Opptak fra seminaret om "endringer i vår forståelse av autisme de siste fire tiårene"
Artikkel
|Publisert
Foredraget er til minne om Pål Surén, en sentral person innen autismeforskning i Norge. I seminaret presenterer Francesca Happé presenterer syv store endringer i vår forståelse av autisme og Alexandra Havdahl data om trender i autismediagnoser i Norge
Opptak av seminaret
Opppsummering av seminaret
Denne oppsummeringen er laget ved hjelp av Copilot. Den KI-genererte oppsummeringen er gjennomgått og redigert for nøyaktighet og klarhet. Brukere bør likevel se selve seminaret for fullstendige detaljer og kontekst.
Seminaret hedrer minnet til Pål Surén, en sentral skikkelse innen autismeforskning i Norge. Alexandra Havdahl presenterer data om trender i autismediagnoser i Norge. Francesca Happé presenterer syv store endringer i vår forståelse av autisme.
Trender i autismediagnoser i Norge – Alexandra Havdahl, leder for PsychGen-senteret, FHI
Kjerneegenskaper ved autisme
- Utfordringer med kommunikasjon og sosial interaksjon
- Sensoriske sensitivitet
- Fokuserte interesser og faste rutiner
- Stor variasjon i hvordan autisme fremstår, derav begrepet «spektrum»
Diagnosetrender
- Økt forekomst: Fra 1 av 100 i 2010 til 2 av 100 i 2022
- Aldersforskjeller: Diagnoser øker med alder; mange får diagnosen i ungdomsårene eller voksen alder
- Kjønnsforskjeller: Betydelig økning i diagnoser blant jenter 13–17 år
- Sosioøkonomisk og innvandrerbakgrunn: Kraftig økning i førskolealder blant barn fra lavinntektsfamilier og innvandrerbakgrunn
Mulige forklaringer
- Endret forståelse av autisme
- Økt bevissthet, bedre tilgang til tjenester og endringer i diagnostiske praksiser
- Samfunnsfaktorer som høyere foreldrealdre og flere barn som overlever etter komplikasjoner i svangerskap og prematur fødsel
Pål Surén-forelesningen: «Endringer i forståelsen av autisme de siste fire tiårene» – Francesca Happé, professor i kognitiv nevrovitenskap, King’s College London
I. Fra snever til bred definisjon
- 1980-tallet: Autisme ble definert snevert (f.eks. infantil autisme med alvorlig språkvanske)
- I dag: Klinisk diagnose kalt Autism Spectrum Disorder (ASD) inkluderer et bredt spekter av trekk og funksjonsnivåer
- DSM-5 (2013): Tillater samsykelighet (f.eks. autisme + ADHD), som gjenspeiler kompleksitet
II. Fra sjelden til vanlig
- Tidligere: Autisme ble ansett som sjelden (6 per 10 000)
- Nå: Estimert til 1–2 % av befolkningen
- Årsaker: Utvidede kriterier, økt bevissthet og diagnostisk substitusjon (f.eks. erstatter intellektuell funksjonshemming med autisme)
III. Fra mannsdominert til kjønnsinkluderende
- Historisk bias: Autisme ble sett på som overveiende mannlig (forhold opp til 10:1)
- Nåværende forståelse: Mer nøyaktig forhold er nærmere 3:1
- Underdiagnostisering av jenter: Ofte diagnostisert senere, kan ha andre trekk (f.eks. intense, men sosialt typiske interesser)
- Kamuflering: Mange autistiske kvinner skjuler trekk for å passe inn, noe som kan føre til utmattelse og psykiske problemer
IV. Fra barndomstilstand til livsløpsperspektiv
- Autisme er vanligvis livslang; mange voksne er udiagnostisert
- Eldre voksne: Autisme i alderdom er lite forsket på; mange overses av tjenester
- Forskningsgap: Svært få studier om autisme hos eldre
V. Fra syndrom til dimensjonale trekk
- Autistiske trekk er kontinuerlig fordelt i befolkningen
- Genetiskk: Autistiske trekk deler genetiske påvirkninger med diagnostisert autisme
- Implikasjoner: Nyttig for å studere underdiagnostiserte grupper (f.eks. eldre, kvinner)
VI. Fra ren autisme til komplekse presentasjoner
De fleste autistiske personer har samsykelighet:
- Intellektuell funksjonshemming
- Språkforstyrrelser
- ADHD
- Angst, depresjon
- Søvn- og mage-tarm-problemer
- Psykisk helse: Høy forekomst av psykiatrisk innleggelse, spesielt blant autistiske kvinner
- PTSD: Autistiske personer kan være mer sårbare pga. sensorisk sensitivitet og fragmentert minnebehandling
VII. Fra utviklingsforstyrrelse til nevrodiversitet
- Nevrodiversitetsbevegelsen: Autisme er en annen måte å være på, ikke en lidelse som skal kureres
- Sosial modell for funksjonshemming: Utfordringer oppstår fra miljømessig mismatch, ikke iboende mangler
- Implikasjoner: Behov for inkluderende miljøer og tilrettelegging fremfor å «fikse» autistiske personer
Utfordringer og muligheter i autismeforskning
- Inkluderende forskning: Må involvere autistiske personer med ulike støttebehov
- Teknologi: Verktøy som bærbar EEG og øyesporing kan inkludere ikke-verbale deltakere
- Transdiagnostiske tilnærminger: Gjenkjenne overlapp med andre tilstander (f.eks. ADHD)
- Global likhet: Mer forskning trengs i lav- og mellominntektsland
- Utdanning: Økt bruk av evidensbaserte praksiser i skoler
Fremtidige retninger og refleksjoner
- Ulike profiler av autisme: Behov for å skille mellom ulike profiler (f.eks. personer med intellektuell funksjonshemming og minimal tale med høye støttebehov, en gruppe noen ganger kalt «dyp autisme»)
- Diagnose og støtte: Ikke alle autistiske personer trenger samme nivå av støtte; systemer bør reflektere dette
- Deltakende modeller: Forskning og politikk bør samskapes med autistiske personer og deres talspersoner
- Unngå forenklede årsakspåstander: (f.eks. bruk av paracetamol i svangerskapet)
- Korrelasjon er ikke årsakssammenheng: Robust forskning og nyansert kommunikasjon er avgjørende for å unngå stigma og feilinformasjon