Vi har det som alle ønsker seg
Artikkel
|Oppdatert
MoBa er en formidabel ressurs for forskning som vi bør satse langt mer systematisk og langsiktig på. Det vil lønne seg, for folk, helse, samfunn og næringsliv, skrev direktør Camilla Stoltenberg.
Dette innlegget sto på trykk 23. juni 2017 i Camilla Stoltenbergs faste spalte i Morgenbladet.
Hva er det Norge og Danmark har, som Kina og Japan er i ferd med å skaffe seg, og som USA og England sløste milliarder på å mislykkes med? Er det en teknologisk nyvinning? Eller en verdifull råvare? På et vis er det begge deler: Det er en stor mor, far og barn-undersøkelse, en helseundersøkelse som er særlig egnet til å oppdage årsaker og virkninger, årsaker til sykdom, tidlig død, og god helse. Gravide kvinner, deres partnere og barn får invitasjon til å være med – så lenge de er villige, og helst over mange år, gjennom livsløpet og over flere generasjoner.
MoBa, Den norske mor, far og barn-undersøkelsen, eller som jeg helst vil kalle den: Mor far og barn-undersøkelsen, er en slik helseundersøkelse. Jeg har selv vært med fra starten av MoBa, i ulike roller og hatt ansvar for den som leder siden 2002. Hvorfor ønsker så mange land å ha en slik helseundersøkelse; en fødselskohort? Svaret er at de trenger kunnskap. Alle vil ha mer og bedre forskning om helse og samfunn, om gener og miljøfaktorer. Store befolkningsbaserte helseundersøkelser som kan kobles til data fra landsdekkende registre, og som følger deltagerne over lang tid, er den beste måten å utforske dette på. Men det er ikke lett å utvikle og drive en stor helseundersøkelse. Det vet alle som har forsøkt. Historien viser at det alltid er en komplisert kamp, og ikke sjelden et mareritt. Å gjennomføre en slik studie krever langsiktighet, risikovilje, nysgjerrighet, oppfinnsomhet, idealisme, selvoppofrelse, og et visst overmot. Alle vil ha mer og bedre forskning om helse og samfunn, om gener og miljøfaktorer.
Den amerikanske fødselskohorten – National Children’s Study – ble igangsatt i 1999. National Institutes of Health i USA brukte mer enn én milliard amerikanske dollar på forarbeid før studien ble nedlagt i 2014. Da hadde de rekruttert ca 5 000 gravide deltagere, av de 100 000 de hadde som mål å få med. Nederlaget var utvilsomt og kostbart. I England forsøkte forskningsrådene for samfunnsvitenskap og medisin seg på en tilsvarende studie – The Life Study, men etter 3-4 år med grundig planlegging ble også den stanset høsten 2015. Mange har reflektert over grunnene til at de to studiene strandet, i forskningens høyborger USA og England. Jeg tror at de blant annet manglet fødselsnumre, landsdekkende registre, offentlige helsetjenester for alle, tillit og god ledelse. Kort sagt – et nordisk samfunn.
Nettopp dette hadde vi da MoBa startet på 1990-tallet, selv om det også var motstand. Allmennmedisinerne var kritiske til MoBa og ville ikke rekruttere gravide til studien, de mente den kunne true fortroligheten mellom den gravide og hennes lege. Saken endte i Stortinget, men der mente representantene at landet trengte en slik studie. Senere har det vært flere runder med kritikk, særlig knyttet til planer om genetiske studier av barna. Likevel har studien utviklet seg videre, ikke minst fordi deltagerne ikke gir seg. Ved hjelp av entusiastiske gravide og solid arbeid ved fødeklinikker i hele Norge, rekrutterte Folkehelseinstituttet 95 000 mødre og 75 000 fedre i årene 1999 til 2009. Hele 115 000 barn er født inn i MoBa. Nå er de eldste barna snart 18 år og myndige, og om ti år vil en del av dem ha barn selv og foreldrene vil være besteforeldre.
Mange forskningsinstitusjoner i inn- og utland, bruker MoBa som grunnlag for konkurransedyktige vitenskapelige prosjekter som får prosjektmidler fra Forskningsrådet, EU, USA og andre. Interessen fra forskere i andre land stor og økende. Mer enn 400 prosjekter bygger på MoBa, rundt 500 vitenskapelige artikler er publisert – og dette er bare begynnelsen.
MoBa er en formidabel ressurs for forskning som vi bør satse langt mer systematisk og langsiktig på. Det vil lønne seg, for folk, helse, samfunn og næringsliv. Vi har det alle ønsker seg. Forstår vi hvilke muligheter det gir?
