Unge HPV-vaksinerte kvitt de mest alvorlige HPV-variantene
Nyhet
|Publisert
HPV-variantene som har forårsaket omtrent 75 prosent av all livmorhalskreft i Norge finnes nærmest ikke blant unge kvinner som ble vaksinert i 7. skoleklasse og som har møtt til screening. Blant de første vaksinerte kullene ligger andelen på 0,0 – 0,1 prosent. Det viser nye analyser fra Livmorhalsprogrammet ved FHI.
– Det er helt fantastisk å se i praksis at effekten av HPV-vaksinen er så god. Dette er nesten bedre enn jeg hadde våget å håpe, sier leder av Livmorhalsprogrammet, Ameli Tropé.
Analysene ble presentert av Livmorhalsprogrammet på deres 30-årsjubileum og fagdag i Oslo 14. november.
– Dette bekrefter at vaksinen beskytter svært godt mot de variantene som har størst evne til å utvikle kreft når den gis før seksuell debut, sier Margrethe Greve-Isdahl, leder av Barnevaksinasjonsprogrammet ved FHI.
De første tre årskullene av unge kvinner som fikk vaksine mot Humant Papillomavirus (HPV) gjennom Barnevaksinasjonsprogrammet har nå rundet 25 år, og blir med det invitert av Livmorhalsprogrammet til å sjekke seg for HPV.
Dermed er det nå mulig å se effektene av HPV-vaksinasjon hos de unge kvinnene som fikk vaksinen som barn, og som nå møter til screening. Rundt 70 000 av totalt i overkant av 100 000 kvinner i årskullene 1997-1999 har så langt deltatt i screeningen.
Livmorhalsprogrammet har allerede konstatert at forekomsten av både kreft og celleforandringer er langt lavere i de årskullene der vaksinen først ble tilbudt.
- I 2024 ble det totalt rapportert om 269 tilfeller av livmorhalskreft, uavhengig av alder. Dette er det laveste tallet rapportert siden 1953 da rapporteringen startet, sier Ameli Tropé.
Nå gir de nye analysene også mer innsikt om sammenhengen mellom vaksine og HPV-status.
– Våre analyser viser at de mest alvorlige HPV-variantene – HPV16 og HPV18 – faktisk nærmest er utryddet blant de første som fikk vaksinen i 12-årsalderen. Her ligger forekomsten nå på 0,0 – 0,1 prosent. Disse kvinnene er i dag mellom 25 og 27 år, sier Birgit Engesæter i Livmorhalsprogrammet ved FHI.
Få kreftformer vi kan forebygge så effektivt
HPV-vaksinen tilbys til både unge jenter og gutter gjennom Barnevaksinasjonsprogrammet, og beskytter mot de vanligste kreftfremkallende virusvariantene. En oppdatert, internasjonal analyse, publisert i Lancet, viser at Norge har verdens høyeste vaksinedekning for HPV.
Samtidig gir screeningprogrammet en ekstra trygghet for dem som allerede er smittet på vaksinasjonstidspunktet og for HPV-typer som vaksinen ikke beskytter mot – i tillegg til de som av ulike grunner ikke har tatt vaksinen.
– Kombinasjonen av vaksinasjon og screening når man får påminnelse er våre sterkeste våpen mot livmorhalskreft, og det er unikt å ha muligheten til å kunne forebygge en kreftform så effektivt, sier Tropé.
Vaksinen virker som ventet, men screening er fortsatt nødvendig
Selv om vaksinen gir svært god beskyttelse mot de farligste virusvariantene, finnes det fortsatt andre typer HPV som kan føre til kreft.
– Det ser vi også i våre analyser. Også blant de vaksinerte finnes det fortsatt HPV-smitte, men i hovedsak med HPV-varianter som er mindre hissige, og som har lavere potensiale til å utvikle seg til celleforandringer og kreft, forklarer Engesæter.
Uten vaksine har HPV 16 og 18 tradisjonelt stått for mer enn 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft når alle aldersgrupper ses under ett.
I tillegg finnes det en rekke andre HPV-varianter som kan forårsake kreft, med ulik risikoprofil. HPV-typene som betegnes som middels risiko har tidligere forårsaket rundt 20 prosent av krefttilfellene. Lav-risiko-variantene fører sjelden til kreft, men rundt 4 prosent av tilfellene kan tilskrives disse typene.
Selv om de mest alvorlige HPV-typene nå nærmest er borte hos de vaksinerte, er det fortsatt vurdert som nødvendig at kvinner møter opp til sjekk i Livmorhalsprogrammet når de får påminnelse.
Ameli Tropé har sett med bekymring på at screeningdeltakelsen i det siste har falt blant de yngste i Livmorhalsprogrammet som ikke er vaksinert eller som er vaksinert etter seksuell debut, og ligger nå på rundt 65 prosent.
– HPV-smitte er fortsatt vanlig. Selv om vaksinerte kvinner nå får mindre skumle varianter, er det fortsatt anbefalt å gå til screening for å påvise de andre typene. Vi må nemlig utrede de som tester positivt for de middels risiko HPV-typene, som fortsatt har betydelig risiko for å utvikle kreft, understreker Tropé.
Hun ønsker at det i framtiden skal bli enda mindre av HPV-typene som forårsaker kreft i befolkningen, og at screeningen på sikt kan nedskaleres.
– Men enn så lenge er det vurdert at vi er avhengig av et omfattende screening-opplegg, også for de vaksinerte. Det gjelder i høyeste grad de som har tatt vaksinen etter seksuell debut, sier hun.
Også nedgang blant uvaksinerte i samme alder
Nedgangen i HPV-smitte er imidlertid ikke begrenset til de som faktisk tok vaksinen.
– Vi ser også en tydelig nedgang hos de i de vaksinerte årskullene som av ulike grunner ikke fikk vaksinen, forteller Birgit Engesæter.
Margrethe Greve-Isdahl i Barnevaksinasjonsprogrammet forklarer nedgangen med flokkbeskyttelse.
– Det betyr at de ikke-vaksinerte også blir beskyttet mot smitte fordi vaksinasjonsdekningen har vært høy og økende siden vaksinen ble innført i programmet, og virusene har dermed dårligere kår for å få spredt seg, sier hun.
– Når vi sammenligner kvinner født i 1997, det første årskullet som fikk tilbud om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet, med kvinner født i 1990, som ikke hadde et organisert vaksineringstilbud, ser vi tydelig hvor stor forskjell vaksinen gjør, forklarer Birgit Engesæter.
Blant kvinne født i 1990 hadde hele én av tre av dem som fikk påvist lette celleforandringer ved 25 års alder, en infeksjon med av de hissigste HPV-variantene. I 1997-kullet, som ikke var vaksinert, gjaldt dette bare 1 av 10. Og blant de som var vaksinert, var det bare 0,2% som hadde infeksjon med de mest alvorlige HPV-variantene.
På Livmorhalsprogrammets jubileum nylig ble den store innsatsen fra alle ulike ledd i forebyggingsarbeidet berømmet, blant andre fastleger, gynekologer, screenere, forskere og pådrivere fra ulike organisasjoner.
Margrethe Greve-Isdahl understreker også betydningen av innsatsen fra de som har satt vaksinene.
– Jeg vil rette en stor hyllest til landets helsesykepleiere for at vi kan se at HPV-variantene som gir størst risiko for livmorhalskreft nesten ikke finnes blant de jentene som fikk vaksine i 7.klasse og som nå har møtt opp til livmorhalsscreening. Det er helsesykepleiernes iherdige innsats med å informere og vaksinere som nå viser tydelige resultater, sier hun.
For noen er det likevel vanskelig å få sjekket seg, og Livmorhalsprogrammet ønsker seg enda høyere deltakelse.
– For de som av ulike årsaker har problemer med gynekologisk undersøkelse for å ta livmorhalsprøve, så tilbyr vi nå et veldig godt alternativ, nemlig hjemmetest. Da kan kvinnene selv ta prøven, raskt, enkelt og uten ubehag, sier Tropé.
Hjemmetesten er tilgjengelig via fastlegen, og den sendes inn til analyse og sjekkes for HPV.
Fakta om livmorhalskreft - Fortsatt rundt 300 tilfeller hvert år
I Norge får om lag 300 kvinner diagnosen livmorhalskreft hvert år, og rundt 70 dør av sykdommen, men forekomsten var på sitt laveste i 2024, med 269 tilfeller.
De fleste tilfellene skyldes langvarig infeksjon med høyrisiko HPV, som gradvis kan føre til celleforandringer i livmorhalsen.
HPV finnes i en rekke varianter – noen av dem kan forårsake kreft, andre gjør det sjelden eller aldri. Selv etter smitte med de mest alvorlige HPV-formene, bekjemper kroppen smitten av seg selv uten at viruset gir sykdom eller plager. De fleste merker ikke at de er eller har vært smittet.
Siden starten av det nasjonale screeningprogrammet på 1990-tallet har forekomsten av livmorhalskreft gått markant ned, men Verdens Helseorganisasjon (WHO) har satt et ambisiøst mål om at sykdommen på sikt skal kunne utryddes helt som folkehelseproblem, med 4 tilfeller eller færre per 100 000 kvinner.