Medisinsk fødselsregister
De femti første årene med Medisinsk fødselsregister
Artikkel
|Publisert
Medisinsk fødselsregister så dagens lys den 1. januar 1967. Her presenteres noen av utviklingstrekkene for fødsler i Norge mellom 1967–2017.
Medisinsk fødselsregister var verdens første nasjonale medisinske fødselsregister. Det ble etablert for systematisk å overvåke og observere hvordan det går med gravide, fødende og de nyfødte. Fødselsregisteret var ledd i et befolkningsbasert overvåkingssystem som blant annet skulle fange opp og forebygge trusler mot fosteret.
Bakteppet var Thalidomid-katastrofen som noen år tidligere hadde sjokkert en hel verden. Mer enn 10 000 barn, også noen i Norge, ble født med alvorlige misdannelser etter at gravide på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet hadde brukt et kvalmestillende medikament under svangerskapet.
Skulle fange opp trusler mot fosteret
Fra 1. januar 1967 har jordmødre og fødselsleger sendt inn «medisinsk fødselsmelding» til registeret.
Fødselsregisteret har siden da bearbeidet og publisert data om fødsler i Norge. De første førti årene var innmeldingen papirbasert, og arbeidet med data preget av manuelle rutiner. I dag er registeret nesten heldigitalisert – fra dataene meldes inn fra institusjonene til de kan tas ut igjen til statistikk og overvåking av folkehelsen, kvalitetsforbedring i helsetjenesten og forskning.
Avklart årsaker til og konsekvenser av helseproblemer
Data fra Medisinsk fødselsregister har bidratt til å avklare årsaker til og konsekvenser av ulike helseproblemer knyttet til svangerskap, fødsel og nyfødtperioden.
Siden starten har det landsomfattende helseregisteret også gitt grunnlag for befolkningsbasert statistikk om:
- forekomsten av gravides helseproblemer
- svangerskapskomplikasjoner
- fødselshjelpen
- medfødte misdannelser
- sykdommer hos barnet
- dødfødsler
Bare i 2016 ble det publisert 138 vitenskapelige artikler, der forskerne hadde benyttet data fra registeret. Ettersom registeret har data tilknyttet fødselsnummeret, kan man innenfor rammene av personvernbestemmelser sammenstille disse med data fra andre registre. Slike sammenstilte datasett gir muligheter for forskning som savnes i de fleste andre land.
– Det er nettopp dette at vi kan registrere data tilknyttet fødselsnummeret som har så stor verdi. Fødselsnummeret behandles for det meste kryptert, det vil si at de som jobber med data i registeret sjelden ser selve fødselsnummeret og derved ikke vet hvem de behandler data om. Slik blir personvernet godt ivaretatt, sa Marta Ebbing, daværende fagdirektør for helseregistre i Folkehelseinstituttet.
Data fra tre millioner fødsler
Nærmere tre millioner fødsler og fødte er registrert i løpet av de første femti årene. Registeret inneholder opplysninger om både mor og far.
Dette er noen tall etter femti år med registrering:
- Fødsler 2 897 155
- Fødte 2 937 566
- Mødre 1 408 180
- Fedre 1 372 968
Kilde: Medisinsk fødselsregister, 30.9.2017.
– Det at vi har data om både mor, barn og far, gjør at vi kan undersøke om risikofaktorer og sykdommer kan skyldes arv, miljø eller en kombinasjon av arv og miljø. For eksempel har forskere funnet at cerebral parese kan være arvelig, og at visse former for svangerskaps- og fødselskomplikasjoner kan gå i arv, sa Marta Ebbing, daværende fagdirektør for helseregistre i Folkehelseinstituttet.
For ytterligere kommentarer viser hun til forsker Mette Tollånes ved Senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet, som har forsket på arvelighet av cerebral parese.
Figur 1 viser utviklingen i antall fødsler og fødte i perioden 1967 til 2016, fra 67 211 fødte barn fordelt på 66 543 fødsler i 1967, til 60 047 fødte fordelt på 59 104 fødsler i 2016. Differansen mellom antallet fødte og fødsler skyldes flerlingfødsler.
Figur 1. Antall fødsler og fødte i Norge 1967-2016. Kilde: Medisinsk fødselsregister, 30.9.2017.
Tre av fire fødeinstitusjoner nedlagt
I 1967 skjedde fødslene på i alt 182 fødeinstitusjoner, i 2016 ved til sammen 48 fødeinstitusjoner.
Figur 2 viser at det er de små fødeinstitusjonene, som har tatt imot under 500 fødte barn per år som har forsvunnet de siste 50 årene. I 1967 var det 140 slike institusjoner, mot bare 24 i 2016. Dette året tok tolv institusjoner imot mellom 500 og 1499 barn, sju institusjoner mellom 1500 og 2999 barn og fem institusjoner (kvinneklinikker) 3000 barn eller flere.
Figur 2. Antall fødeinstitusjoner i Norge 1967 2016 etter størrelse. Kilde: Medisinsk fødselsregister, 30.9.2017.
Barnehagerett ga sommerfødsler
I 1967 og mange år fremover var det flest fødsler om våren. Dette har endret seg de siste tjue årene, og særlig de siste ti årene. Etter at retten til barnehageplass ved fylte ett år før 1. september ble innført i 2009 har det vært populært å føde om sommeren. I 2016-tallene kan det imidlertid se ut som om dette fenomenet er avtakende.
- Flest vårfødsler i 1967: 27,2 prosent
- Flest sommerfødsler i 2016: 27,0 prosent
Figur 3a og 3b. Andel fødsler om våren og sommeren i Norge 1967 2016. Kilde: Medisinsk fødselsregister, 30.9.2017.
Førstegangsfødende er blitt seks år eldre
Den gjennomsnittlige alderen for førstegangsfødende var 23,1 år i 1967 og 29,0 år i 2016. Dette har i hovedsak sammenheng med et fall i andelen fødende som er under 25 år og en stigning i andelen mellom 25 og 34 år.
Figur 4. Gjennomsnittsalder for førstegangsfødende i Norge 1967 2016. Kilde: Medisinsk fødselsregister, 30.9.2017.
Tredobling av førstegangsfødende førtiåringer
Tallet på førstegangsfødende som er 40 år og eldre er mer enn tredoblet i løpet av 50-årsperioden fra 1967 til 2016: fra 157 fødende til 512. I 1967 utgjorde dette 0,6 prosent av i alt 24 606 førstegangsfødende, mens det i 2016 utgjorde 2,0 prosent av 25 176 førstegangsfødende.
Figur 5. Alderskategorier for førstegangsfødende i Norge 1967-2016. Kilde: Medisinsk fødselsregister, 30.9.2017.
Nesten en tredobling av fødende fra andre land de siste 20 årene
Fra 1997 har Medisinsk fødselsregister relativt komplette data om mors fødeland. Etter dette er en økende andel av kvinnene som føder i Norge født i et annet land. I 1997 var 10,7 prosent av alle fødsler i Norge blant kvinner som selv ikke var født i Norge, mens i 2016 gjaldt dette 28,3 prosent av alle fødsler i Norge, se tabell.
|
Region |
Antall fødsler |
Andel fødsler |
|
Norge |
41 193 |
69,7 prosent |
|
Høyinntektsland (utenom Norge) |
3 203 |
5,4 prosent |
|
Sentral-Europa, Øst-Europa og Sentral-Asia |
5 375 |
9,1 prosent |
|
Afrika sør for Sahara |
2 560 |
4,3 prosent |
|
Nord-Afrika og Midtøsten |
2 021 |
3,4 prosent |
|
Sør-Asia |
1 232 |
2,1 prosent |
|
Sørøst-Asia, Øst-Asia og Oseania |
1 893 |
3,2 prosent |
|
Latin-Amerika og Karibia |
476 |
0,8 prosent |
|
Ukjent |
1 151 |
1,9 prosent |
|
Totalt |
59 104 |
100 prosent |
Kilde: Medisinsk fødselsregister, 30.9.2017
Figur 6. Mors (fødekvinnens) fødeland, fødsler i Norge 1967-2016. Kilde: Medisinsk fødselsregister, 30.9.2017.
– Fødepopulasjonen er i endring. Dette har betydning for hvordan helsetjenestene til gravide, fødende og nyfødte bør legges opp, sa Marta Ebbing, daværende fagdirektør for helseregistre i Folkehelseinstituttet.
Færre flerlinger etter assistert befruktning
I 2004 var rundt 26 prosent av alle fødsler etter assistert befruktning en tvilling- eller annen flerlingfødsel, og i 2016 var dette sunket til vel 21 prosent. Ved prøverørsbefruktning (in vitro fertilisering – IVF) satte man tidligere som oftest inn to eller flere befruktede egg. Dette førte til at andelen flerlingfødsler steg i takt med andelen svangerskap etter assistert befruktning. I dag setter man som regel inn ett eller to egg.
Andel fødte som er unnfanget ved hjelp av assistert befruktning – både in vitro fertilisering og andre invasive metoder – har steget: fra 0,01 prosent i det første året (1984) slik behandling ble rapport til registeret, til 4,0 prosent i 2016. Dette året ble 2563 barn født etter assistert befruktning.
Figur 7. Fødsler etter assistert befruktning i Norge 1967 2016. Kilde: Medisinsk fødselsregister, 30.9.2017.
– Det er viktig å ha gode data om assistert befruktning. Vi kan da studere konsekvensene av ulike behandlingsformer både for mor og barn, og ikke minst finne ut om barn som selv er unnfanget ved kunstig befruktning får spesielle helseplager gjennom livsløpet, sa Marta Ebbing, daværende fagdirektør for helseregistre i Folkehelseinstituttet.
For ytterligere kommentarer viser hun til forsker Siri Håberg ved Senter for fertilitet og helse, som forsker særlig på disse problemstillingene.
Betydelig færre dødfødte
I 1967 var dødfødtraten i Norge 13,5 per 1000 fødte, det vil si 919 dødfødte av de totalt 67 211 fødte barna. Etter det har dødfødtraten sunket betydelig, og spesielt på midten av 1970-tallet. I 2016 var dødfødtraten 3,5 per 1000 fødte som tilsvarer 213 dødfødte av de 60 047 fødte barna.
Tilsvarende har vi hatt fall både i dødeligheten rundt fødselen (perinatal dødelighet) og de første fire ukene etter fødselen (neonatal dødelighet):
- Perinatal dødelighet har falt fra 23,4 per 1000 fødte i 1967 til 4,5 i 2016
- Neonatal dødelighet har falt fra 11,0 per 1000 fødte i 1967 til 1,4 i 2016
Denne utviklingen skyldes sannsynligvis bedringer på disse områdene:
- bedre helse blant kvinner flest
- bedre svangerskapsomsorg
- bedre fødsels- og barselshjelp
- framskritt i behandlingen for ekstremt premature og syke nyfødte
Figur 8. Dødfødtraten i Norge 1967 2016. Antall dødfødte per 1000 fødte. Kilde: Medisinsk fødselsregister, 30.9.2017.
– Ikke alle dødfødsler kan forebygges, og det spørs om det er mulig å redusere dødfødtraten særlig mer nå. Likevel er det viktig å rette fokuset mot å forebygge dødfødsler ved særskilt oppfølging av kvinner med høy risiko, sa Marta Ebbing, daværende fagdirektør for helseregistre i Folkehelseinstituttet.
For ytterligere kommentarer viser hun til nyfødtlege og professor Dag Moster ved Barneklinikken, Haukeland universitetssjukehus.
Seksdobling av sugekopp (vakuum) og andre inngrep under fødselen
I 1967 var andelen fødsler registrert med ulike inngrep 5,4 prosent av 66 543 fødsler, altså knapt 3600 fødsler. I 2016 var den økt til 36,1 prosent av 59 104 fødsler til vel 21 000 fødsler. Det betyr at den samlede bruken av inngrep som blant annet klipping (episiotomi), bruk av sugekopp (vakuum) eller tang og keisersnitt er nesten seksdoblet i femtiårsperioden.
Figur 9. Fødsler uten og med inngrep i Norge 1967 2016. Kilde: Medisinsk fødselsregister, 30.9.2017.
Den brå økningen i andelen fødsler registrert med inngrep fra 1998 til 1999, skyldes sannsynligvis innføring av et nytt meldeskjema.
– Andelen fødsler med inngrep har stabilisert seg på rundt 36 prosent de siste 20 årene. Det dreier seg om både små og store inngrep, sa Marta Ebbing, daværende fagdirektør for helseregistre i Folkehelseinstituttet.
Keisersnitt økt betydelig på femti år
Andelen fødsler som skjer ved keisersnitt har økt fra i underkant av 2 prosent i 1967 til 16 prosent i 2016. Det vil si at om lag en av seks fødsler i dag skjer ved keisersnitt, mot en av femti fødsler for femti år siden. Bruken av keisersnitt steg betydelig på 1970-tallet, men har stabilisert seg de siste ti årene.
– Vi vet ikke hva som er «riktig» andel keisersnitt. Det som er viktig, er å ha en god grunn for å utføre keisersnitt hver gang det gjøres. Det siste året har leger fra nesten alle fødeinstitusjonene i landet rapportert inn ekstra detaljerte data om fødsler som har blitt bearbeidet ved Medisinsk fødselsregister. Når data fra dette prosjektet er ferdig analysert, vil vi få vite enda mer om praksis rundt keisersnitt i Norge, sa Marta Ebbing, daværende fagdirektør for helseregistre i Folkehelseinstituttet.
For ytterligere kommentarer viser hun til fødselslege og forsker Jørg Kessler ved Kvinneklinikken, Haukeland universitetssjukehus, som leder Nor-Why-Caecaerian-prosjektet.
Figur 10. Keisersnitt i Norge 1967 2016. Kilde: Medisinsk fødselsregister, 30.9.2017.
Fødsler på overtid betraktelig redusert
Et svangerskap varer i rundt 40 uker. Svangerskap som varer mer enn 294 dager (42 uker) er definert som overtidige. Andelen overtidige fødsler har sunket betydelig de siste 50 årene; fra vel 13 prosent i 1967 til 4 prosent i 2016.
Det meste av reduksjonen skjedde etter at man tok i bruk nye metoder for terminbestemmelse på 1990-tallet. I 1998 ble det innført et nytt meldeskjema til Medisinsk fødselsregister hvor ultralydtermin inngår, noe som sannsynligvis påvirket den registrerte forekomsten av overtidige fødsler.
Andelen fødsler fra og med uke 43 har sunket fra vel 4 prosent i 1967 til 0,04 prosent i 2016. I perioden fra 2010 til 2014 sank denne andelen fra 0,12 til 0,04 prosent av alle fødsler, og har siden holdt seg på 0,04 prosent. Dette har trolig sammenheng med Helsedirektoratets anbefalinger om håndtering av overtidighet fra 2011.
Andelen for tidlige fødsler i henholdsvis uke 22–27 og i uke 28–36 har vært stabil:
|
År |
Andel uke 22–27 |
Andel uke 28–36 |
|
1967 |
0,52 prosent |
5,45 prosent |
|
2016 |
0,36 prosent |
5,34 prosent |
Figur 11. Andel for tidlige fødsler i uke 22 27 og uke 28 36 samt overtidige fødsler fra og med uke 43 i Norge 1967 2016. Kilde: Medisinsk fødselsregister, 30.9.2017.
Færre tunge nyfødte
Fødselsvekten i Norge har holdt seg stabil, både når det gjelder gjennomsnittlig og median fødselsvekt:
|
År |
Gjennomsnittlig fødselsvekt |
Median fødselsvekt* |
|
1967 |
3459 gram |
3500 gram |
|
2016 |
3481 gram |
3520 gram |
*Median fødselsvekt: Den fødselsvekten som ligger midt i det statistiske materialet. Det vil si at like mange individer i materialet har verdier over medianen som under den. Kilde: Folkehelseinstituttet/Store norske leksikon
I perioden 1996–2004 hadde imidlertid over fire prosent av alle nyfødte en vekt på 4500 gram eller mer, men dette har gått tilbake til den tidligere andelen på rundt tre prosent.
Figur 12. Fødselsvekt i Norge 1967 2016. Kilde: Medisinsk fødselsregister, 30.9.2017.
Figur 13. Andel fødte med fødselsvekt 4500 gram eller mer i Norge 1967-2016. Kilde: Medisinsk fødselsregister, 30.9.2017.
– Hva som var årsak til denne forbigående økningen av fødselsvekt og forekomst av store nyfødte, er ikke sikkert påvist. Det har vært en hypotese at økt inntak av sukkerholdig drikke blant gravide kunne være en årsak, sa Marta Ebbing, daværende fagdirektør for helseregistre i Folkehelseinstituttet.
For ytterligere kommentarer viser hun til professor Trond Markestad ved Universitetet i Bergen, som nylig har publisert en artikkel om dette.
