Uønskede pasienthendelser
FHI har opprettet et prosjekt om uønskede pasienthendelser på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som et forprosjekt til et eventuelt nasjonalt register.
Om prosjektet
-
Prosjektperiode: 18.08.2025 - 31.12.2029
-
Prosjektleder:
- Ylva Helland
-
Prosjektmedarbeidere:
- Kristian Kraft
- Mari Grøsland
- Åsa Karen Ottersted
- Roger Schäffer
- Trygve Bernhardt Moen Haaland
- Prosjektplan: Prosjektbeskrivelse: Uønskede pasienthendelser
Sammendrag
Formål med prosjektet
Ved å få tilgang til uønskede pasienthendelser fra meldesystemene til helseforetakene og enkelte kommuner skal FHI:
- Kartlegge datakvaliteten: Belyse styrker og svakheter ved datakildene for framstilling av statistikk og analyse
- Nasjonal oversikt: Framskaffe informasjon om uønskede pasienthendelser på tvers av helseforetak og noen kommuner
Resultatene fra prosjektet vil gi Helse- og omsorgsdepartementet et bredere grunnlag for beslutningen om det skal etableres et permanent nasjonalt register, og hva det bør og skal inneholde.
Prosjektet er opprettet som en oppfølging av varselutvalgets rapport «Fra varsel til læring og forbedring» (regjeringen.no) og Rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet (helsedirektoratet.no) som ble presentert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027.
FHI jobber tett med en rekke aktører som helseforetakene/sykehusene, de regionale helseforetakene, kommuner, Helsedirektoratet og Helsetilsynet.
Hvilke data inngår i prosjektet?
Hoveddatakildene i prosjektet er opplysninger/data om uønskede pasienthendelser hos helseforetak/sykehus og kommuner. Prosjektet har en utforskende tilnærming og gjør en stegvis utvidelse av datagrunnlaget.
- FHI har pr. nå kun bedt om indirekte identifiserende opplysninger fra meldesystemene til helseforetakene og private ideelle sykehus med avtale, samt enkelte kommuner (dvs. ikke opplysninger om pasienter eller helsepersonell)
- Det innhentes få opplysninger per sak. Eksempler på opplysninger er: dato saken ble registrert, hvor hendelsen skjedde og klassifisering av saken (NOKUP-kodeverket, helsedirektoratet.no)
- FHI vil fortløpende vurdere utvidelse av datagrunnlaget, og kan be om ytterligere opplysninger i et senere steg
- FHI vil også se på muligheten for å legge til data fra helseregistre for å gjøre grundigere vurderinger av datakvaliteten
Hvert steg i prosjektet bygger på innsikt som oppnås underveis i arbeidet med datavask, analyser og dialog med helseforetakene og andre aktører som Helsedirektoratet.
Hvor og hvordan lagres dataene FHI mottar?
FHI vil motta, lagre og analysere dataene i Tjenester for sensitive data (uio.no). Dette er en velfungerende tjeneste, utviklet og driftet av Universitetet i Oslo, som tilbyr analyse, behandling og lagring av data i sikrede omgivelser.
Dataen FHI mottar fra helseforetakene vil slettes 30. juni 2027.
Hva bruker FHI dataene til?
FHI skal gjøre en rekke analyser – av dataene – for å blant annet undersøke:
- Hvordan er kvaliteten på dataene, slik de er i meldesystemenesystemene nå?
- Hvordan fungerer det å lage statistikk og analyse av disse dataene?
- Kan dataene brukes som grunnlag i et eventuelt register, og hvis ikke, hvilke endringer må til for å oppnå god nok kvalitet for et register?
En første vurdering leveres som rapport til Helse- og omsorgsdepartementet i utgangen av 2026.