Hva lærte vi av pandemien?
Artikkel
|Publisert
Under FHI- og Mental Helse-seminaret «Psykisk helse under press – Hva lærte vi av pandemien?» 24. september 2025 presenterte FHI-forskere fra PsychGen-senteret vårt funn om hvordan pandemien påvirket befolkningens psykiske helse.
Mer psykiske plager blant ungdommer under strengere Covid-19 restriksjoner
Gjennom forskningsprosjektet C-Me har Johanne Hagen Pettersen undersøkt på hvordan pandemien påvirket den psykiske helsen blant ungdom. Ved hjelp av spørreskjemaer i den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) fant hun ut at:
- Ungdommer rapporterte mer psykiske plager i tider med strengere restriksjoner.
- Det å ha vært flere ganger i karantene, hang sammen med mer psykiske plager – spesielt blant de yngste ungdommene og blant de med foreldre med lavere utdannelse.
- Jenter rapporterte mer spiseproblemer under pandemien enn ungdommer før pandemien.
— Vi vet ikke hvorfor det var mer spiseproblemer under pandemien, men ungdommer rapporterte også økt skjermtid, stress, trening og foreldre konflikt pandemien. Dette kan ha bidratt, sier Johanne Pettersen.
De fleste voksne klarte seg bra under pandemien
Et doktorgradsprosjekt fant at de fleste voksne klarte seg bra under pandemien, men at det i noen grupper ble funnet en økning i enkelte angstlidelser, spiseforstyrrelser og selvrapporterte psykiske plager.
Stipendiat Pia Myklebust Johannessen undersøkte om det var en endring i diagnostiserte og selvrapporterte psykiske plager blant voksne. Hun anvendte både data fra Moba-studien og diagnosedata fra nasjonale helseregistre i sin doktorgradsavhandling.
Hun fant:
- En økning i andel førstegangsdiagnoser for OCD og spiseforstyrrelser blant kvinner under pandemien sammenlignet med før.
- En økning i antall ukentlige fastlegekonsultasjoner for angst, PTSD og spiseforstyrrelser blant personer med pre-eksisterende psykiske plager under pandemien sammenlignet med før.
- En økning i selvrapporterte psykiske plager blant mødre under pandemien sammenlignet med før.
— Resultatene viser at det stort sett gikk bra med de aller fleste under pandemien, men at det var noen grupper som opplevde mer psykiske plager. For å øke kunnskapen om hvordan en krise påvirker befolkningens psykiske helse, er det viktig med longitudinelle studier som undersøker langtidseffekter, sier Pia.
Brukermedvirkning er avgjørende
— Helsetjenestebruk er ikke det samme som forekomst av psykiske plager. Dataene kan vise oss mønstre, men de sier ikke hvorfor noen grupper oppsøkte mer hjelp, mens andre, som vi trodde ville gjøre det, faktisk oppsøkte mindre, sier seniorforsker Ingunn Olea Lund som leder PsychGen arbeidsgruppe for medvirkning i forskning.
— Tallene gir oss mye kunnskap, men ikke alltid forklaringene. Når vi involverer brukerstemmer, får vi nye perspektiver som hjelper oss å forstå funnene bedre og gjøre dem mer relevante, både for forskningen og for folk flest. Brukerrepresentanter fra Mental Helse, Mental Helse Ungdom og Helsedirektoratet har fulgt prosjektet hele veien og bidratt med innsikter vi ellers ikke ville hatt, sier Lund.
Joakim Kjennerud fra Mental Helse var tilstede og supplerte:
— Forskningen tyder på at den norske befolkningen var mer resiliente under pandemien enn vi har trodd, selv om enkelte grupper av unge opplevde økte plager. Et særlig viktig poeng i paneldebatten var at vi i langt større grad burde ha involvert unge brukerstemmer i covid-tiltakene.
Seminaret ble arrangert av Folkehelseinstituttet (FHI) og Mental Helse som del av avslutningen på det NFR-finansierte forskningsprosjektet C-Me og i anledning Verdensdagen for psykisk helse 2025.Takk til brukerorganisasjonene som bidro til arrangementet: Mental Helse, Mental Helse Ungdom, Spiseforstyrrelsesforeningen og ADHD Norge.