Geografiske forskjeller i behandling av alvorlig hjernesvulst
Forskningsfunn
|Publisert
En ny studie viser at andelen eldre pasienter med alvorlig hjernekreft som blir operert er høyere i Nord-Norge enn i resten av landet.
Studien tok utgangspunkt i observerte forskjeller i overlevelse blant pasienter som ble operert for glioblastom – den mest aggressive og vanlige formen for hjernekreft hos voksne. Forskerne vurderte om bosted hadde betydningen for behandlingen.
Analysene, basert på data fra Kvalitetsregister for hjerne- og ryggmargssvulster (Hjernesvulstregisteret), viste at andelen pasienter over 70 år som ble operert var høyere i Nord-Norge enn i resten av landet. Disse pasientene hadde også høy dødelighet.
Studien er fagfellevurdert og publisert i tidsskriftet Journal of Neuro-Oncology 18. august 2025:
Forskjeller i behandlingspraksis
I perioden 2019–2023 fikk 1158 pasienter i Norge diagnosen glioblastom etter kirurgisk vevsprøve.
Glioblastom er en alvorlig hjernekreftform med kort forventet levetid.
- Første steg i behandlingen er ofte operasjon med fjerning av svulsten, såkalt reseksjon. Dette reduserer svulstens størrelse, lindrer symptomer og kan forlenge overlevelsen. Fullstendig fjerning er dessverre sjelden mulig fordi svulsten har mikroskopiske utløpere i ellers friske deler av hjernen, sier Erlend Skaga, sisteforfatter av studien og nevrokirurg ved Oslo universitetssykehus.
- Dersom svulstens plassering i hjernen gjør den utilgjengelig for fjerning, avgrenser man operasjonen til å ta en vevsprøve som brukes til å stille nøyaktig diagnose. Deretter følger vanligvis behandling med stråler og cellegift. Dette har som hensikt å drepe gjenværende kreftceller og forlenge overlevelsen. For skrøpelige eldre som ikke vil tåle en større hjerneoperasjon, er det et alternativ å basere behandlingen kun på bildediagnostikk, forklarer Skaga.
- For pasienter i alderen 18–70 år var det ingen forskjeller mellom helseregionene i diagnostikk, behandling eller overlevelse. For eldre pasienter (71–89 år) hadde derimot Nord-Norge en høyere andel som ble operert med diagnostisk vevsprøve, og en lavere andel som fikk strålebehandling og cellegift etter operasjonen. En høy andel av disse pasientene døde kort tid etter operasjonen, sier Cassia Trewin-Nybråten, forsker ved Kreftregisteret i FHI og førsteforfatter av studien.
- Fagmiljøet ved Universitetssykehuset Nord-Norge vurderer nå om den høye bruken av operasjon kun for å ta vevsprøve kan være uttrykk for overdiagnostikk, og om bildediagnostikk alene kan være et bedre alternativ for skrøpelige eldre som ikke vil ha nytte av aktiv kreftbehandling, sier Tor Ingebrigtsen, leder av Hjernesvulstregisterets fagråd og professor i nevrokirurgi ved UiT Norges arktiske universitet.
- Dette funnet representerer nok en praksisvariasjon mellom regionene. Etter at funnene våre er lagt frem for fagmiljøene, arbeider vi nå for å harmonisere praksis, sier Skaga.
Registerdata kan bidra til færre unødvendige operasjoner
- I Hjernesvulstregisteret har vi til nå kun registrert pasienter som blir operert og får en histologisk bekreftet diagnose. Vi har ikke data om pasienter som får diagnosen glioblastom og eventuell behandling basert kun på bildediagnostikk. Den høye andelen eldre som blir operert kun med vevsprøve i Helse Nord, og den høye dødeligheten blant dem kort tid etter operasjonen, indikerer at operasjon kun med diagnostisk vevsprøve brukes mer i Helse Nord enn i de andre regionene, sier Ingebrigtsen.
- Det er sannsynlig at pasienter i samme situasjon dør tidlig også i de andre regionene, men uten at det blir tatt vevsprøve. Disse pasientene blir ikke registrert i Hjernesvulstregisteret, og meningsfylt sammenligning av dødelighet for alle med glioblastom mellom regionene er derfor ikke mulig, forklarer han.
-Andelen pasienter som blir operert uten at det gis etterfølgende kreftbehandling, bør sannsynligvis reduseres for å unngå unødvendig risiko, sykdomsbyrde og helsekostnader, sier Ingebrigtsen.
Skaga fremhever at studien illustrerer verdien av kvalitetsregisterdata.
- Nasjonale data gjør det mulig å avdekke variasjoner i hvordan pasienter håndteres. I en tid med knappe ressurser er det viktig å identifisere mulig overdiagnostikk. Denne studien viser at vi kan redusere antallet operasjoner som gjøres kun for å stille en diagnose, men som ikke får betydning for videre behandling, sier Skaga.
Hjernesvulstregisteret – fra registerdata til bedre kreftomsorg
Hjernesvulstregisteret er et samarbeid mellom Kreftregisteret og Norsk Hjernesvulstkonsortium, og ble etablert i 2021 etter et pårørendeinitiativ og finansiering fra Kreftforeningen og Hjernesvulstforeningen.
Registeret inneholder detaljert informasjon om sykdoms- og behandlingsforløpet for pasienter med svulster i hjernen og ryggmargen.
- Hjernesvulstregisteret publiserte i vår sin tredje årsrapport, med resultater for 2024. Formålet er å fremskaffe data som kan brukes til kvalitetsforbedring og forskning. Vi la et godt grunnlag i årsrapportene for 2022 og 2023, og fortsatte utviklingen av registeret i 2024, sier Ingebrigtsen.
Skaga påpeker at det ligger et stort potensial i slike nasjonale kvalitetsregistre.
- Når vi samler inn detaljerte data på individnivå, får vi et godt grunnlag for å overvåke sykdomsutvikling, følge behandlingsresultater, vurdere hvor effektiv helsetjenesten er og sikre likeverdig tilgang til behandling, avslutter Skaga.
Fagrådet i Kvalitetsregister for hjerne- og ryggmargssvulster
I fagrådet er alle medlemsorganisasjonene i Norsk hjernesvulstkonsortium, og dermed også alle de fire helseregionene, representert.
Pasientbehandlingen skjer i samarbeid mellom flere medisinske spesialiteter. Fagrådet består derfor av representanter fra fagfeltene nevrologi, nevroradiologi, nevrokirurgi, nevropatologi og nevroonkologi.
Fagrådet er et rådgivende organ for Kreftregisteret.
Fagrådet skal sørge for at vi har den nyeste medisinske kunnskapen, slik at kvalitetsregisteret blir mest mulig nyttig og relevant for pasientbehandlingen.