Overgangen fra ungdomsliv til voksenliv er blitt lengre

– Det er et paradoks at både pubertet og fysiologisk og kognitiv modning kommer tidligere, samtidig som det tar lengre tid å nå sosiale milepæler knyttet til voksenlivet. Unge voksne er stadig eldre før de er ferdig utdannet, har fått sin første jobb og har fått barn – for de som får barn. Det betyr at overgangsfasen mellom ungdoms- og voksenliv blir stadig lengre, sier forsker Vegard Skirbekk ved FHI. Samtidig forblir juridiske aldersgrenser, som for førerkort, stemmerett og kriminell lavalder, stort sett uendret.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Advances in Life Course Research. 

• Diverging trends in the age of social and biological transitions to adulthood (sciencedirect.com) 

Gjennomgang av et bredt spekter av markører

Studien er en tverrfaglig oversiktsartikkel, der forskerne har analysert en rekke studier om overgangen fra barn og ungdom til voksen. Kildene spenner over fagområder som arbeidslivsforskning, demografi, økonomi, juss, religionsforskning, psykologi og biologi. Artikkelen er den første som samler innsikt fra så mange disipliner og viser hvordan biologiske, sosiale, juridiske, kulturelle og subjektive markører for voksenlivet både varierer og utvikler seg i ulike retninger. Studien introduserer et rammeverk med syv hovedkategorier: demografiske, økonomiske, juridiske, kulturelle, subjektive, psykologiske og biologiske. Dette gir et helhetlig bilde av hvordan overgangen til voksenliv arter seg i vår tid.

Eksempelvis viser globale studier at gjennomsnittsalderen for kvinner første ekteskap har økt fra 21,9 år i 1990 til 23,3 år i 2010. I Norge har gjennomsnittsalder ved førstefødsel for kvinner økt til over 30 år – fra litt over 20 år på 1970-tallet. Samtidig har puberteten inntruffet stadig tidligere: Gjennomsnittsalderen for pubertetsstart har falt med flere år i løpet av det siste århundre. Biologiske endringer, som tidligere pubertet og hjernemodning, skjer tidligere enn før, mens sosiale milepæler som å skaffe seg jobb, etablere familie og flytte hjemmefra, inntreffer stadig senere. Juridiske og kulturelle overgangsritualer, som konfirmasjon eller myndighetsalder, forblir derimot stabile. Resultatet er at mange unge tilbringer flere år som biologisk modne, men uten å ha påtatt seg voksne roller i samfunnet. 

Utfordringer 

Selv om en lengre overgang mellom ungdomsliv og voksenliv selvfølgelig kan ha gode sider, med flere muligheter til å velge utdanning, yrke og oppdage verden, kan det også være problematisk, sier Vegard Skirbekk. Det økende gapet mellom kroppslig og sosial voksenhet har viktige konsekvenser, fordi det kan skape forvirring, usikkerhet og identitetsutfordringer i den «forlengede ungdomstiden». Forsinket etablering og økonomisk selvstendighet gjør det vanskeligere å nå livsmål, som å få barn. Fra et politisk perspektiv bør man vurdere om lover, institusjoner og utdanningssystemer er tilpasset dagens realiteter.

– Demografisk endring og aldring kan medføre utfordringer med at en betydelig andel av befolkningen ikke er i yrkeslivet. Det kan til dels skape utfordringer med at man blir gående lengre som biologisk voksen uten å ha rettigheter og muligheter man hadde tidligere år, når man for eksempel kunne både få jobb, inntekt og anerkjennelse som voksen allerede fra midten av tenårene. 

– Hvordan kan man eventuelt bøte på det?

– Faktorer som kan påvirke det er for eksempel organiseringen av utdanningssystemer, arbeidslovgivning og reguleringer som utsetter overgangen til voksenalder. Man kan finne for eksempel måter man kan få folk tidligere inn i arbeidslivet. Et sent inntog i arbeidsmarkedet gir store kostnader for individet, men også for samfunnet – og kan gjøre det vanskeligere å opprettholde økonomisk vekst, velferdsstat og vår konkurranseevne i tillegg til lavere individuell kjøpekraft og levestandard. Bør man tilpasse systemene våre tidligere fysiologisk og kognitiv modning? Kan man akselerere utdanningsløpet for de som klarer det? Kan endringer i reguleringer gjøre det enklere å komme inn tidligere på arbeidsmarkedet? spør forsker Vegard Skirbekk. 

For å møte utfordringene som oppstår i denne forlengede overgangsfasen, foreslår artikkelen mer fleksible støtteordninger for unge voksne, tydeligere overganger og rammer i utdanning og arbeidsliv, samt bedre tilpasning av lovverk og velferdssystemer til et samfunn der biologisk og sosial modenhet ikke lenger sammenfaller. Studien konkluderer med at voksenlivet ikke er én enkelt tilstand, men et samspill mellom kropp, sinn og samfunn – og disse utvikler seg i ulikt tempo. Det finnes ikke én universell alder for når man blir voksen. Dette krever en mer nyansert forståelse i både forskning, politikk og samfunnsplanlegging.

Om studien

Studien tar for seg utviklingen over tid, med særlig vekt på empiriske funn fra de siste tiårene. Det var ingen geografisk begrensning, og litteraturen ble identifisert gjennom søk i forskningsdatabaser frem til og med 2023, og analysen bygger på både internasjonale og tverrfaglige kilder. 

Begrensninger ved studien

Begrensninger ved studien er blant annet at det er en narrativ oversiktsstudie og ikke en systematisk gjennomgang. Studiene omfatter en lang rekke ulike forskningsfelt, så den dekker ikke all forskning som har blitt gjort. Flesteparten av studiene er dessuten fra vestlige land, noe som kan begrense generaliserbarheten av funnene til ikke-vestlige kontekster.

Artikkelen er justert med mindre språklige endringer og noe tilleggsinformasjon etter første publisering på formiddagen 26.6.2025.