International interesse for nordiske forslag til endringer i Nutri-Score
Forskningsfunn
|Publisert
Nutri-Score rangerer alle matvarer etter ernæringsmessig kvalitet fra A til E og brukes i flere europeiske land. Sunnere matvarer får en mørkegrønn A, mens de minst sunne får en mørkorange E. Merket har også begynt å dukke opp på noen importerte produkter i Norge.
Forskere i forskningsprosjektet NewTools har undersøkt hvor godt Nutri-Score fungerer i Norge og hvordan den harmonerer med norske kostråd. Prosjektet har nå publisert en vitenskapelig artikkel med forslag til forbedringer av skåren og de har presentert det for vitenskapskomiteen til Nutri-Score.
– En skår for ernæringsmessig kvalitet kan gjøre det lettere for forbrukere å velge sunnere produkter gjennom merking av produkter, men den kan også brukes til andre formål, sier Anna Amberntsson, kostholdsforsker ved Folkehelseinstituttet.
Andre formål kan for eksempel være:
- Sette krav til offentlige innkjøpsordninger
- Evaluere mattilbud i kantiner og butikker
- Regulerer markedsføring av usunne produkter eller til prispolitikk
Skåren må oppleves troverdig
– For at et slikt merke skal fungerer er det avgjørende at skåringen er korrekt slik at folk og industrien har tillitt til resultatet. Utfordringer er at vi mangler en «fasit» å sammenligne slike skårer med, og det er mange faktorer som avgjør hvor sunn eller usunn en matvare er, understeker Anna.
Forskerne i prosjektet har brukt flere metoder for å kartlegge styrker og svakheter ved Nutri-Score:
- Sammenlignet skåringen med norske kostråd
- Sjekket at skårene fanger opp variasjon i ernæringsmessig kvalitet innenfor hver enkelt matvarekategori. Skåren får liten verdi hvis alle varene får samme skår.
- Fått innspill fra matprodusenter og aktører fra ulike deler av matsystemet.
- Sammenlignet skåringen med ernæringseksperters rangering av 100 av de vanligste matvarene i kostholdet i Norge.
I kartleggingen identifiserte forskerne flere svakheter ved Nutri-Score. Her er noen av de foreslåtte forbedringene:
- Fullkornsprodukter: Nutri-Score skiller dårlig på ulike meltyper, ris og pasta, og de fleste får toppskår (Nutri-Score A). Forskerne foreslår endringer som får raffinerte produkter til å skåre litt dårligere enn fullkornsvariantene.
- Fløte og rømme: Nesten alle typer fløte og rømme får samme Nutri-Score (D). Forskerne foreslår justeringer slik at lettfløte og lettrømme får bedre skår en fløte og seterrømme.
- Fiskeprodukter: Nøkkelhullsmerket tillater litt mer salt i fiskeprodukter fordi det er ønskelig at vi spiser mer fisk. Nutri-Score straffer hardt for saltinnholdet og gir ikke noen ekstra plusspoeng til produkter som inneholder fisk. Røket laks kan f.eks. ha nøkkelhullsmerke, men får likevel Nutri-Score D. Forskerne foreslår at produkter med minst 50 % fisk bør få en noe bedre skår selv om saltinnholdet er litt høyt.
- Sukker: Høyt sukkerinnhold i et produkt bør trekke mer ned. I dag kan for eksempel en frokostblanding med 20 % sukker få Nutri-Score B.
Av 25 000 matvarer ble 2 750 justert
I arbeidet med justeringene ble ulike løsninger testet i en stor database som dekker nesten alle emballerte matvarer i norsk dagligvare, som er mer enn 25 000 matvarer. For mange matvaregrupper, blant annet drikkevarer, så fungerer skåren allerede godt, men våre justeringer gjør at 2 750 matvarer, som er 11 %, blir flyttet på skalaen, noen til en bedre og noen til en dårligere skår.
– Disse justeringene vi foreslår gir bedre samsvar med både kostråd og med de norske ernæringsekspertenes rangering av matvarer og gjør at skåren vil være bedre egnet til bruk i Norge og Norden, understreker Anna, som legger til at forskere fra Sverige, Danmark og Island også har vært med inn i arbeidet med disse justeringene.
Internasjonal interesse for de nordiske justeringene av Nutri-Score
Nutri-Score har vært foreslått til en felles, obligatorisk merkeordning for EU, men det er skepsis i flere land. Skåren er per i dag innført som en frivillig merkeordning i syv europeiske land; Frankrike, Spania, Belgia, Nederland, Tyskland, Luxemburg og Sveits.
Den nordiske forskergruppen har nå presentert resultatene for den europeiske vitenskapskomiteen for Nutri-Score. Denne komiteen består av uavhengige forskere fra de syv landene som bruker Nutri-Score.
– Vitenskapskomiteen til Nutri-Score viste interesse for vår studie og sa de ville ta med seg våre forslag inn i videre diskusjoner, sier Anna Amberntsson.
Vil Nutri-Score bli innført i Norge?
NewTools-prosjektet har vist at Nutri-Score stort sett treffer bra, men trenger noen forbedringer. Det vil være opp til myndigheter og matbransje å ta i bruk skårene som vi har jobbet med i NewTools-prosjektet. Regjeringen nedsatte en arbeidsgruppe som i januar 2024 kom med råd om effektive tiltak for et sunnere kosthold, inkludert å utrede om Nutri-Score kan være et egnet alternativ.
-En stor fordel ved å bruke en skår som Nutri-Score er at den kan brukes på alle matvarer og ikke bare de sunne. Dermed kan skåren veilede mot bedre valg og stimulere til sunnere produktutvikling også for mindre næringsrike produkter, avslutter Amberntsson.
