Vaksinasjonsdekning mot influensa og korona
Nyhet
|Publisert
Ifølge nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK lå vaksinasjonsdekningen mot influensa og korona på henholdsvis 66 % og 50 % for aldersgruppen 65 år og eldre i fjorårssesongen. For influensa er dette litt høyere enn for sesongen 2023/24, mens det for koronavaksinen er en nedgang fra 54 % samme sesong.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenEn spørreundersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at dette tallet stemmer godt overens med tall på selvrapportert vaksinasjonsdekning blant de eldste, da 70 % av de spurte i alderen 65-79 år oppga at de hadde tatt influensavaksine sist høst eller vinter (figur 1). Det tilsvarende tallet for koronavaksine var 53 %.
Lavere vaksinasjonsgrad hos risikogrupper og helsepersonell
SSBs tall viser også at dekningen til sammenlikning var langt lavere blant personer med økt risiko for alvorlig influensa i aldersgruppen 18-64 år, hvor 39 % fortalte at de var vaksinert. Blant helsepersonell i undersøkelsen - som både er anbefalt vaksine og som skal få vaksinen gratis av arbeidsgiver - lå dekningen totalt sett på 51 %. Blant helsepersonell som også tilhørte en risikogruppe lå vaksinasjonsdekningen mot influensa på 66%.
Dekningen for koronavaksine var gjennomgående lavere enn for influensavaksine. Som for influensa så man også en langt lavere dekning for koronavaksine blant personer med økt risiko for alvorlig covid-19 i aldersgruppen 18-64 år, hvor kun 21 % sa at de hadde tatt vaksinen.
Store forskjeller mellom de med høy og lav utdanning
På oppdrag fra FHI har SSB inkludert spørsmål om influensavaksinering i Reiseundersøkelsen nesten hvert år siden 2015 (unntaket er 2024). Respondentene har da fått spørsmål om de tilhører risikogruppen for alvorlig influensa, om de tok influensavaksinen sist høst/vinter, og om holdninger til influensavaksine.
Data fra undersøkelsen viser at det er til dels store forskjeller i vaksinasjonsdekningen mellom ulike grupper i befolkningen. Som nevnt over vet vi at de eldre (65-79 år) tar mer vaksine enn yngre personer (18-64 år) i risikogruppen. Dessverre er det også slik at de med lavest utdanning tar mindre vaksine enn resten av befolkningen, både blant personer i og utenfor risikogruppene – og blant helsepersonell. At det er et mønster at de med høyere utdanning tar mer vaksine enn de med lavere utdanning er en utfordring vi må ta på alvor.
Noe av variasjonen i vaksinasjonsdekning etter utdanningsnivå kan nok tilskrives forskjeller i holdninger til influensavaksinen. SSBs undersøkelse viser at pris betyr mer for vaksinasjonsdekningen blant personer med lavere utdanningsnivå. Det er særlig de med kortest utdanning som har stått over influensavaksinen de siste årene (figur 2 og figur 3).
