Senter for genetisk epidemiologi og psykisk helse (PsychGen)
Artikkel
|Publisert
Et tverrfaglig forskningsmiljø for kunnskap om hvordan psykisk helse utvikles og forløper gjennom livet.
Senteret vil øke kunnskapen om hvordan gener og miljø påvirker vår psykiske helse.
Psykiske helseutfordringer fører til en større andel personer med funksjonsnedsettelse enn kreft eller hjertesykdom. En grunn til dette er at de vanligvis inntreffer tidlig i livet, og kan ha store og vedvarende konsekvenser for sosiale relasjoner, læring og deltagelse i utdanning og arbeidsliv.
Til tross for at psykiske helseutfordringer utvikler seg med alder og over tid, er studier ofte avgrenset til spesifikke perioder i livsløpet, som barndom, ungdomstid eller voksen alder. Andre barrierer for kunnskapsfremskritt er at ulike forskningsdisipliner ikke samarbeider, samt bruk av metoder og datakilder som gir begrenset innsikt i årsakssammenhenger. Det er fortsatt mye vi ikke vet om hva som forårsaker psykiske helseutfordringer og hvordan man kan forbedre forløpene for barn, unge og voksne med ulike utfordringer.
PsychGen-senteret vil samle essensiell kompetanse og ressurser på tvers av Folkehelseinstituttet og fagdisipliner. Senteret vil samle internasjonalt ledende kompetanse på avanserte og nyskapende metoder for å utvikle forebyggingsrelevant kunnskap om psykisk helse gjennom livet.
- Senterleder: Alexandra Havdahl
- Medleder: Helga Ask
Senterets fire satsingsområder:
1 Overvåke og beskrive forløp for psykisk helse
Vi vil fylle viktige kunnskapshull om hvordan psykisk helse utvikles og forløper gjennom livsstadier, i ulike sosioøkonomiske grupper og kjønn, og om hvordan forløp henger sammen med diagnoser, bruk og erfaringer med helse- og omsorgstjenester.
2 Identifisere kausale risiko-, og beskyttelses- og motstandsfaktorer
Vi vil identifisere kausalitet og samspill mellom miljømessige og genetiske risiko- og motstandsfaktorer, og i hvilke livsstadier de har effekt på psykisk helse. Vi vet at genetisk predisposisjon utgjør en viktig risikofaktor for å utvikle psykiske helseutfordringer, i et komplekst samspill med miljøfaktorer som bl.a. sosioøkonomisk status, ernæring og kosthold, eksponering for miljøgifter og legemidler, samt psykososiale forhold, spesielt i tidlige faser av hjerneutvikling mens barnet er i livmoren og i barne- og ungdomstid. Vi har også egne prosjekter som ser på hvordan Covid-19 pandemien og tiltakene som fulgte med den hadde konsekvenser for psykisk helse i befolkningen.
3 Utvikle verktøy for predikasjon
Senteret vil utvikle prediksjonsmodeller med potensielt stror nytteverdi for psykisk helsefremmende og forebyggende innsats. Eksisterende prediksjonsmodeller for psykisk helse har vist liten forebyggingsverdi og mangler informasjon om genetiske og familiefaktorer og innlemmer sjelden motstandsfaktorer i tillegg til risikofaktorer.
4 Oversette og kommunisere
Senteret har fokus på brukermedvirkning, kommunikasjon og oversetting av forebyggingsrelevant kunnskap til klinisk nytteverdi.
Nasjonale samarbeidspartnere:
- Lovisenberg Diakonale Sykehus
- MoBa - Den norske mor, far og barn-undersøkelsen
- NORMENT - Norsk senter for forskning på mentale lidelser
- PROMENTA - Tverrfaglig forskningssenter med fokus på psykisk helse, rusbruk og livskvalitet
- NTNU
- NETMENT - Regionalt forskningsnettverk for mental helse
Internasjonale samarbeidspartnere
- University of Bristol -George Davey Smith
- Uni College London -J.B. Pingault
- Birkbeck, Uni of London -Angelica Ronald
- University of North Carolina -Cindy Bulik
- Queensland Uni., AU -David Evans
- University of Iceland -Unnur Valdimarsdottir
- Aarhus Univ. -A. Børglum
