Livsstilsendringer og fremtidig helse

Bakgrunn

Kreft utvikler seg ofte langsomt. Langvarig eksponering til risikofaktorer betyr mest. Det finnes få studier som viser at det å gjøre sunne endringer i livsstil i voksen alder, kan stoppe eller utsette utvikling av kreft og forhindre tidlig død.

En årsak til manglende bevis er at det finnes få studier hvor deltagere har klart å gjøre langvarige sunne endringer. En annen årsak er at studier ikke har fulgt opp deltagere lenge nok etter eventuelle livsstilsendringer.

I dette prosjektet vil vi se om sunne livsstilsendringer kan forlenge friske leveår ved å følge opp deltagere i ulike befolkningsundersøkelser over lengre tid.

NORCCAP-kohorten

Vi fulgte opp dødelighet hos voksne kvinner og menn etter at deres livsstil ble målt to ganger med tre års mellomrom da de var i 50-årene.

I denne gruppen så vi at de som i løpet av en treårsperiode endret sine vaner fra å ikke oppfylle til å oppfylle nasjonale helseanbefalinger hadde en lavere dødelighet før 67 års alder. Helseanbefalingene baserer seg på røykfrihet, normal kroppsvekt, tilstrekkelig fysisk aktivitet og sunt kosthold. Studien viser at hver enkelt anbefaling som deltagerne endret gav en nedgang i tidlig dødelighet på 21%. Les mer om NORCCAP-kohorten.

Oslo-undersøkelsen

Vi fulgte opp kreftforekomst hos 1200 menn i Oslo-undersøkelsen. Menn i 40-årene ble på 1970-tallet delt i to grupper. En fikk råd om å legge om kostholdet og stumpe røyken for å bedre hjertehelsen, den andre gruppen fikk ingen råd. Gruppen som fikk råd gjorde langvarige sunne endringer i kostholdet.

I løpet av 43 år fikk gruppen som hadde fått livsstilsråd en lavere forekomst av krefttyper som er relatert til livsstil. Blant annet lå antallet med kreft i fordøyelsesorganer lavere. Effekten av livsstilsendringer var synlig ca. 18-25 år etter at de fikk råd. Menn som fikk råd om livsstilsendringer fikk altså flere år uten kreft enn menn som ikke gjorde endringer.

Swedish Women's Lifestyle and Health Study

Vi fulgte opp kreftforekomst hos svenske kvinner etter at deres livsstil ble målt to ganger med 12-års mellomrom i voksen alder. Vi undersøkte om endringer i livsstilsfaktorer er i sammenheng med kreftformer som er relatert til livsstil.

EPIC-studien

I den europeiske EPIC -kohorten har vi undersøkt om endringer i livsstil, målt som «Healthy lifestyle index» (HLI) score er i sammenheng med fremtidig forekomst av tarmkreft og alle livsstilsrelaterte kreftformer samlet. Studien med tarmkreftforekomst viste at det var en forbedring i livsstil var i sammenheng med lavere, og forverring i livsstil var i sammenheng med høyere risiko for tarmkreft. Til og med små forbedringer var betydningsfulle for lavere risiko.

Om prosjektet

Prosjektgruppe KRG: 

• Paula Berstad, forsker
• Edoardo Botteri, forsker
• Geir Hoff, forsker
• Inger Kristin Larsen, forsker

Samarbeidspartnere:

• Øyvind Holme, Sørlandet sykehus Kristiansand og UiO
• Serena Tonstad, OUS
• Thomas de Lange, Sahlgrenska University Hospital-Mölndal, Sverige
• Sven Sandin, Karolinska Institutet, Sverige
• Elisabete Weiderpass, International Agency for Research on Cancer, Frankrike
• Pietro Ferrari, International Agency for Research on Cancer, Frankrike
• Mazda Jenab, International Agency for Research on Cancer, Frankrike
• Torkjel Sandanger, Universitetet I Tromsø