Forskningsfunn fra PsychGen
Artikkel
|Publisert
Her legger vi ut korte sammendrag av forskningsartikler som vi har bidratt med.
COVID-19-karantene og psykisk helse blant voksne (2025)
Forskere fra Norge og Island har nylig publisert en ny studie i BMC Medicine som ser på hvordan COVID-19-karantene henger sammen med psykisk helse, også i flere måneder etter karantenetidspunkt. Forskningen, ledet av Li Lu fra Universitetet i Oslo og PsychGen, analyserte data fra 105 344 deltakere på tvers av tre longitudinale kohorter i Norge og Island.
Studien fant at personer som hadde vært i karantene under pandemien hadde høyere forekomst av depresjon og angst, med disse tilstandene definert som å score 10 eller mer på henholdsvis PHQ-9 og GAD-7 screeningverktøyene. Varigheten på karantene var assosiert med økte psykiske symptomer i en dose-respons sammenheng. De som var i karantene i mer enn 4 uker hadde 72 % høyere forekomst av depresjon og 76 % høyere forekomst av angst sammenlignet med de som ikke hadde vært i karantene.
Den longitudinale analysen, med gjennomsnittlig oppfølgingstid på 20,5 måneder, bekreftet at disse effektene vedvarte over tid. Assosiasjonen mellom karantene og depresjon var sterkere blant kvinner, personer i alderen 35-64 år, og de uten COVID-19-infeksjon.
Dette forskningsarbeidet stemmer overens med PsychGen-senterets mål om å forstå hvordan miljøfaktorer, som karantene under pandemien, påvirker psykiske helseutfall. Ved å undersøke hvordan disse stressfaktorene påvirker ulike befolkningsgrupper, gir studien verdifull innsikt i utvikling av målrettede tiltak for å støtte psykisk velvære under fremtidige helsekriser.
Styrker: Studiens store utvalg på tvers av flere kohorter, longitudinelle design og bruk av validerte verktøy for måling av psykiske symptomer.
Begrensninger: Studien baserte seg på selvrapporterte data, som kan være utsatt for målefeil. I tillegg hadde kohortene ulik demografisk sammensetning, og generaliserbarheten til andre befolkningsgrupper kan være begrenset.
Les hele artikkelen: Wang, Y., Ebrahimi, O.V. et al. Long-term psychological effects of COVID-19-related quarantine: an observational study of three cohorts in Norway and Iceland. BMC Med 23, 519 (2025). https://doi.org/10.1186/s12916-025-04349-8
Identifisering av ulike former for fødselsdepresjon (2025)
Forskere har identifisert ulike undergrupper av fødselsdepresjon i en stor norsk studie med 7,859 mødre. Studien, ledet av Anna E. Bauer, brukte avanserte statistiske metoder for å analysere symptommønstre, traumehistorie og andre faktorer som henger sammen med depresjonsutvikling etter fødsel.
Funnene viser at kvinner med fødselsdepresjon kan kategoriseres i ulike grupper basert på symptomenes alvorlighetsgrad, debut-tidspunkt, traumehistorie og fysiske helsefaktorer. For eksempel viste en undergruppe (28 % av deltakerne) alvorlige depresjonssymptomer kombinert med traumehistorie og hadde økt genetisk risiko for flere psykiatriske tilstander. En annen gruppe (10 %) hadde milde symptomer med en beskyttende genetisk profil.
Denne tilnærmingen viser at det er stor variasjon i symptomer og historikk blant mødre som opplever fødselsdepresjon og gir viktig innsikt i sykdommens mangfoldige natur.
Dette forskningsarbeidet passer inn under PsychGen sitt mål om å forstå hvordan gener og miljøfaktorer påvirker psykiske helseforhold gjennom hele livsløpet. Funnene understreker viktigheten av å tilpasse forebygging og behandling av fødselsdepresjon til den enkelte.
Studien baserer seg på et stort antall mødre med selvrapportert fødselsdepresjon. Bruken av selvrapporterte data og den relativt homogene norske befolkningen kan begrense generaliserbarheten av resultatene.
Les hele publikasjonen: Bauer, A.E., Jaholkowski, P., Lu, Y. et al. Identification and validation of postpartum depression subtypes: a population-based cohort study. eClinicalMedicine 89, 2025. https://doi.org/10.1016/j.eclinm.2025.103540