Norge bidrar til ny europeisk satsing på bedre kreftscreening

I både Norge og i Europa for øvrig tar kreft mange liv, og rammer mennesker fra alle land, og fra alle sosiale lag. Sykdommen har stor innvirkning på pasienter og deres familier, med både fysiske, emosjonelle og økonomiske belastninger.  

I mange europeiske land, deriblant Norge, er det etablert screeningprogrammer for kreft i bryst, livmorhals og tarm. Screening kan være avgjørende for både forebygging og tidlig oppdagelse, noe som forbedrer behandlingsmuligheter og livskvalitet. 

- Men hvordan sørger vi for at flest mulig får tidlig oppdagelse av kreft uansett hvem de er, hvor de bor, eller hvilket språk de snakker? Hvordan kan vi sikre kreftscreening av høy kvalitet for alle europeere? Dette er hovedspørsmålene i EUCanScreen, et nytt Joint Action-samarbeid mellom 29 europeiske land, forklarer Mari Nygård fra Kreftregisteret ved Folkehelseinstituttet (FHI).  

Hun leder den norske innsatsen, og Norge spiller en nøkkelrolle med både ledelse og deltakelse i flere deler av prosjektet. 

EUCanScreen er en del av EUs helseprogram EU4Health, og har som mål å styrke og harmonisere kreftscreening i Europa. 

- Prosjektet skal forbedre eksisterende screeningprogrammer for bryst-, livmorhals- og tarmkreft, men også utrede implementering av nye programmer for lunge-, prostata- og magekreft, sier Nygård.  

Innsatsen er organisert i elleve arbeidspakker, og varer fram til juni 2028. 

Forstår og fjerner barrierer for deltakelse 

Kreftregisteret leder arbeidspakke 6 (WP6), som har et ambisiøst mål om å identifisere og fjerne barrierer som hindrer folk i å delta i screeningprogrammer.  

Arbeidspakken koordineres av Nygård, som ellers er leder for forskningsavdelingen ved Kreftregisteret. 

WP6 inkluderer åtte tematiske områder som undersøker alt fra systemnivåutfordringer til individuelle og kulturelle barrierer, og involverer samarbeid med 26 andre land.  

- En viktig del av denne arbeidspakken er å fokusere på kommunikasjon, som er avgjørende for effektiv screening og har flere formål. Dette innebærer formidling av screeningtilbudet til målgruppene, samt å møte de spesifikke kommunikasjonsbehovene hos ulike utsatte grupper, en utfordrende, men nødvendig oppgave, understreker Nygård.

Hun peker også på at kommunikasjonen i screeningen ikke bare handler om å få folk til å møte til screening – de må også følges opp gjennom hele screeningforløpet.  

- For eksempel ser vi at det er viktig med god og grundig formidling også til dem som har unormale screeningsresultater. Her har screeningsprogrammets ledelse et ansvar for å sikre en konsistent dialog mellom deltakerne og helsepersonell involvert i de ulike fasene, fra prøvetaking til diagnostisering og behandling, sier hun.

I Task 6.4 samarbeider Norge med ni land om å kartlegge og redusere språklige og kulturelle hindringer i innvandrermiljøer. Her utvikles og testes målrettet informasjon i tett dialog med brukere, for å sikre at screeningbudskapet når bredere ut. 

I Task 6.8 har Norge en sentral rolle i å samle og systematisere kunnskap fra hele arbeidspakken. Resultatet blir en digital verktøykasse, et toolkit, som skal gjøre det enklere for europeiske land å identifisere og adressere barrierer og tilpasse sin egen kommunikasjon. Norge utvikler også en serie korte filmer som viser ulike tiltak i praksis, og hvordan de kan tas i bruk i egne screeningprogrammer. 

Utvikler europeisk opplæring av helsepersonell i livmorhalsprogrammer 

Norge leder også et delprosjekt som fokuserer på opplæring og kompetansebygging innen kolposkopi blant gynekologier i Europa (Task 11.5).  

- Målet er å styrke kvaliteten i helsetilbudet til kvinner med unormale celleprøver. Dette håper vi å oppnå gjennom skreddersydde rammeverk og opplæringsprogram for gynekologer som behandler forstadier til livmorhalskreft, sier Ameli Tropé.  

Hun leder dette delprosjektet, og er også leder for det norske Livmorhalsprogrammet.  Arbeidet utføres i samarbeid med fagmiljøer i seks land.

Bred norsk deltakelse 

I tillegg til å lede sentrale oppgaver er Norge involvert i flere andre deler av EUCanScreen.  

Kreftregisteret og FHI bidrar blant annet med juridisk ekspertise innen personvern, rådgivning om etiske spørsmål knyttet til deling av helsedata, og erfaring fra brukermedvirkning og kommunikasjonsarbeid i nasjonale screeningprogrammer. Fra myndighetssiden er også Helsedirektoratet tungt involvert i prosjektet. 

- Gjennom dette arbeidet bidrar Norge aktivt til å utforme framtidens screeningprogrammer i Europa, samtidig som vi styrker vår egen beredskap og kunnskap, sier Mari Nygård.