Om egg- og sæddonorregisteret
Artikkel
|Publisert
Egg- og sæddonorregisteret inneholder opplysninger om egg- og sæddonorer og hvilke behandlinger de er brukt til i klinikker i Norge fra 1. januar 2005.
Innhold i registeret
Virksomheter som tilbyr assistert befruktning med donoregg eller donorsæd, og/eller tar imot og lagrer egg eller sæd fra donorer, skal registrere opplysninger om donors identitet i Egg- og sæddonorregisteret. Opplysninger som lagres om donor er personidentifikasjon (norsk eller utenlandsk personnummer), navn, fødselsdato, landkode, samtykke og donorkode.
Virksomheter som tilbyr assistert befruktning med donoregg og/eller donorsæd, skal også registrere opplysninger om mor og hvilken donor som er brukt. Opplysninger som lagres er fødselsnummer til kvinner som har født barn etter assistert befruktning med donoregg eller donorsæd, donorkode til donoren som er brukt og dato for hver behandling.
Kun ansatte som er særlig utpekt til dette av virksomhetene, kan registrere opplysningene.
Formålet med registeret
Registeret skal sikre at barn født ved hjelp av assistert befruktning med donoregg eller donorsæd, får oppfylt sin rett til å vite hvem som er donor, se bioteknologiloven § 2 - 7 (lovdata.no). Registeret er hjemlet i bioteknologiloven, §§2-7, 2-8 og 2-9 (lovdata.no). Formålet med registeret er styrende for hva man kan bruke opplysningene til og hva man kan registrere.
Mer informasjon om hvordan man kan få informasjon om donors identitet på Helsedirektoratets nettsider.
Egg- og sæddonorregisteret har ikke informasjon om donorer som er brukt før 2005. Før 2005 var sæddonor anonym. Barn som er blitt til ved hjelp av behandling med donorsæd før 2005 kan derfor ikke få informasjon om sæddonors identitet fra dette registeret.
Registeret har vært i drift fra 2005. Fra november 2019 har Helsedirektoratet hatt ansvar for drift av registeret, og fra 2024 ligger ansvaret i FHI.