Delprosjekter i NoMIC
Artikkel
|Oppdatert
NoMIC-studien har flere delprosjekter som undersøker tarmflora og individuelle utfall for barns helse.
Tarmflora i spedbarnsalderen
Dette delprosjektet undersøker hvordan keisersnitt og antibiotika påvirker tarmfloraen, og om det er sammenheng mellom tarmflora og barns vektutvikling. Prosjektet finansieres av Norges forskningsråd.
Barna i kryssilden (NevroNor)
Barna i kryssilden (NevroNor) er ett av to delprosjekter i NoMIC. Prosjektet skal gi oss mer kunnskap om sammenhengen mellom miljøgifter og den nevropsykologiske utviklingen hos barn. Forskerne skal også studere hvilken rolle tarmbakterier har i dette samspillet.Prosjektet finansieres av Norges forskningsråd.
Miljøgifter kan påvirke hjernens utvikling hos spedbarn og øke risikoen for sykdommer som ADHD og autisme. Men hvordan skjer dette, og kan tarmbakteriene påvirke hvor sårbare vi er for miljøgifter? Dette skal undersøkes gjennom prosjektet NevroNor, som har fått midler fra Forskningsrådets nasjonale satsing på nevrovitenskapelig forskning.
Prosjektet skal ta for seg blant annet miljøgiftene PCB, kvikksølv og arsenikk. Dette er miljøgifter som overføres fra mor til barn både i svangerskapet og gjennom morsmelk.
Hjernen utvikles tidlig
Flere studier har vist at miljøgifter på mange forskjellige måter kan være skadelig for utviklingen av hjernen og hjernens funksjon. Det er imidlertid for lite kunnskap om sammenhengen mellom miljøgifter og nevropsykologisk utvikling hos barn. Det mangler kunnskap om eksponering for miljøgifter både i fosterlivet og i spedbarnsfasen, og forekomsten av nevropsykologiske sykdommer, som ADHD og autisme, samt lærevansker, synes å øke blant barn verden over.
De siste tre månedene av svangerskapet og i løpet av barnets første to år vokser og utvikler hjernen seg raskt. Derfor er det viktig med studier som fokuserer på eksponering for miljøgifter både i fosterlivet og i spedbarnsfasen, og her mangler det kunnskap.
Viktige tarmbakterier
Tarmbakterier ser også ut til å påvirke effekten av miljøgiftene. Sammensetningen av tarmbakterier varierer fra person til person.
Denne variasjonen kan sannsynligvis påvirke hvordan miljøgiftene blir tatt opp og behandlet i kroppen. Spesielt tungmetaller som kvikksølv og bly kan bli mer giftige etter at de er kommet ned i tarmen på grunn av bakterienes omdannelse av disse til andre former. Forskernes hypotese er at individuell sårbarhet for ulike gifter, kan være betinget i hvert fall delvis av hvilke tarmbakterier den enkelte har. Det er nødvendig å forstå denne samhandlingen for å forstå individuell sårbarhet og å kunne gjøre bedre risikovurderinger. Slik kunnskap vil også kunne danne basis for manipulering av tarmfloraen hos den enkelte, både for å forebygge og behandle sykdom, men dette ligger fortsatt et stykke inn i fremtiden.
Samarbeider med EU-forskere
Forskerne skal bruke HUMIS-studien som består av mødre og barn som er blitt fulgt gjennom mange år, og hvor morsmelk og avføringsprøver har blitt samlet inn. Denne informasjonen kobles deretter med registerdata om forekomsten av nevropsykologiske sykdommer hos barna, som nå har blitt rundt åtte år.
Prosjektet samarbeider også koblet med EU-prosjektet DENAMIC som har som mål å utvikle verktøy og metoder for å kartlegge nevrotoksiske effekter av miljøgifter.
Miljøgifters påvirkning på beskyttelse fra vaksiner (NON-PROTECTED)
NON-PROTECTED er et delprosjekt i HUMIS som undersøker om miljøgifter (perfluoralkyl- og polyfluoroalkyl-substansene (PFAS)) påvirker hvilken beskyttelse mennesker får av vaksiner. Vi undersøker også hvordan tarmfloraen kan påvirke responsen på vaksiner.
Prosjektet bruker data og prøver fra fødselskohortene, Den norske morsmelkstudien (HUMIS), NoMIC og to delkohorter av Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa): Miljøbiobanken og HELIX.
