begrenser barns eksponering for språk
Barn med SSV trenger ekstra muligheter til å snakke og å lytte, men på grunn av sine vansker får de som regel færre sjanser. Barn er nysgjerrige og fra tidlig alder stiller de spørsmål om og om igjen ettersom de ser, berører og opplever verden. De voksne rundt barnet svarer og tilbyr ved dette barnet et ordforråd samt regler for oppbygging av setninger (grammatikk) i et naturlig og spontant læringsformat. Et barn med SSV kan ha vansker med å spørre ”Liker du is?” og sier heller ”Du liker is?” Slik sett blir det lett misforståelser. Et barn som gang på gang mislykkes i å formidle sitt budskap, kan til sist gi opp og slutte å prøve. Samhandling med andre barn er spesielt vanskelig fordi barn ofte er mindre støttende og mer utålmodige enn voksne.
10. Tidlig intervensjon kan begynne i løpet av førskolen
Ved femårsalder kan foreldrene få en sikker diagnose, men barn med SSV vil tjene på at læringsmiljøet legges til rette allerede i førskoleårene. Å hjelpe en tre- eller fireåring til å mestre språklige utfordringer vil gi positive opplevelser i barnehagen. Tegn på SSV er tilstede i treårsalderen.
Noen barnehager fokuserer på å stimulere språkutvikling hos barn med ulike typer av funksjonshemninger. Ved å ha mange normalutviklede barn i slike barnegrupper vil disse ubevisst opptre som rollemodeller. Fokus for gruppens aktiviteter kan være rollespill, å lære å dele med hverandre, eller å lære nye ord og øke ordforrådet gjennom tett opplæring fra personalet. Denne type førskoleaktivitet stimulerer samhandling mellom barn og bygger gode språkopplevelser.
Om denne artikkelen
“Top 10 Things you should know about children with Specific Language Impairment” er oversatt til norsk med tillatelse fra Dr. Mabel Rice ved University of Kansas av Synnve Schjølberg, Marika Vartun og Siri S. Helland ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt.
