Forskning på miljøgifter og kreft

Bakgrunn og formål

I dette prosjektet analyseres nivået av to grupper av organokloriner, DDT og PCB, i prøver fra Janus serumbank. Resultatene fra laboratorieanalysene brukes til å beregne risikoen for utvikling av flere forskjellige kreftformer:

• Brystkreft
• Leukemi
• Non-Hodgkin lymfom
• Multippelt myelom
• Endometriekreft
• Eggstokkreft
• Prostatakreft
• Melanom
• Kreft i hjernen
• Kreft i bukspyttkjertelen
• Testikkelkreft
• Leverkreft
• Kreft i skjoldbruskkjertelen

Innsamlingen til Janus Serumbank startet på 1970-tallet, og prøvene er derfor ideelle for å undersøke nivåer av miljøgifter som PCB og DDT, som ble forbudt i Norge på 1970-og 80-tallet. Serumprøver fra i overkant av 2000 individer med forskjellige typer kreft er analysert, i tillegg til prøver fra en frisk kontrollgruppe på vel 1000 personer.

Organokloriner er en gruppe organiske forbindelser som inneholder minst ett kloratom. Stoffene har ulik oppbyggning og veldig forskjellige kjemiske egenskaper. Enkelte organokloriner har vist seg å være kreftfremkallende, og noen er hormonforstyrrende. Det stilles spørsmål ved om dette kan gi økt risiko for hormonrelaterte kreftfomer som brystkreft, endometriekreft og prostatakreft.

DDT (diklor-difenyl-dikloretan) er klorert hydrokarbon som ble mye brukt i landbruket, og for bekjempelse av malaria fra 1940-tallet. Stoffet ble forbudt i Norge i 1970, selv om dypping av grantrær for bekjempelse av gransnutebiller var tillatt ved skogplanteskolene fram til 1989. Det brytes svært sakte ned i naturen, og er svært giftig (DDT (diklordifenyltrikloretan) Store Medisinske Leksikon)

PCB (polyklorerte bifenyler) ble brukt kommersielt fra 1930-tallet i en rekke industrier, og ble brukt blant annet i elektriske apparater, i transformatorer, kondensatorer, fugemasse, maling, og som lim rundt isolerglassvinduer. Stoffet er oljelignende og bransikkert, og ble derfor brukt som hydraulikkolje i underjordiske gruver, fly og smelteverk.

PCB ble forbudt å bruke og omsette i Norge i 1980. Mye av den opprinnelige mengden er nå ute av bruk, men bare omtrent halvparten av PCB som er tatt ut er håndtert forsvarlig. Resten kan være havnet på vanlige avfallsdeponier, eller i naturen. Stoffet brytes langsomt ned, og løser seg opp i fett. Dette innebærer at PCB hoper seg opp i næringskjeden, og mennesker og rovdyr er derfor spesielt utsatt. Det kan overføres til neste generasjon gjennom morsmelk, via livmor til foster, og via opplagsnæring i egg (Polyklorerte bifenyler (PCB) - Miljødirektoratet)

Om prosjektet

Prosjektleder: Hilde Langseth, PhD, Seniorforsker

Tom Kristian Grimsrud, Forsker, overlege

REK: Prosektet er godkjent i Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (Referansenr. 2010/3054).

Varighet: 2008 - pågående

Personvern: Personvern i Janus serumbank

Samarbeidspartnere: National Cancer Institute