Stabil forekomst av helsetjenesteassosierte infeksjoner
Nyhet
|Publisert
Omtrent 4 prosent av pasientene i sykehus og beboerne i sykehjem hadde en infeksjon knyttet til oppholdet i helseinstitusjoner. Forekomsten har ligget stabilt siden 2018. Det viser Folkehelseinstituttets rapport fra Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS).
Rapporten viser også at sykehus trolig kan redusere bruken av spesielt resistensdrivende antibiotika.
Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en av de hyppigste årsakene til pasientskade i norske sykehus, med alvorlige følger for de som rammes. Slike infeksjoner bidrar også til økt bruk av antibiotika og utvikling av antibiotikaresistens.
– God etterlevelse av forebyggende tiltak mot infeksjoner og systematisk bruk av overvåkingsdata lokalt, er hjørnesteiner i arbeidet med å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner, sier overlege Ragnhild Raastad ved FHI.
Flest urinveisinfeksjoner og infeksjoner etter kirurgi
I sykehus ble det i de to éndagsundersøkelsene, registrert flest infeksjoner etter kirurgiske inngrep. Denne infeksjonstypen overvåkes også kontinuerlig etter fem typer kirurgi. Det har vært en reduksjon i infeksjonsforekomsten etter tre av fem typer kirurgi fra 2014 til 2024. Forekomsten etter keisersnitt var i 2024 den høyeste som er registrert siden 2014.
I éndagsundersøkelsene i sykehjem var urinveisinfeksjoner den hyppigst forekommende infeksjonstypen i 2024. Det har den vært siden 2015.
Antibiotikabruk i sykehus og sykehjem
Nesten 30 prosent av pasientene i sykehus og omtrent 5 prosent av beboerne i sykehjem fikk antibiotika på undersøkelsesdagene i 2024. I sykehus var nedre luftveisinfeksjoner den vanligste årsaken til antibiotikabehandling, og omtrent 15 prosent av forskrivningene gjaldt helsetjenesteassosierte infeksjoner. I sykehjem var forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner hyppigst.
Valg av antibiotika i sykehus og sykehjem ser hovedsakelig ut til å være i overensstemmelse med anbefalingene i de nasjonale retningslinjene, men i sykehus kan det være rom for å redusere bruken av spesielt resistensdrivende antibiotika ved behandling av nedre luftveisinfeksjoner som ikke er knyttet til opphold i helseinstitusjon, øvre urinveisinfeksjoner og klinisk sepsis.
– Sykehusene bør følge opp dette med lokal gjennomgang av forskrivningspraksis, sier Ragnhild Raastad.