Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Prosjekt

NUSS-studien: Norsk Ungdoms Sårbarhet for Smittsom hjernehinnebetennelse (prosjektbeskrivelse)

Målet med undersøkelsen er å bidra til å forebygge smittsom hjernehinnebetennelse i befolkningen ved å se på ungdoms sårbarhet for sykdommen.

ungdom
Illustrasjonsfoto. Colourbox.com

En av Folkehelseinstituttets hovedoppgaver er å overvåke immunitet i den norske befolkning mot smittsomme sykdommer som kan forårsake alvorlig sykdom eller utbrudd med alvorlige helsemessige konsekvenser. Målet med NUSS-undersøkelsen er å bidra til å forebygge smittsom hjernehinnebetennelse i befolkningen ved å se på ungdoms sårbarhet for sykdommen.

Smittsom hjernehinnebetennelse kalles også meningokokksykdom fordi den forårsakes av en bakterie som heter meningokokk. Årlig får mellom 20 og 40 personer i Norge smittsom hjernehinnebetennelse. Sykdommen kan være dødelig og 10-20 prosent av de rammede vil få følgetilstander som konsentrasjonsvansker, økt tretthet, hørselsskader og i sjeldne tilfeller tap av lemmer.

Meningokokkbakterien smitter via spytt, for eksempel gjennom kyssing eller deling av flasker og sigaretter. I løpet av livet har de fleste personer hatt meningokokkbakterien i halsen (også kalt bærerskap) flere ganger uten å bli syke. Selv om bærerskap øker risikoen for sykdom, vil det også bidra til at personen etter hvert utvikler naturlig beskyttelse mot meningokokkbakterien ved at det dannes antistoffer. Sykdommen kan forebygges med vaksinasjon.

Hvorfor bare noen få personer som bærer meningokokkbakterien i halsen får smittsom hjernehinnebetennelse er lite kjent, men det er kjent at ungdommer har økt risiko for å være bærere og for å få sykdommen. De siste ti årene har smittsom hjernehinnebetennelse rammet 5-15 ungdommer årlig, flere av disse tilfellene har vært assosiert med russefeiring. I dag anbefales ungdommer til å vaksinere seg kun hvis de er ekstra utsatte for å få smittsom hjernehinnebetennelse, og de fleste som velger å vaksinere seg gjør det stort sett det året de er russ.

Målet med NUSS-undersøkelsen er å bidra til å forebygge smittsom hjernehinnebetennelse i befolkningen. Det er lite kunnskap om hvor stor andel av norske ungdommer som har meningokokkbakterien i halsen og også beskyttende antistoffer i blod og spytt. Ved å kartlegge dette nærmere kan vi få forståelse for hvor stor risiko denne gruppen har for smittsom hjernehinnebetennelse. Denne informasjonen kan vi bruke til å gi bedre råd om hvordan ungdommer kan unngå å bli syke, og for å vurdere om det vil være nyttig å tilby vaksiner mot smittsom hjernehinnebetennelse til alle ungdommer.

Hva undersøkes i NUSS-studien?

1. Bærerskap av meningokokkbakterien i halsen

Ved å ta en penselprøve fra halsen kan vi undersøke hvor stor andel av ungdommer som har meningokokkbakterien i halsen, det vil si er bærere. Ved å undersøke bakteriene nærmere vil vi også kunne si hvilken type meningokokkbakterie det er og om de likner andre typer vi har sett tidligere. Sammen med informasjonen fra det elektroniske spørreskjemaet, kan dette gi oss viktig informasjon om hvilke typer som sirkulerer i Norge, og hvilke faktorer som gir økt risiko for bærerskap.

2. Tilstedeværelse av antistoffer mot meningokokkbakterien i spytt og blod

Når kroppen kommer i kontakt med mikroorganismer som for eksempel bakterier, vil immunforsvaret blant annet danne antistoffer. Disse antistoffene vil kunne gi beskyttelse mot sykdom hvis personen møter på samme bakterie senere. Prøvene som samles inn fra spytt og blod vil undersøkes for spesifikke antistoffer mot meningokokkbakterien og vil kunne si noe om individenes beskyttelse mot smittsom hjernehinnebetennelse. Ved å koble resultatet fra spytt- og blodprøvene med resultater fra halsprøvene vil vi kunne se hvor god beskyttelse ungdommer har mot smittsom hjernehinnebetennelse.

3. Kost-nytte analyse ved innføring av meningokokkvaksine til utvalgte grupper

Når det vurderes om en vaksine skal innlemmes i et vaksinasjonsprogram er det flere faktorer som legges til grunn. Sykdommens alvorlighetsgrad og forekomst er viktige parametre. I tillegg er det nødvendig å beregne av kostnader i forhold til nytte ved vaksinasjon. I NUSS-studien vil vi regne på kostander og gevinster ved vaksinasjon av ungdomsgrupper.

Om prosjektet

Relaterte saker