Hopp til hovedinnhold
FHI logo
koronavirus
Foto: CDC, Alissa Eckert

Senfølger etter covid-19 i Norden

Forskningsfunn

|

Publisert

De fleste covid-19-pasienter er tilbake i arbeid innen tre måneder, og opptil to prosent er fortsatt sykemeldt etter seks måneder, ifølge en ny systematisk oversikt fra forskere ved Folkehelseinstituttet.

Den systematiske oversikten, «Systematic review of post-COVID condition in Nordic population-based registry studies» (nature.com), publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Communications, oppsummerer forskning fra 22 store registerstudier om forekomst av senfølger etter covid-19, post COVID-19 condition, assosiert helsetjenestebruk, sykefravær og nyoppstått sykdom.

Om den systematiske oversikten

  • Hva: En systematisk oversikt fra forskere ved FHI, publisert i Nature Communications, oppsummerer 22 registerstudier om senfølger etter covid-19 (post-COVID-19 condition, PCC) i de nordiske landene.
  • Forekomst av PCC: Forekomsten av PCC basert på registerdatat er under to prosent, betydelig lavere enn tidligere selvrapporterte anslag (opptil 20 prosent).
  • Helsebruk og sykefravær:
    • Økt bruk av primærhelsetjenesten etter covid-19, særlig grunnet luftveisplager og tretthet
    • De fleste er tilbake i jobb innen tre måneder
    • Opptil to prosent er fortsatt sykemeldt etter seks måneder
  • Hvem rammes mest? Høyere risiko for langvarige plager ved:
    • Høy alder
    • Kvinnelig kjønn
    • Alvorlig sykdom under akutt covid-19
  • Om studiene:
    • Deltakerantall 7640 til 4,9 millioner covid-19 tilfeller
    • Alder: Hovedsakelig voksne, men seks studier inkluderte barn eller ungdom
    • Oppfølging: tre måneder til to år
    • Datagrunnlag: tidligere virusvarianter, lav vaksinasjonsgrad
  • Nye diagnoser: Risiko for nye sykdommer (nevrologiske, psykiske, infeksjoner) økte særlig hos pasienter innlagt med covid-19, men på nivå med andre luftveisinfeksjoner.

 

Symptombyrden ser ut til å avta over tid

Nordiske registerstudier rapporterer konsekvent at bruken av primærhelsetjenesten øker etter mild SARS-CoV-2-infeksjon hos barn og voksne, spesielt i den subakutte fasen opptil tre måneder, men også i den kroniske fasen fra tre måneder og utover. Økningen skyldes hovedsakelig luftveisplager og tretthet.

– Vi ser at perioden etter covid-19-infeksjonen er preget av økt uhelse og redusert arbeidsevne hos en del av befolkningen, sier lege Jan Himmels ved FHI.

De fleste covid-19-pasienter vender tilbake til arbeid innen tre måneder, men en liten andel, vanligvis opptil to prosent, er fortsatt sykemeldt etter seks måneder. Høy alder, kvinnelig kjønn og alvorlig sykdom i startfasen korrelerer med lengre sykemeldinger.

Oppsummerte 22 studier

Oversikten oppsummerer forskning fra 22 store registerstudier. Antall deltakere med covid-19 varierte fra 7 640 til 4 888 615. De fleste deltakerne var voksne, men seks studier inkluderte også barn eller ungdom.

Oppfølgingstiden varierte fra tre måneder til to år, og undersøkte helsetjenestebruk, retur til arbeid, sykmeldingslengde, og forekomsten av post COVID-19 condition (senfølger) eller nye sykdommer. Studien omfatter hovedsakelig de som ble smittet med covid-19-varianter tidlig i pandemien, og disse variantene ga generelt mer alvorlig sykdom. De som var med i studien var heller ikke fullt vaksinert av samme grunn.

  – Ettersom oversikten er basert på registerstudier, har vi her ikke studert mer detaljerte opplysninger om pasientenes situasjon i etterkant av covid-19-infeksjonen. Det betyr at pasientene kan ha plager som ikke fanges opp av relativt grove mål som sykefravær og bruk av helsetjenester. Til gjengjeld dekker oversikten hele nasjonale befolkninger som er fulgt gjennom samme tidsrom, og plager og funksjonsnivå er meldt av legen. Slik unngår vi en rekke vanlige feilkilder i denne typen forskning , sier forsker og medforfatter Karin Magnusson ved FHI.

Lavere forekomst enn tidligere

Dette er den første systematiske oversikten basert utelukkende på registerdata, og den finner en PCC-forekomst (post-covid-19-tilstand) på under to prosent, mot tidligere anslag på opptil tjue prosent. Tidligere studier har ofte brukt selvrapporterte data, som kan være preget av skjevheter. Registerdata gir et mer objektivt bilde av de utfallsmålene som er undersøkt og dekker hele befolkninger.

– Selv med ulik registreringspraksis mellom landene støtter dataene at PCC trolig rammer færre enn tidligere antatt, i hvert fall når det gjelder sykefravær og bruk av helsetjenester, sier Himmels.

Nye diagnoser etter covid-19

Danske studier har undersøkt nye sykdommer etter covid-19, med varierende funn. En tidlig studie fant ingen økt risiko for kroniske sykdommer, mens senere studier har sett på infeksjoner, nevrologiske og psykiske plager. Risiko for nye diagnoser økte særlig blant pasienter innlagt med covid-19, men var på nivå med pasienter innlagt med andre luftveisinfeksjoner, noe som tyder på at alvorlig sykdom kan være forklaringen, heller enn at det er det spesifikke koronaviruset som er årsaken.

Publisert
Fant du det du lette etter?