Om statistikken fra Ungdataundersøkelsen i Folkehelseprofilene og Oppvekstprofilene
Artikkel
|Oppdatert
I Folkehelseprofilene og Oppvekstprofilene 2024 er det flere indikatorer fra den landsomfattende Ungdataundersøkelsen. Her finner du en oversikt med informasjon om hver enkelt indikator.
Ungdataundersøkelsen gjennomføres av NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet i samarbeid med kompetansesentre innen rusfeltet (KoRus).
Undersøkelser som ble gjennomført på ungdomstrinnet i perioden 2021-2023, er inkludert i profilene for 2024. I Kommunehelsa statistikkbank finner du i tillegg tall fra undersøkelser som er gjennomført tilbake til 2012.
Nedstengningen av skolene i midten av mars 2020 fikk konsekvenser for gjennomføringen av Ungdataundersøkelsen for 2020, ettersom innsamlingen av data ble avbrutt da skolene stengte ned. I tillegg til dette er lands- og fylkestall for ungdataindikatorer i 2021 og 2022 publisert i Kommunehelsa statistikkbank kun basert på data samlet inn samme år. Utover dette er lands- og fylkestall i hovedregel treårige gjennomsnitt.
Årgangene 2020-2023: før, under og etter pandemien
Gjennomføringen av ungdataundersøkelsen 2020 ble stanset 12. mars 2020. Det innebærer at tall registrert i 2020 er fra perioden før pandemien. Tall fra ungdataundersøkelsen samlet inn i 2021 er innhentet under pandemien, under varierende grader av nasjonale og lokale restriksjoner. Data innhentet i 2022 er innhentet i perioden etter pandemirestriksjonene var opphevet og samfunnet på vei tilbake mot en normalsituasjon. Oppsummert er ungdatatall fra 2020 innhentet før pandemien, ungdata 2021 under pandemien, og ungdata 2022 fra etter pandemirestriksjonene opphørte.
Ettårige lands- og fylkestall for 2021 og 2022
Ettersom ungdataundersøkelsen vanligvis gjennomføres hvert 3. år i kommunene, er lands- og fylkestall fra Ungdata normalt et gjennomsnitt av kommunene samlet inn over en 3-års periode. Lands- og fylkestall for ungdataindikatorer innhentet i 2021 og 2022 publisert i Kommunehelsa statistikkbank fra januar 2023 er derimot basert kun på data samlet inn samme år. Begrunnelsen for dette er at undersøkelsene gjennomført i 2021 ble gjennomført i en periode med restriksjoner som følge av pandemien, noe som kan ha stor betydning for resultatene. Derfor anses ikke tall for 2021 å være sammenliknbare med tidligere år. Som følge av dette vil også lands- og fylkestall for 2022 kun være basert på tall innhentet i 2022.
Les mer om NOVAs vurderinger av hvorfor det er mest hensiktsmessig å behandle 2021 som et isolert landstall og ikke inkludere dette i en treårsperiode.
For ungdataindikatorer 2023 er landstallet et gjennomsnitt av tall innhentet i 2022 og 2023. Bare Oslo og deler av Møre og Romsdal gjennomførte ungdataundersøkelsen og 2023, og har tall innhentet fra 2023. Fra og med 2025 vil ungdataindikatorer igjen publisere som et 3-årig gjennomsnitt for lands og fylkestall.
Indikatorer fra Ungdata tilgjengelig i Kommunehelsa statistikkbank
Følgende indikator fra Ungdata blir tilgjengelig i Kommunehelsa statistikkbank fra januar 2024. Et utvalg av disse er inkludert i Folkehelseprofilene 2024 og Oppvekstprofilene for 2023.
- Alkohol, har vært beruset: Andel som krysser av for at de minst én gang de siste 12 månedene har drukket så mye at de har følt seg «tydelig beruset».
- Har brukt cannabis: Andelen som krysser av for at de minst én gang de siste 12 månedene «har brukt hasj/marihuana/cannabis».
- Blir mobbet: Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de har opplevd mobbing hver 14. dag eller oftere.
- Ensomhet: Andel som svarer «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» på spørsmålet: Har du vært plaget av noe av dette i løpet av sist uke: «Følt deg ensom»
- Fornøyd med helsa: Andelen som svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med helsa di?
- Fornøyd med lokalmiljøet: Andelen som svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med lokalmiljøet der du bor?
- Fornøyd med treffsteder for å treffe andre unge: Andelen ungdomsskoleelever som svarer at tilbudet når det gjelder lokaler for å treffe andre unge på fritiden er «svært bra» eller «nokså bra».
- Fortrolig venn: Andelen som svarer «ja, helt sikkert» eller «ja, det tror jeg» på spørsmålet: Har du minst én venn som du kan stole fullstendig på og kan betro deg til om alt mulig?
- Kollektivtilbud: Andel ungdomsskoleelever som svarer at tilbudet når det gjelder kollektivtilbudet (buss, tog, trikk eller lignende) er «svært bra» eller «nokså bra».
- Lite fysisk aktive: Andel som svarer mindre enn én gang i uken på spørsmålet: Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett? Tilsvarer indikatoren «fysisk inaktive» i folkehelseprofilen 2016.
- Mediebruk data/TV-spill: Andel ungdomsskoleelever som oppgir at de bruker mer enn 3 timer på data eller TV-spill på en gjennomsnittsdag.
- Mediebruk, film/serier/YouTube: Andel ungdomsskoleelever som oppgir at de bruker mer enn 3 timer på film/serier/YouTube i løpet av en gjennomsnittsdag.
- Mediebruk sosiale medier: Andel ungdomsskoleelever som oppgir at de bruker mer enn 3 timer på sosiale medier i løpet av en gjennomsnittsdag.
- Med venner, hos meg/dem: Andel ungdomsskoleelever som oppgir at de har vært med venner hos seg eller dem minst 1 gang de siste 7 dagene.
- Med venner, ute: Andel ungdomsskoleelever som oppgir at de har vært ute med venner størstedelen av kvelden minst 1 gang i løpet av de siste 7 dagene.
- Misfornøyd med flere sider av livet: Andel ungdomsskoleelever som er misfornøyd med flere sider av livet. Indikatoren omfatter de som oppgir å være "litt misfornøyd" eller "svært misfornøyd" med mer enn tre av seks ulike sider av livet. De seks ulike sidene av livet angitt i spørsmålet er "Dine foreldre/foresatte", "Vennene dine", "Skolen du går på", "Lokalmiljøet der du bor", "Helsa di", "Utseende ditt"
- Med i fritidsorganisasjon: Andelen som svarer «ja, jeg er med nå» på spørsmålet: Er du, eller har du tidligere vært, med i noen organisasjoner, klubber, lag eller foreninger etter at du fylte 10 år? Både totaltall og tall fordelt etter familiens sosioøkonomiske ressurser er tilgjengelig for denne indikatoren.
- Psykiske plager: Andel ungdomsskoleelever som er mange psykiske plager. Omfatter de som i gjennomsnitt oppgir å være ganske mye eller veldig mye plaget i løpet av siste uke. Indikatoren het tidligere "depressive symptomer".
- Regelbrudd: Andelen ungdomsskoleelever som har utført tre eller flere ulike regelbrudd i løpet av de siste 12 månedene.
- Reseptfrie smertestillende legemidler: Andelen som svarer «Minst ukentlig», «Flere ganger i uka» eller «Daglig» på spørsmålet «Hvor ofte har du brukt reseptfrie medikamenter (Paracet, Ibux og lignende) i løpet av siste måned?»
- Skjermtid over 4 timer: Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de bruker over 4 timer daglig utenom skolen på skjermaktiviteter (TV, data, nettbrett, mobil).
- Søvnproblemer: Andel ungdomsskoleelever som svarer "ganske mye plaget" og "veldig mye plaget" på spørsmålet om man siste uke har «hatt søvnproblemer».
- Tror på et lykkelig liv: Andelen ungdomsskoleelever som svarer «ja» på at de tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv.
- Trygt i nærmiljøet: Andel ungdomsskoleelever som oppgir at de opplever det som trygt å ferdes i nærområdet på kveldstid.
På side 4 i folkehelseprofilen og i oppvekstprofilen sammenliknes kommunen med fylket og landet som helhet. I tillegg vises verdiområdet for de ti kommunene som kommer best ut på de ulike indikatorene som en del av barometerfiguren på side 4.
Året som er oppgitt etter indikatornavnet i barometeret på side 4 i folkehelseprofilene og i oppvekstprofilene, angir tidspunktet for kommunens gjennomføring. Fylkes- og landstall viser gjennomsnittet for den siste aktuelle treårsperioden (det samme året som undersøkelsen fant sted pluss de to foregående), utenom 2021 og 2022 som har ettårige lands og fylkestall, og to-årlige landstall for 2023. Fylkes- og landstallet for 2020 er for eksempel gjennomsnittet for årene 2018-2020. I den statistiske testingen er kommunens verdi sammenliknet med landstallet for den siste aktuelle treårsperioden.
Fra og med 2016 er tall fra skoler som har gjennomført undersøkelsen om høsten ikke inkludert.
Noen kommuner får ikke tall fra Ungdata
De viktigste årsakene til at tall fra Ungdata mangler er:
- Kommuner som ikke har gjennomført en Ungdata-undersøkelse i perioden 2021-2023, får ikke Ungdata-tall i profilene for 2024.
- I mindre kommuner kan andel elever på hvert klassetrinn og fordelingen mellom gutter og jenter variere. For at kommuner skal kunne sammenligne seg med andre kommuner og med landet som helhet, er tallene standardisert. I kommuner der disse bakgrunnsvariablene mangler (fordi det ikke er spurt om kjønn og klassetrinn), vil kommunen ikke få Ungdata-tall i profilene eller i Kommunehelsa statistikkbank. Standardiseringen medfører at tallene i profilene kan avvike noe fra de tallene kommunen selv sitter med. Kommunen kan imidlertid finne ikke-standardiserte tall på www.ungdata.no
- Ungdata-undersøkelsen ble avbrutt da skolene stengte ned i mars 2020. Nedstengningen av skolene i midten av mars 2020 fikk konsekvenser for gjennomføringen av Ungdata-undersøkelsen for 2020. Den samlede svarprosenten i 2020 var 56 % mot 87 % for tidligere år. I kommuner der undersøkelsen ble påbegynt, men ikke fullført, har NOVA (ved OsloMet) gjort en vurdering av representativiteten i de innsamlede dataene på kommunenivå. Dersom de innsamlede dataene ikke gir et riktig bilde på situasjonen i kommunen, vises ikke tall for kommunen i profilene for 2023.
- Data fra påbegynte undersøkelser telles likevel med i fylkes- og landstall. Ved beregning av fylkes- og landstall for 2020 (som er gjennomsnittsverdier for perioden 2018-2020) er delvis fullførte undersøkelser vektet opp til forventet antall besvarelser. Utvalget i 2020 er likevel underrepresentert fordi undersøkelsene som ikke var påbegynt ikke kan vektes opp. Disse mangelfulle kommunedataene fra 2020 vil derfor påvirke de treårige fylkes- og landstallene for 2018-2020. Les mer om metoden for vekting på ungdata.no.
- Kommunesammenslåinger. Så langt det er mulig, har vi etterstrebet å slå sammen Ungdata-undersøkelser fra kommuner som har vært involvert i kommunesammenslåing. Kriterier for at det skal la seg gjøre å slå sammen Ungdata-undersøkelser har vært a) at de tidligere undersøkelsene har funnet sted i samme treårsperiode, b) at de har opplysning om kjønn og klassetrinn, og c) at de til sammen representerer minimum 85 % av den nye, sammenslåtte kommunen. Årstallet for en sammenslått undersøkelse er satt til året for den største av undersøkelsene i sammenslåingen.