Hopp til hovedinnhold
FHI logo

Språkopplæring kan gi bedre helse både for foreldre og deres barn

Forskningsfunn

|

Publisert

Språkopplæring i form av introduksjonsprogrammet for flyktninger har stor positiv innvirkning på helsen både til deltakerne og deres etterkommere. Det viser en nylig utført studie publisert i Journal of Development Economics.

Studien:

 – Studien viser at deltakelse i et språkopplæringskurs i form av introduksjonsprogrammet for flyktninger forbedret bruken av helsetjenester også flere år senere, sier forsker Thang Dang.

Thang Dang

Thang Dang var forsker ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet da forskingen ble gjennomført. Han jobber nå som forsker ved INVEST Research Flagship Centre, University of Turku, Finland og er tilknyttet University of Economics, Ho Chi Minh City i Vietnam, samt Folkehelseinstituttet.

Bilde av forsker Thang Dang
Forsker Thang Dang. Med tillatelse fra the INVEST Centre.

–  I tillegg observerte vi betydelige positive effekter på helsen ved fødsel for flyktningenes barn, en reduksjon i for tidlig fødsel og lav fødselsvekt, fortsetter han

Mødre som hadde gjennomført programmet evnet i langt større grad å benytte seg av tjenester i fødselsomsorgen, noe som igjen reduserer risiko for komplikasjoner senere.

–  Flyktningene som deltok i programmet fikk også bedre tilknytning til arbeidsmarkedet og bedre økonomi, noe som vi antar indirekte påvirker helse og tilgjengelighet til helsetjenester, forklarer Dang.

Regression discontinuity-analyser

Dang bruker et forskningsdesign som kalles regression discontinuity-analyser, kort forklart handler det om å identifisere et tiltak og sammenlikne ellers like grupper som har fått tiltaket med de som ikke har fått tiltaket. Det er helt avgjørende at det er tilfeldig hvem som er i hvilken gruppe.

– Jeg har altså analysert introduksjonsprogrammet med språkopplæring for flyktninger som et tiltak. Jeg har lagt opp en analyse der jeg sammenlikner en gruppe som fikk tiltaket fordi de kom som flyktninger rett etter introduksjonsprogrammet ble innført, med en gruppe som ikke fikk tiltaket fordi de kom som flyktninger før programmet ble innført, forklarer Dang.

– Jeg har så brukt ulike registre til å følge disse personene og sett på utviklingstrender for en del forhåndsbestemte utfall, og om disse endrer seg før og etter tiltaket og forskjeller relativt til når tiltaket ble innført.

Store nok forskjeller til å hevde årsakssammenheng

Dang fant at de som fikk tiltaket, altså introduksjonsprogrammet, i gjennomsnitt skilte seg en del ut fra de som ikke hadde fått tiltaket. Både når det gjaldt inntekt og bruk av helsetjenester.

– Jeg fant også forskjeller i bruk av helsetjenester i forbindelse med fødsler og for helseutfall for neste generasjon i form av for tidlig fødsel og barnas fødselsvekt, sier han

Forskjellene var store nok til å si med stor grad av sikkerhet at det er en årsakssammenheng og at introduksjonsprogrammet får en positiv innvirkning, men det er knyttet usikkerhet til hvor stor betydningen er.

De som fikk tiltaket hadde i gjennomsnitt om lag tre flere konsultasjoner ila en to-årsperiode, som viser bedre tilgang til tjenester.  Deres inntekt var om lag 10 prosent høyere. Kommende mødre som hadde fått introduksjonsprogrammet hadde to ekstra svangerskapskontroller. Og barn av mødre som hadde deltatt hadde en redusert risiko for fortidligfødsel med 21 prosent.

– Det høres veldig høyt ut, men det skyldes nok i stor grad at flyktninger i utgangspunktet har høy risiko for fortidligfødsel og lav fødselsvekt, forklarer Dang.

Langt større effekter enn vi trodde

Avdelingsdirektør ved FHI, Thor Indseth er både overrasket og imponert over forskningen Dang har gjort.

– At god språkopplæring kan gi positive effekter på helse i form av både bedre tilgjengelighet til helsetjenester og gjennom indirekte effekter som inntekt og høyere arbeidsdeltakelse er noe vi ville forvente, men at effektene er så store er en positiv overraskelse, kommenterer Indseth

–  At det innvirker på neste generasjon med betydelig kraft, er også noe vi er overrasket over. Resultatene bør få påvirkning på hvordan vi tenker om språk og helse, og hva vi kan gjøre for at alle i Norge får muligheter til å ivareta sin helse på en god måte, fortsetter Indseth.

Viser potensialet som ligger i forskning på registerdata

Indseth mener denne forskningen også peker mot nye muligheter for økt kunnskap om effekten av tiltak.

– Artikkelen viser ikke bare sammenhenger, den har anvendt avanserte metoder for å påvise årsakssammenhenger noe som gjør funnene ekstra interessante og viktige, påpeker Indseth.

– Metodene som Dang bruker, peker ut en retning for videre forskning som kan være nyttig i evaluering av tiltak både i og utenfor helsetjenestene. Ved å gjøre såkalt regression discontinuity-analyser på store registerdatakoblinger, har Dang kunnet gjøre analyser med kvaliteten som likner på det vi finner i gullstandarden i medisinsk forskning, nemlig RCT’er, det er ganske kult, mener Indseth.

– Utfordringen er at slike RCT’er sjelden eller aldri lar seg gjennomføre på store samfunnsinngripende tiltak. Registeranalyser som denne hjelper oss å finne en vei rundt dette problemet og likevel kunne frembringe forskningsresultater som faktisk viser årsakssammenhenger og ikke bare korrelasjoner», avslutter Indseth. 

Publisert
Fant du det du lette etter?