Hopp til hovedinnhold
FHI logo

Reseptbelagte legemidler og risiko for melanom

Prosjekt

|

Sist endret

I dette prosjektet undersøker vi om noen av de vanligste brukte legemiddelgruppene kan øke risikoen for å få melanom, ved at de påvirke immunforsvaret eller vår følsomhet for UV-stråler.

Bakgrunn 

Melanom er en av de raskest voksende kreftformene i Norge, og siden år 2000 er forekomsten doblet. Forekomsten i Norge er blant de høyeste i verden og vi har den høyeste dødeligheten av denne kreftformen i Europa.

Den viktigste risikofaktoren er intens ultrafiolett (UV) stråling fra sol, og solingsvanene i befolkningen er nok hovedårsaken til den sterkt økende forekomsten. Men, enkelte legemidler kan påvirke immunforsvaret og vår følsomhet for UV-stråling. Derfor kan bruk av slike legemidler også ha betydning for utvikling av melanom. De legemidlene som er aktuelle er immundempende, antidepressive og blodtrykksregulerende legemidler. Antall personer som bruker disse legemidlene er økende og i 2015 var det over 100 000 nordmenn som brukte immundempende legemidler, mens ca. 300 000 brukte antidepressive og 800 000 brukte blodtrykksregulerende legemidler.

Hensikt

Basert på data fra nasjonale registre (Folkeregisteret, Kreftregisteret og Reseptregisteret) undersøker hvorvidt bruk av disse tre legemiddelgruppene øker risikoen for melanom.

Studien gir viktig kunnskap om risikofaktorer for melanom, med betydning for mer målrettet forebygging gjennom identifiseringen av risiko-personer. Resultatene vil også være viktig med hensyn til trygg bruk av legemidler for den enkelte.

Delprosjekt 

En stor Europeisk studie rapporterte i 2012 at depresjon og stress var assosiert med økt forekomst av melanom. Biologiske effekter av depresjon kan promotere kreftutvikling. På den andre siden har laboratoriestudier vist at antidepressiva kan hemme melanom-utvikling. Vår studie er den første observasjonelle studien som har undersøkt sammenhengen mellom bruk av antidepressive legemidler og melanom risiko. Vi fant at høy bruk var assosiert med redusert melanomrisiko for begge kjønn og alle aldersgrupper >50 år. Dette gjaldt alle melanomtyper, lokalt stadium og tumorlokalisasjon på trunkus, arm og ben. Resultatet kan ha minst to forklaringer: 1) Biologiske mekanismer indusert av antidepressiva som hemmer melanomutvikling eller 2) redusert UV-eksponering blant de som bruker disse legemidlene.

Det er kjent organtransplanterte har økt risiko for hudkreft, særlig plateepitelkreft og basalcellekreft. Vi ville undersøke vi hvorvidt alle typer immundempende legemidler var assosiert med risiko for melanom. Vi fant at bruk av immundempende legemidler var assosiert med 50% økt risiko for melanom (alle melanomtyper). Høyest risiko fant vi for legemidler som brukes etter organtransplantasjon (doblet risiko). Vi fant ingen sammenheng for bruk av kortikosteroider. Resultatene indikerer at brukere av immundempende legemidler vil kunne ha nytte av regelmessige hudkontroller og å være særlig forsiktig med soleksponering.

Blodtrykksmedisiner er de hyppigst brukte legemidlene. Enkelte av disse er observert å være assosiert med økt melanomrisiko. I denne studien inkluderte vi alle grupper av blodtrykksregulerende legemidler og fant noe økt melanomrisiko for de fleste grupper av disse legemidlene. Men, likevel ikke så sterke sammenhenger at dette indikerer å være forårsakes økt UV-sensitivitet eller andre mekanismer av legemidlene.

I en Fransk populasjonsbasert kohort fant vi ingen sammenheng mellom bruk av statin og risiko for noen av hudkretformene. Men, resultater fra dette norske materialet indikerer at høye kumulative doser av statin kan redusere risikoen for melanom, særlig melanom i hode/hals regionen. Dette er lovende resultater som kan få klinisk anvendelse, men må verifiseres i andre data.

Les mer om Kreftregisterets forskning på legemidler.

Om prosjektet

Prosjektleder: Trude Eid Robsahm, Kreftregisteret

Prosjektgruppe:

  • Leon Berge, Kreftregisteret 
  • Bettina Andreassen, Kreftregisteret
  • Jo Stenehjem, Kreftregisteret
  • Inger Kristin Larsen, Kreftregisteret
  • Marit B Veierød, Institutt for medisinske basalfag, UiO
  • Øystein Karlstad, forsker, Reseptregisteret, Folkehelseinstituttet
  • Asta Juzeniene, Avd. For strålebiologi, Radiumshospitalet, OUS
  • Ingrid Roscher, Hudavdelingen, Rikshospitalet, OUS
  • Trond Heir, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stess, UiO
  • Adele Green, QIMR Berghofer medical research Institute, Brisbane, Australia

Finansiering: Prosjektet er finansiert som et doktorgradsprosjekt gjenom Helse Sør-øst

REK: Prosjektet er godkjent av Regional komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (Sør-Øst).

Publisert |Sist endret