Livskvaliteten blant unge synker
Nyhet
|Publisert
Livskvaliteten i Norge er fortsatt høy, men særlig blant unge voksne har det vært en nedgang de siste årene, viser tall i Folkehelserapporten.
Flere unge rapporterer om dårlig livskvalitet. Mens det tidligere ikke var store forskjeller i rapportert livskvalitet mellom ulike aldersgrupper, har det siden 2017 vært forskjellig utvikling i livskvalitet mellom ulike aldersgrupper. Det viser en oppdatert oversikt over livskvalitet i befolkningen som er publisert i Folkehelserapporten.
For de over 60 er livskvaliteten relativt stabil. Men særlig for de under 30, og til dels også for de mellom 30 og 60, har den selvrapporterte livskvaliteten gått ned i gjennomsnitt.
– Vi ser at livskvaliteten blant unge har sunket gradvis. I 2025 lå gjennomsnittlig tilfredshet med livet på 6,7 (skala 0-10) i aldersgruppen 18–24 år, mot 7,5 blant personer mellom 67 og 79 år, sier Ragnhild Bang Nes, forsker ved Folkehelseinstituttet.
Sammensatte årsaker
Livskvalitet er både et mål i seg selv og en viktig faktor for helse, levealder og samfunnsdeltakelse. Kapittelet i Folkehelserapporten gir oversikt over utviklingen i livskvalitet i Norge, og bygger på nasjonale livskvalitetsundersøkelser fra Statistisk sentralbyrå og fylkeshelseundersøkelsene (FHUS) gjennomført av FHI.
Tall fra Gallup World Poll, som danner datagrunnlaget for Verdens lykkerapport, viser at norske unge under 30 år er nokså tilfredse med livet, men kun litt over snittet for EU-landene. Samtidig er eldre i Norge betraktelig mer fornøyde med livet enn i andre EU-land. Trenden med at unge rapporterer om lavere livskvalitet, ser vi også i enkelte andre land, som i USA, Canada og Sverige.
– Nedgangen i livskvalitet blant unge ser ut til å henge sammen med flere faktorer. Vi ser økende bekymring for fremtiden, særlig knyttet til arbeid og økonomi, og misnøye med sosiale relasjoner, materielle forhold og egen helse, sier Ragnhild Bang Nes.
I tillegg rapporterer unge om mer stress og mindre hvile enn før, og emosjonelle plager som tristhet og sinne er blitt vanligere.
– Omfattende digitalisering og mye bruk av sosiale medier kan – selv om forskningen er sammensatt – redusere fysisk samvær, aktivitet og søvn, samt øke sosial sammenligning. Til sammen kan dette bidra til mindre restitusjon og økt stress. Samfunnsmessige stressfaktorer som økonomiske nedgangstider, klimaendringer, krig og politisk polarisering kan også spille inn, sier Nes.
Hovedfunn: Høy, men skjevfordelt livskvalitet
Den subjektive livskvaliteten i Norge er generelt høy. Befolkningen oppgir i snitt 6,9 på en skala fra 0 til 10 når de vurderer livet alt i alt. Likevel har andelen som rapporterer lav livskvalitet ligget mellom 24 og 28 prosent i perioden 2020–2025, tilsvarende 1–1,3 millioner voksne.
Lav livskvalitet henger tett sammen med levekårsutfordringer. Personer med dårlig økonomi, arbeidsledighet, uførhet eller helseproblemer har betydelig høyere risiko for å oppleve lav livskvalitet. Blant arbeidsledige og uføre oppgir over 55 prosent lav livskvalitet, mot 22 prosent blant yrkesaktive.
– Risikoen øker når flere belastninger opptrer samtidig. Dårlig økonomi, helseproblemer og sosial isolasjon forsterker hverandre og gir høy sårbarhet, sier Nes.
Livskvaliteten stiger med alderen, og dagens eldre rapporterer høyere tilfredshet enn tidligere generasjoner. Blant personer over 80 år øker imidlertid ensomhet og lav livskvalitet.