Kvinners holdninger til persontilpasset screening for brystkreft

Bakgrunn  

Mammografiprogrammet inviterer kvinner i alderen 50 til 69 år til mammografiscreening hvert annet år. Målet er å oppdage brystkreft i et tidig stadium og redusere dødeligheten av sykdommen blant kvinner i målgruppen.  

I dag følger alle kvinnene som inviteres til Mammografiprogrammet det samme screeningforløpet. Det vil si at de screenes med samme hyppighet og samme screeningmetode (mammografi), uavhengig av hvilken risiko de har for å utvikle brystkreft.

Denne tilnærmingen, «one-size-fits-all», diskuteres i fagmiljøene fordi et mer persontilpasset screeningforløp, der hyppighet og metode er mer tilpasset den enkelte kvinnes brystkreftrisiko, kan øke fordelene og redusere ulempene ved å delta. For eksempel kan kvinner med høyere risiko for brystkreft enn gjennomsnittet ha nytte av å screenes hyppigere enn hvert annet år eller få ekstra undersøkelser med en annen bildeteknikk, mens kvinner med lavere risiko kan inviteres sjeldnere enn hvert annet år. Informasjon om brystkreft i nær familie, genetikk, mammografisk tetthet og livsstil er eksempler på faktorer som kan benyttes i et persontilpasset screeningprogram for å beregne en kvinnes risiko for å utvikle brystkreft.  

Selv om et mer persontilpasset screeningforløp kan være nyttig for kvinnene og gjøre Mammografiprogrammet mer effektivt, kan det også innebære ulemper. For eksempel kan det å få vite at en har en forhøyet risiko for en alvorlig sykdom som brystkreft være skremmende. Det å få vite at man har lavere risiko enn gjennomsnittet og dermed ikke får invitasjon like ofte som andre i målgruppen, kan også være vanskelig å akseptere for noen. Det er derfor viktig å få kunnskap om hvordan kvinner stiller seg til et mer persontilpasset screeningprogram for brystkreft enn det Mammografiprogrammet er i dag. 

Hensikt 

Målsettingen med denne spørreundersøkelsen er å undersøke kvinners holdninger til persontilpasset screening for brystkreft. Vi vil undersøke holdninger blant kvinner i målgruppen for Mammografiprogrammet, men også blant kvinner som er yngre enn 50 og eldre enn 69 år. 

Spesifikt skal vi undersøke kvinners holdninger til at det innhentes og brukes informasjon om ulike risikofaktorer for brystkreft, som for eksempel deres livsstil og/eller genetisk informasjon fra blod- og spyttprøver.  

Vi vil også undersøke deres holdninger til at informasjonen brukes for å anslå deres brystkreftrisiko med påfølgende tilpasning av screeninghyppighet og -metode, samt hvordan de oppfatter fordeler og ulemper ved et slikt persontilpasset screeningprogram.   

Gjennomføring  

Prosjektet gjennomføres som en spørreundersøkelse blant kvinner i Norge i alderen 45-74 år.  

Vi vil benytte en ekstern leverandør, Ipsos AS og deres Norgespanel, for praktisk gjennomføring av undersøkelsen. Ipsos’ Norgespanel teller totalt ca. 100 000 personer og er et av Norges største undersøkelsespaneler. Norgespanelet driftes i overenstemmelse med ESOMARs anbefalinger og er ISO-sertifisert. Les mer om Norgespanelet.

Spørreskjemaet vil distribueres til alle kvinnelige deltakere i Norgespanelet i alderen 45 til 74 år, i aldersbolker av 5 år. Deltakelse er frivillig. Studien vil inkludere de 500 første respondentene i hver av aldersgruppene, 45-49, 50-54, 55-59, 60-64, 65-69, 70-74 - totalt 3000. De aktuelle paneldeltakerne vil motta og kan besvare undersøkelsen elektronisk via PC, nettbrett eller mobil.  

Når undersøkelsen har nådd ønsket antall respondenter og dataene er kvalitetssikret, vil innsamlingen av data avsluttes. Et anonymisert datasett vil deretter bli overført fra Ipsos til Folkehelseinstituttet (FHI) ved Kreftregisteret for analyse og videre arbeid. 

Datagrunnlaget 

Studien er kun basert på opplysningene som de aktuelle kvinnene i Norgespanelet avgir i spørreundersøkelsen.  

For FHI ved Kreftregisteret vil datagrunnlaget i studien kun være det anonymiserte datasettet som blir tilgjengeliggjort fra Ipsos. 

Organisering 

FHI ved Kreftregisteret er prosjektansvarlig, med Solveig Hofvind som prosjektleder. Dette innebærer ansvar for å inngå nødvendige avtaler, og for utforming av spørreundersøkelsen. FHI er også ansvarlig for mottak og oppbevaring av det anonyme datasettet fra Ipsos, samt for analyse og publisering av resultater. 

Ipsos er ansvarlig for distribusjon av spørreundersøkelsen, og innsamling og kvalitetssikring av data. Ipsos har rutiner som sikrer at datasettet som overleveres til FHI er anonymt.  

Status 

Per juni 2025 er nødvendige avtaler signert, og spørreundersøkelsen er ferdig utviklet og distribuert i Ipsos’ Norgespanel. FHI forventer å motta det anonymiserte datasettet høsten 2025. Analyse og publisering av resultater er planlagt gjennomført i slutten av 2025 og starten av 2026. 

Om prosjektet  

Prosjektleder: Solveig Hofvind 

Prosjektgruppe:  

• Gunhild Mangerud 
• Tom Erik Nilsen
• Hanna Hartvigsen
• Tone Hovda 

Varighet: 01.09.2024 – 31.09.2026 

Personvern: Generell informasjon om personvern i Kreftregisteret.