Nytt forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet
Forskningsrådet finansierer nytt forskningsprosjekt om pubertet og ulikhet i utdanning
Nyhet
|Publisert
Prosjektet Puberty&Education: Pubertal timing and inequalities in education mottar 10 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet. Prosjektet er et forskerprosjekt for fornyelse innen temaområdet utdanning og kompetanse.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenI et typisk norsk klasserom går det fire år mellom tidspunktet når den tidligst utviklede jenta og den senest utviklede gutten kommer i puberteten. Til tross for disse store forskjellene mellom elever vet vi lite om hvordan pubertetsutvikling påvirker skoleresultater og videre utdanning, og hvilke utdanningspolitiske virkemidler som kan påvirke denne sammenhengen. Vårt nylig innvilgede prosjekt har som mål å forklare hvordan variasjon i tidspunkt for pubertet påvirker skoleprestasjoner i ungdomstiden og ulikheter utdanning senere i livet, samt å vurdere utdanningspolitiske virkemidler som kan påvirke utdanningsforskjeller som skyldes ulik alder for pubertet.
Folkehelseinstituttet har unike muligheter til å svare på disse spørsmålene, i samarbeid med partnere. FHI har samlet inn ferske data på pubertetsutvikling gjennom Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), som i dette prosjektet settes sammen med registerdata med detaljert informasjon om utdanning og skoleprestasjoner, og helseinformasjon om barnet og begge foreldre. Prosjektet har videre et omfattende samarbeid med Aarhus universitet, og vil bruke data fra pubertetskohorten i den danske bedre sundhed i generationer – studien (DNBC). Vi vil studere hvordan både tidlig og sen pubertet henger sammen med skoleprestasjoner, om sammenhengen mellom pubertet og skoleprestasjoner er forskjellig for ulike grupper, om den påvirkes av relativ utvikling sammenlignet med medelever, og om pubertetsutvikling påvirker utdanningsvalg. Vi vil videre studere hvordan et ekstra frivillig skoleår etter ungdomsskolen medierer forholdet mellom pubertetstiming og oppnådd utdanning i Danmark, og om ulikheter i utdanning ble påvirket av opprettelsen og fjerningen av et tilbud om frivillig 10. klasse i Norge.
Med et lengre perspektiv vil vi studere hvordan alder for første menstruasjon har utviklet seg gjennom 100 år i Norge, ved bruk av MoBa og CONOR-studien, og beskrive hvordan alder for menarke varierer etter sosioøkonomisk bakgrunn siden 60-tallet. Med disse dataene vil vi også studere hvordan alder for menarke henger sammen med kvinners utdanningsnivå, og om alder ved første fødsel har påvirket denne sammenhengen.
- Vi er veldig glade for å ha fått innvilget et prosjekt der vi samler kompetanse fra flere avdelinger ved Folkehelseinstituttet, sier Martin Flatø som har jobbet fram prosjektet. Søknaden ble ledet av Camilla Stoltenberg, som vil ha en aktiv rolle i prosjektet i sin nye rolle som konsernsjef i NORCE. Prosjektet er koordinert fra Senter for fruktbarhet og helse, og partnere er Institutt for samfunnsforskning, Aarhus universitet og Max Planck institutt for demografisk forskning.
- Prosjektet vil kunne gi betydelige synergieffekter, forteller Flatø. Det er tett knyttet til ERC Synergy Grant prosjektet Biosfer som ser på utviklingen i fruktbarhet og reproduktive evner blant unge voksne. Det komplementerer andre utdanningsrelaterte prosjekter ved Senter for fruktbarhet og helse, som Health-Gap-prosjektet om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og Lost in Transitions om overganger i utdanningssystemet. Vi vil også trekke på viktig kunnskap fra vekststudien i Bergen.
