Ulik praksis på sykehusene i bruk av MR ved utredning av brystkreft

Brystkreftregisteret har, sammen med Mammografiprogrammet, samlet inn opplysninger fra bildediagnostiske undersøkelser og vevsprøver av bryst som er utført ved de 16 brystdiagnostiske sentrene (BDS) i Norge. 

– Det var ønskelig å finne årsaken til hvorfor man i tidligere årsrapporter har sett store forskjeller i rapportert bruk av MR bryst for kvinner som ikke har fått strålebehandling eller cellegift før operasjon.
Det sier Helle Skjerven, kirurg ved Oslo universitetssykehus og leder av fagrådet i Brystkreftregisteret.

Innrapportering av resultat av bildediagnostikk

Dekningsgraden for radiologmeldinger for brystkreft oppdaget i Mammografiprogrammet (Mp) er høy. 

– Brystsentrene mottar jevnlig purremeldinger fra Kreftregisteret for disse tilfellene, som sammen med gode rutiner ved sentrene, forklarer dette godt, sier Skjerven. 

For kvinner som får påvist brystkreft utenfor Mammografiprogrammet skal radiolog fylle ut det samme digitale skjema. Her er ikke dekningsgraden like god, dels fordi man ikke har etablert gode nok rutiner for denne type rapportering, dels at man på grunn av manglende ressurser ikke prioriterer dette arbeidet. 

– Kreftregisteret har nå startet å sende ut purremeldinger også for disse krefttilfellene. Ved St. Olavs hospital antas innføring av Helseplattformen å være en viktig årsak til lav dekningsgrad, sier Skjerven.

Anbefaling om MR som en del av diagnostikken

MR er den brystradiologiske metoden som har høyest sensitivitet for å påvise brystkreft. 
I henhold til Nasjonalt handlingsprogram for brystkreft, bør MR bryst utføres som ledd i utredningen hos noen utvalgte pasientgrupper. Dette gjelder spesielt pasienter med lobulær brystkreft (en type brystkreft som starter i melkekjertlene) og pasienter med vanskelig vurderbart vev ved mammografi og ultralyd, der det er planlagt brystbevarende kirurgi. 

– MR er en ressurskrevende metode som også har en del falsk positive funn, og er ikke en primærundersøkelse ved symptomer fra bryst, sier radiolog ved Brystdiagnostisk senter, Vestre Viken HF og medlem i Brystkreftregisterets fagråd, Tone Hovda.

MR kan være nyttig for planlegging av det operative inngrepet, spesielt gjelder dette der en planlegger for komplekse onkoplastiske inngrep (inngrep hvor man både fjerner kreftsykdommen og rekonstruerer brystet). 

Videre bør MR bryst i henhold til Nasjonalt handlingsprogram utføres hos alle pasienter som får forbehandling (cellegift, strålebehandling), både for å vurdere stadium og som utgangspunkt for kontroll av behandlingseffekt. Det er også viktig for planlegging av kirurgi etter forbehandling.

– Hvis MR viser funn av usikker betydning, vil en ny målrettet ultralydundersøkelse ofte være avklarende, sier Hovda.

– Tilleggsfunn der man mistenker kreft bør bekreftes med vevsprøve hvis de får konsekvens for behandling av pasienten, for blant annet å unngå unødvendige inngrep, forklarer Hovda.

Forskjeller mellom brystdiagnostiske sentre i bruk av MR bryst for pasienter som ikke er forbehandlet
Resultater i årets rapport fra Brystkreftregisteret viser at i overkant av en tredjedel av brystkreftpasientene som ikke fikk forbehandling før operasjon, ble utredet med MR. Det er fortsatt forskjeller mellom brystdiagnostiske sentre (BDS) i rapportert bruk av MR for disse pasientene. 

– Fagrådet i Brystkreftregisteret ønsker å opprettholde kvalitetsmålet de har satt for MR-bryst, hvor moderat måloppnåelse er 10 % og høy måloppnåelse er 20 %, og nær alle sykehus har høy måloppnåelse, sier Helle Skjerven.

– Dekningsgraden for rapportering av MR er gjennomgående høy, noe som nok også skyldes at kirurgene rapporterer bruk av MR på utredningsskjemaene, i tillegg til radiologenes rapport, avslutter Skjerven. 

Tone Hovda mener årsaken til ulikhetene mellom sykehusenes BDS kan skyldes ulik fortolkning av anbefalingene gitt i Nasjonalt handlingsprogram, men også ulik MR-kapasitet. 

– Rapporten viser at det er størst variasjon i rapportert bruk av MR hos pasienter med ikke-lobulær brystkreft. Det er behov for en faglig gjennomgang blant radiologer, kirurger og onkologer angående Handlingsprogrammets anbefalinger om MR-bryst, avslutter Hovda.