Betydningen av sosial ulikhet for barns helse og oppvekst
Artikkel
|Oppdatert
Foreldrenes økonomiske, kulturelle og sosiale ressurser har betydning for barnas helse og oppvekst. Jo tidligere man lykkes i å oppnå en jevnere fordeling av ressurser og muligheter, desto større er sjansen til å påvirke morgendagens forskjeller i helse og oppvekstvilkår.
Sosial ulikhet viser til at det er ulik fordeling av ressurser mellom grupper i samfunnet. Dette inkluderer:
- økonomiske ressurser som inntekt, eiendeler og bolig
- kulturelle ressurser som utdanning, kunnskap og kulturell praksis
- sosiale ressurser som venner, familie og arbeidskolleger.
Samlet sett utgjør dette familiens sosioøkonomiske ressurser.
Ressursene barn og unge har tilgang til gjennom sine foreldre har betydning for deres livs- og utviklingsmuligheter helt fra barndommen og videre inn i voksenlivet (1,2). Figur 1 viser andel barn som lever i husholdninger med vedvarende lav inntekt i kommunen over tid. Barn i familier med færrest sosioøkonomiske ressurser, spesielt familier med vedvarende lav inntekt, presterer gjennomsnittlig dårligere på kognitive og språklige tester (3,4). De har også større risiko for å falle ut av skole og arbeidsliv (5,6). Jo flere ressurser familien har tilgjengelig, desto bedre fysisk og psykisk helse kan barnet forvente å ha gjennom livsløpet (7,8,3).
Det er spesielt viktig å være oppmerksom på barn av innvandrere med flyktningbakgrunn og kort botid i Norge. Familiene har ofte lavere inntekt, dårligere boforhold, lavere utdanning og svakere arbeidsmarkedstilknytning enn resten av befolkningen (9). Flyktningfamilier rapporterer også oftere å være sosialt isolerte (9). Figur 2 viser leseferdigheter blant 5.-klassinger etter barnas innvandringsbakgrunn. Elever med vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkundervisning kan fritas fra nasjonale prøver og vil dermed ikke være inkludert i analysene. For hele landet tilsvarer dette i gjennomsnitt seks prosent.
Tiltak og virkemidler
Den økte forekomsten av vansker hos barn i familier med lavere inntekt eller utdanning enn resten av befolkningen kan forklares med blant annet (10,11):
- mer familiestress og helseproblemer hos foreldrene
- økt forekomst av atferdsproblemer hos barna
- lavere motivasjon for skolearbeid
- mindre tro på egne evner og muligheter for å lykkes.
Tiltak som styrker barnas selvtillit og mestringsfølelse, øker motivasjon og trivsel på skolen, legger til rette for en mer aktiv fritid og hindrer utvikling mot atferdsproblemer, vil kunne bidra til å styrke barnas helse og muligheter. Alle tiltak som bidrar til å styrke foreldrenes muligheter for å ivareta sine barn er også viktige. Dette inkluderer tiltak som kan bidra til at foreldrene får en bedre og mer forutsigbar økonomi, og tiltak som kan gi økt kunnskap om hvordan de best kan ivareta sin egen og barnas helse.
Figur 3 illustrerer hvordan barnets helse og utvikling kan bli påvirket av foreldrenes sosioøkonomiske ressurser, og hvordan samfunnet rundt kan være med på å påvirke denne sammenhengen. I utgangspunktet vil alle forhold som har betydning for helse og utvikling, og som er sosialt skjevt fordelt, bidra til å skape og opprettholde sosiale ulikheter. Etter folkehelseloven skal derfor kommunene rette sitt virkemiddelapparat inn mot å minske sosiale forskjeller.
Jo tidligere i livsløpet man lykkes i å oppnå en jevnere fordeling av ressurser og muligheter, desto større er sjansen til å påvirke morgendagens sosiale forskjeller. Kommunens NAV-kontor kan bidra til å forebygge sosial ulikhet via kommunale sosiale tjenester som sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet.
Beskrivelser av flere tiltak rettet mot barn og deres foreldre er presentert i tidsskriftene Ungsinn og Psyktest og i databasene Tiltakshåndboka og In sum. Bufdir og Helsedirektoratet har også egne nettsider om hvordan kommuner kan jobbe med barn i lavinntektsfamilier.
Fritidsaktiviteter som arena for sosial utjevning
Å delta i felles fritidsaktiviteter er viktig for fellesskap, identitet og mestring og gir barn og unge ferdigheter og erfaringer som har betydning senere i livet (12). Undersøkelser fra Ungdata viser at unge som har tilgang på færre økonomiske og kulturelle ressurser hjemme i mindre grad deltar i organiserte fritidsaktiviteter (13), se figur 4. Foreldrenes økonomiske ressurser har særlig betydning for barnas deltakelse i idrett, mens foreldrenes kulturelle ressurser har betydning for barnas deltakelse i kulturaktiviteter som musikk, dans og kunstfag (13).
Kommunen kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller ved å tilrettelegge for organiserte fritidsaktiviteter som er tilgjengelige for alle, uavhengig av barnas ferdigheter og foreldrenes mulighet for å bidra økonomisk og med egentid. Ettersom mange ungdommer ikke føler seg hjemme i eller er interessert i mer organiserte eller prestasjonsorienterte fritidsaktiviteter, er det viktig at kommunen også legger til rette for fritidsklubber og egenorganiserte aktiviteter – se www.tverga.no og www.ungdomogfritid.no. Fritidsklubber har vært spesielt flinke til å rekruttere unge med innvandrerbakgrunn, som i mindre grad deltar i de mer organiserte fritidsaktivitetene.
Pandemiens konsekvenser følger sosiale skillelinjer
Mange barn og unge forteller om positive endringer under pandemien, som mer nærhet og kvalitetstid i familien, økt konsentrasjon og mindre sosialt press på hjemmeskolen (14). Samtidig rapporterer barn om økte symptomer på depresjon, dårligere læring på hjemmeskolen og dårligere familiefungering (14). En gjennomgang av studier om pandemiens konsekvenser for barn og unge viser at det er de mest utsatte familiene og barna som i størst grad har blitt rammet av pandemiens tiltak.
Barn av foreldre med lav utdanning, dårlig økonomi, minoritetsspråklig bakgrunn og svake sosiale nettverk, og barn med mangel på egnet arbeidsplass og støtte på hjemmeskolen, rapporterer om mest negative konsekvenser (14). Fortsatt bygger de fleste studiene på pandemiens første fase. Vi vet fremdeles lite om langtidskonsekvenser av pandemien på barn og unges liv og psykiske helse. Figur 5 viser forekomsten av psykiske plager i familier med ulik grad av sosioøkonomiske ressurser og hvordan nivået av psykiske plager har endret seg i løpet av de siste seks årene.
Video om sosial ulikhet
Sosial ulikhet – full versjon from Folkehelseinstituttet on Vimeo.
Webinar med vekt på sosial ulikhet
Video fra webinar 10. mars 2022 om Oppvekstprofilene 2022, der temaet var sosial ulikhet:
