Usunt kosthold gir stor sykdomsbyrde i Norden og Baltikum
Forskningsfunn
|Publisert
En ny studie, publisert i Lancet Regional Health - Europe, viser at usunt kosthold er bidrar stort til sykdomsbyrde i de nordiske og baltiske landene. Høyt inntak av prosessert kjøtt og lavt inntak av frukt og fullkorn er sentrale faktorer for sykdomsbyrde fra usunt kosthold på tvers av landene.
Studien er et resultat av et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet (FHI), gruppen som har ledet arbeidet med oppdateringer av kostholdsanbefalingene i Norden og Baltikum (Nordic Nutrition Recommendations 2023 – NNR2023) og det globale sykdomsbyrdeprosjektet (Global Burden of Disease – GBD).
– Vi fant at i 2023 var det 38.450 dødsfall og 735.284 DALYs som kunne tilskrives usunt kosthold i de nordiske og baltiske landene. Usunt kosthold er en sentral risikofaktor for sykdomsbyrde på tvers av landene, sier Ann Kristin Skrindo Knudsen, førsteforfatter på studien og avdelingsdirektør ved FHI.
– Dette understreker behovet for anbefalinger og tiltak rettet mot usunt kosthold i de nordiske og baltiske landene, med lokale tilpasninger, legger Rune Blomhoff til, sisteforfatter på studien og leder av NNR2023 arbeidet.
Blomhoff er professor ved Universitetet i Oslo og har blant annet ledet arbeidet med kostråd i Norge og Baltikum.
Les artikkelen:
Stort overlapp i hvilke kostholdsfaktorer som er viktigst
Den vitenskapelige artikkelen analyserte sykdomsbyrden som skyldes kostholdsrelaterte risikofaktorer i de nordiske og baltiske landene ved hjelp av data fra Global Burden of Disease Study 2023. Formålet med studien var både å fastslå størrelsen på sykdomsbyrden fra usunt kosthold generelt, og identifisere de spesifikke kostholdsfaktorene som bidrar mest til sykdomsbyrden.
Forskerne fant at usunt kosthold bidro til 24,9 prosent av sykdomsbyrden grunnet hjerte- og karsykdommer, 29,6 prosent av sykdomsbyrden knyttet til diabetes- og nyresykdommer, og 7,8 prosent av sykdomsbyrden fra kreft. Kostholdsfaktorer som høyt inntak av prosessert kjøtt og lavt inntak av frukt og fullkorn hadde de største negative helseeffektene på tvers av land.
– Generelt så man en høyere sykdomsbyrde fra usunt kosthold i de baltiske landene sammenlignet med de nordiske landene, sier Knudsen, særlig gjennom sykdommer som iskemisk hjertesykdom og slag.
I tillegg til de dominerende kostholdsfaktorene, fant studien variasjoner i kostholdets innvirkning på sykdomsbilde i ulike land. Hovedkonklusjonene er i stor grad overlappende med resultatene fra NNR2023, men dette arbeidet har også kvantifisert de ulike kostholdsfaktorenes betydning for sykdomsbyrde og tidlig død.
– I Norge er det høyt inntak av prosessert kjøtt, lavt inntak av fullkorn og høyt inntak av rødt kjøtt som er de tre viktigste risikofaktorene knyttet til kostholdet. Selv om Norge har den laveste sykdomsbyrden som kan tilskrives kostholdet i Norden og Baltikum, er det fortsatt er stort potensiale for å bedre folkehelsa. Det er viktig med effektive tiltak på befolkningsnivå, som for eksempel sunn skatteveksling, rettet mot de viktigste risikofaktorene, sier Blomhoff.
Om studien
Studien benyttet seg av data fra GBD 2023, som har som mål å supplere Nordic Nutrition Recommendations med en mer detaljert analyse. Studien involverte land som Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Norge, og Sverige. Analyser ble utført basert på flere risikofaktorer, hvor kostholdsdata ble modellert ved bruk av ulike datakilder som nasjonale og subnasjonale ernæringsundersøkelser.
Dette gir et godt utgangspunkt til å forme en pressetekst med fokus på vitenskapelige resultater og samfunnsnyttig kommunikasjon.