Usunt kosthald gir stor sjukdomsbyrde i Norden og Baltikum
Forskningsfunn
|Publisert
Ein ny studie, publisert i Lancet Regional Health – Europe, viser at usunt kosthald er ein stor bidragsytar til sjukdomsbyrde i dei nordiske og baltiske landa. Høgt inntak av prosessert kjøt og lågt inntak av frukt og fullkorn er sentrale faktorar for sjukdomsbyrde frå usunt kosthald på tvers av landa.
Studien er eit resultat av eit samarbeid mellom Folkehelseinstituttet (FHI), gruppa som har leia arbeidet med oppdateringane av kosthaldsanbefalingane i Norden og Baltikum (Nordic Nutrition Recommendations 2023 – NNR2023) og det globale sjukdomsbyrdeprosjektet (Global Burden of Disease – GBD).
– Vi fann at i 2023 var det 38.450 dødsfall og 735.284 DALY som kunne tilskrivast usunt kosthald i dei nordiske og baltiske landa. Usunt kosthald er ein sentral risikofaktor for sjukdomsbyrde på tvers av landa, seier Ann Kristin Skrindo Knudsen, førsteforfattar på studien og avdelingsdirektør ved FHI.
– Dette understrekar behovet for anbefalingar og tiltak retta mot usunt kosthald i dei nordiske og baltiske landa, med lokale tilpassingar, legg Rune Blomhoff til, sisteforfattar på studien og leiar av NNR2023-arbeidet.
Blomhoff er professor ved Universitetet i Oslo og har mellom anna leia arbeidet med kostråd i Noreg og Baltikum.
Les artikkelen:
Stort overlapp i kva kosthaldsfaktorar som er viktigast
Den vitskaplege artikkelen analyserte sjukdomsbyrda som skuldast kosthaldsrelaterte risikofaktorar i Norden og Baltikum ved hjelp av data frå Global Burden of Disease Study 2023. Føremålet med studien var både å slå fast storleiken på sjukdomsbyrda frå usunt kosthald generelt, og identifisere dei spesifikke kosthaldsfaktorane som bidreg mest til sjukdomsbyrda.
Forskarane fann at usunt kosthald bidrog til 24,9 prosent av sjukdomsbyrda grunna hjarte- og karsjukdomar, 29,6 prosent av sjukdomsbyrda knytt til diabetes- og nyresjukdomar, og 7,8 prosent av sjukdomsbyrda frå kreft. Kosthaldsfaktorar som høgt inntak av prosessert kjøt og lågt inntak av frukt og fullkorn hadde dei største negative helseeffektane på tvers av land.
– Generelt såg ein ei høgare sjukdomsbyrde frå usunt kosthald i dei baltiske landa samanlikna med dei nordiske landa, seier Knudsen, særleg gjennom sjukdomar som iskemisk hjartesjukdom og slag.
I tillegg til dei dominerande kosthaldsfaktorane, fann studien variasjonar i påverknaden frå kosthald på sjukdomsbiletet i ulike land. Hovudkonklusjonane er i stor grad overlappande med resultata frå NNR2023, men dette arbeidet har òg kvantifisert dei ulike kosthaldsfaktorane si betydning for sjukdomsbyrde og tidleg død.
– I Noreg er det høgt inntak av prosessert kjøt, lågt inntak av fullkorn og høgt inntak av raudt kjøt som er dei tre viktigaste risikofaktorane knytt til kosthaldet. Sjølv om Noreg har den lågaste sjukdomsbyrda som kan tilskrivast kosthald i Norden og Baltikum, er det framleis stort potensiale for å betre folkehelsa. Det er viktig med effektive tiltak på befolkningsnivå, som til dømes sunn skatteveksling, retta mot dei viktigaste risikofaktorane, seier Blomhoff.
Om studien
Studien nytta data frå GBD 2023, som har som mål å supplere Nordic Nutrition Recommendations med meir detaljert analyse. Studien involverte Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Noreg og Sverige. Analysar vart utførte basert på fleire risikofaktorar, der kosthaldsdata vart modellert ved bruk av ulike datakjelder som nasjonale og regionale ernæringsundersøkingar.
Dette gir eit godt utgangspunkt for å lage ein pressetekst med fokus på vitskaplege resultat og samfunnsnyttig kommunikasjon.