Nye tall på sykdomsbyrde:
Vi blir stadig friskere, men levealderen øker raskere enn friske leveår
Forskningsfunn
|Publisert
Selv om nordmenn lever stadig lenger, er ikke alle de ekstra leveårene friske. Kreft, hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser gir størst tap av friske leveår. Det er store forskjeller i hvilke sykdommer som gir tap av friske leveår i ulike aldersgrupper. Det viser nye tall fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet.
Fem store sykdomsgrupper står for 58 prosent av sykdomsbyrden i Norge, men det er store aldersforskjeller i sykdomsbyrden fra disse sykdommene. Psykiske lidelser står for nesten en tredjedel av sykdomsbyrden blant barn og unge, mens kreft, muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de største årsakene til sykdomsbyrde blant befolkningen i arbeidsfør alder. Blant de over 70 år skyldes over halvparten av sykdomsbyrden hjerte- og karsykdom, kreft og nevrologiske sykdommer.
Dette kommer frem av tall fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet (the Global Burden of Disease Study – GBD) som også publiseres i tidsskriftet The Lancet. Senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet leder det norske bidraget inn i prosjektet. Sykdomsbyrdeanalyser gir en oversikt over folkehelsen gjennom å vise hvordan sykdommer, skader og risikofaktorer bidrar til tidlig død og redusert helse i en befolkning.
– Resultatene fra GBD prosjektet gir oss en unik mulighet til å sammenlikne hvilke sykdommer og risikofaktorer som gir de største tapene av helse i den norske befolkningen, sier Ann Kristin Knudsen, direktør for Senter for sykdomsbyrde ved FHI.
– Resultatene viser også at økningen i forventede friske leveår fra 1990 til 2023 ikke har vært like sterk som økningen i forventet levealder. Dette er viktig kunnskap i forhold til målet om en friskere befolkning. Da kan vi ikke bare se på de sykdommene som forårsaker dødelighet, men også de sykdommene som gir redusert helse gjennom hele livsløpet, fortsetter hun.
Minst en tredjedel kan forebygges
Tallene fra GBD 2023 viser også at minst en tredjedel av sykdomsbyrden i Norge kan forklares av risikofaktorer som kan forebygges. Røyking, høyt blodtrykk, høyt blodsukker, usunt kosthold og høy kroppsmasseindeks (BMI) er rangert av GBD som de største bidragsyterne. Selv om dagligrøyking har gått ned, er røyking fortsatt en av de største risikofaktorene.
– Det har skjedd mye godt arbeid med forebygging av viktige risikofaktorer i Norge de siste 30 årene, og vi ser en reduksjon i sykdomsbyrde fra blant annet røyking igjennom denne perioden. Samtidig viser rangeringen at det fortsatt gjenstår mye potensiale for en friskere befolkning gjennom å satse på forebygging av sentrale risikofaktorer, sier Knudsen.
Økning i sykdomsbyrde fra psykiske lidelser blant barn og unge
Figur 1og 2 viser de største årsakene til sykdomsbyrde i 2023 blant barn og unge og i yrkesaktiv alder (25 til 69 år). Befolkningen under 70 år står for omtrent 60 prosent av sykdomsbyrden i Norge.
Resultatene fra GBD viser at nesten en tredjedel av sykdomsbyrden blant barn og unge skyldes psykiske lidelser, i hovedsak angstlidelser og depressive lidelser.
– De oppdaterte beregningene fra GBD tyder på en bekymringsfull økning i sykdomsbyrde fra angstlidelser og depressive lidelser, både globalt og i Norge. Dette rammer særlig den yngre delen av befolkningen. Hvis vi kan lykkes med å reversere den utviklingen i psykisk uhelse som GBD tallene antyder, vil dette også kunne bidra til flere friske leveår i befolkningen, sier Knudsen.
Psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer er også viktige årsaker til sykdomsbyrde blant befolkningen i arbeidsfør alder.
– I tillegg til helsetapet forbundet med disse sykdommene, er dette også sykdommer som skaper utfordringer for arbeidsdeltakelse og produktivitet, fortsetter Knudsen.
Aldring gir økt sykdomsbyrde
Siden 2010 har sykdomsbyrden i Norge, målt i antall tapte friske leveår, økt med 11 prosent. Denne økningen skyldes at vi har blitt en større og eldre befolkning, der aldring har bidratt mest. Tar man hensyn til dette, er sykdomsbyrden i Norge redusert med 7 prosent fra 2010 til 2023.
Blant de over 70 år bidrar hjerte- og karsykdom, kreft og nevrologiske sykdommer stort til sykdomsbyrden, som vist i Figur 3.
– Selv om vi har hatt en positiv økning i levealder, har vi også mange som lever flere år med kroniske sykdommer inn i alderdommen. Fordelen er at vi vet en del om hva som er risikofaktorer for mange av disse sykdommene, og at det derfor er et godt potensiale for forebygging som kan gi friskere leveår også blant eldre, forteller Knudsen.
Norge i det internasjonale bildet
De oppdaterte resultatene fra GBD 2023 publisert i the Lancet 12. oktober viser at den globale sykdomsbyrden har falt med 36% fra 1990 til 2023 når det tas hensyn til befolkningsøkning og aldring, og at global forventet levealder har økt med 20 år fra 1950 til 2023. Det har vært en skarp nedgang i globale dødsfall fra smittsomme sykdommer, som meslinger, diaresykdommer og tuberkulose, men også en økning i dødsfall fra ikke-smittsomme sykdommer og ruslidelser. Det er imidlertid store regionale forskjeller.
Norge er blant landene i verden med lavest sykdomsbyrde når man tar hensyn til befolkningsstørrelse og alderssammensetning. Mens ikke-smittsomme sykdommer stod for nesten to-tredjedeler av verdens sykdomsbyrde i 2023, utgjorde disse over 80 prosent av sykdomsbyrden i Norge.
– Globalt har det vært en svært positiv utvikling i både forventet levealder og sykdomsbyrde de siste 30 årene, særlig i forhold til smittsomme sykdommer, og mødre- og nyfødtsykdommer. Samtidig ser vi at ikke-smittsomme sykdommer er en økende utfordring for mange land. Vi må også være oppmerksomme på hvordan geopolitiske forhold og økonomiske utfordringer kan påvirke den globale sykdomsbyrden fremover, avslutter Ann Kristin Knudsen.