Maintaining the Functional Capacity of the Workforce (AtWork)
Befolkningsaldringen stiller nye krav til å opprettholde arbeidskapasiteten gjennom livet. Kognitive evner er en nøkkelfaktor for å kunne stå lenger i arbeid, men sammenhengen mellom kognisjon og arbeidsliv er lite utforsket. AtWork-prosjektet undersøker dette forholdet ved hjelp av unike norske data.
Sammendrag
Prosjektperiode: 01.09.2023 - 31.08.2027
Prosjektleder: Professor Asta Kristine Håberg, NTNU og St. Olavs hospital
Prosjektkontakt FHI: Bjørn Atle Sundsback Halse
Finansiering: Norges forskningsråd (NFR)
Akademiske samarbeidspartnere: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Folkehelseinstituttet (FHI), Universitetet i Oslo (UiO), Frischsenteret
Helseinstitusjoner: Diakonhjemmet
Interesseorganisasjoner og offentlige aktører: Landsorganisasjonen i Norge (LO), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), NAV, Senter for lengre arbeidsliv og Mental Helse
Bakgrunn
Norges befolkning blir stadig eldre, og det er avgjørende å forstå hva som skal til for at arbeidstakere kan stå i jobb lenger. Kognitive evner – som hukommelse, prosesseringshastighet og evne til problemløsning – er sentrale for (produktivitet og ) arbeidsdeltakelse. Flere av disse evnene endrer seg i løp av livet: noen svekkes, mens andre styrkes. Likevel vet vi for lite om hvordan kognitiv funksjon samspiller med arbeidslivet over tid, og hvordan strukturelle tiltak og individuelle intervensjoner påvirker dette samspillet.
Mål
Hovedmålet for AtWork er å undersøke hvilken rolle kognitive faktorer har for å ha og beholde arbeidskapasitet gjennom livet. Prosjektet søker å forstå hvordan kognisjon og arbeid gjensidig påvirker hverandre fra tidlig voksenalder til pensjonsalder, og hva som kan gjøres for å opprettholde arbeidsevnen.
Sentrale delmål er å kartlegge hvordan strukturelle tiltak (som pensjonsreformer og endringer i arbeidsmarkedet) påvirker kognisjon og arbeidsdeltakelse, å undersøke effekten av individrettede intervensjoner for tilbakeføring til arbeid, og å identifisere uønskede effekter av tiltak som kan forsterke ulikhet.
Metode og data
Prosjektet benytter et bredt spekter av metoder og datakilder:
Befolkningsbaserte kohortstudier: Data fra Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) kobles med nasjonale registre fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og NAV. Dette gir et unikt grunnlag for å studere kognitive evner, arbeidshistorikk, helse og sosioøkonomiske forhold på individnivå over lang tid.
Kognitive data: Standardiserte nevropsykologiske tester gjennomført i helseundersøkelsene, supplert med kognitive data fra vernepliktstester tilbake til 1950-tallet.
Klinisk intervensjonsstudie: En randomisert kontrollert studie ved Diakonhjemmet undersøker effekten av metakognitiv terapi kombinert med arbeidsfokus for personer som er sykmeldt grunnet depresjon og/eller angst. Studien ser på varig tilbakeføring til arbeid og kognitive faktorers betydning for behandlingsresponsen.
Brukermedvirkning og referansegruppe
En sentral styrke ved prosjektet er den brede referansegruppen som sikrer at forskningen er relevant for arbeidsstakere og arbeidslivet. LO representerer arbeidstakerne, NHO representerer arbeidsgiverne, NAV bringer inn statens perspektiv, og Senter for lengre arbeidsliv bidrar med et bredt nettverk av private og offentlige aktører. Diakonhjemmet representerer helsetjenestene, mens Mental Helse sikrer bruker- og pårørendeperspektivet.
Betydning
AtWork vil gi ny kunnskap om hvordan kognisjon og arbeidsliv henger sammen, og forutsetninger som må være til stede for at folk blir i arbeid lenger. Resultatene vil kunne danne grunnlag for bedre politikkutforming, mer målrettede helsetjenester og tiltak som tar hensyn til kognitive forutsetninger i arbeidslivet.