Foreldre involverer seg i barnas digitale aktiviteter på ulike vis
Forskningsfunn
|Publisert
Foreldre har en viktig rolle i å følge opp barnas aktiviteter på nett og å sørge for at barnas behov og interesser ivaretas. Mange foreldre snakker med barna sine om skjermbruk, og over halvparten av foreldrene til barn mellom 9 og 17 år er bekymret for mobilbruken.
Dette kommer fram i den første forskningsoppsummeringen fra Skandinavia som undersøker hva foreldre sier om deres tilnærming til barn og unges digitale aktiviteter.
Oppsummert
- Forskerne utførte en systematisk oversikt over kvalitative og kvantitative studier som undersøkte hva foreldre sier om deres involvering i og bekymringer knyttet til barns digitale aktiviteter i hverdagen.
- Forskningsoppsummeringen inkluderte 29 relevante studier. Majoriteten var kvalitative studier, og omfattet 769 foreldre, og to var spørreundersøkelser med henholdsvis 1001 og 94 foreldre.
- På tvers av resultatene i studiene kom forskerne frem til fem temaer som belyser hva de spurte foreldrene var opptatt av: involvering, regulering, bekymringer, positive aspekter og kompetanse – knyttet til barnas digitale aktiviteter.
- Det er viktig å påpeke at foreldres syn på barnas bruk av digitale enheter i barnehage og skole samt barn og ungdommers egne perspektiver ikke inngikk i dette arbeidet. Forskningsoppsummeringen har tatt for seg én av mange viktige perspektiver som angår foreldre, familier og barns digitale aktiviteter i hverdagen.
- Få foreldre til små barn (under 6 år), eldre tenåringer (17-18 år), barn med funksjonsnedsettelser, og fra lavinntektsfamilier deltok i studiene. Derfor er det behov for forskning som også inkluderer disse foreldregruppene. Det mangler også studier om effekt av tiltak. Siden den digitale utviklingen går raskt oppstår det nye problemstillinger, som vil kreve studier som inkluderer (erfaringer med) den siste utviklingen.
- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) finansierte oppdraget, og resultatene skal inngå som del av kunnskapsgrunnlaget som Bufdir benytter i sitt arbeid med foreldrestøtte.
Forskerne gjennomførte en systematisk oversikt over kvalitativ og kvantitativ forskning, der de oppsummerte 29 skandinaviske studier.
I flere av studiene mente de spurte foreldrene at digitale verktøy og medier gir barna muligheter for utvikling, læring og sosial samhandling, men mange foreldre opplevde også utfordringer og bekymringer knyttet til barnas digitale aktiviteter i familiehverdagen.
– Et gjennomgående funn var at en del foreldre sa de kjente på usikkerhet eller mangel på kompetanse for hvordan de skal regulere barnas digitale aktiviteter, sier prosjektleder og overlege Ingeborg Lidal ved FHI.
Hvordan involverer foreldrene seg i barnas digitale aktiviteter?
Foreldrene som deltok i studiene, fortalte at de involverte seg eller ønsket å involvere seg mer i barnas digitale aktiviteter. Mange snakket med barna om ulike aspekter ved nettbruk, spilte spill med dem eller gjorde andre skjermaktiviteter i fellesskap. Særlig gjaldt dette de yngre barna. Selv om foreldre hadde positive erfaringer, så de behovet for å praktisere regler om skjermtid og skjerminnhold.
– Forskningsgrunnlaget antyder at mange foreldre benyttet seg av digital foreldrekontroll eller annen digital overvåking. Studiene indikerte også at foreldrene ville gi mer ansvar, tillit og frihet med økende alder på barna, og færre regler angående bruk av digitale verktøy og medier for eldre ungdommer, forteller Lidal.
Hvor mye bekymrer foreldrene seg?
Én stor spørreundersøkelse som den systematiske oversikten inkluderte, viste at litt over halvparten av de spurte norske foreldre bekymret seg mye for at barna mellom 9 og 17 år bruker mobiltelefonen for mye. De kvalitative studiene i oversikten sa lite om hvor mye eller hvor ofte foreldrene bekymret seg.
Likevel kom det frem at mange foreldre var urolige for den digitale tidsbruken og innholdet barna ble eksponert for, risiko for skjermavhengighet, barnas utvikling og språkbruk, sosialt press, utenforskap og mobbing. På den andre siden var det noen foreldre som så digitale aktiviteter som en læringsarena for barna og positive muligheter for sosialisering.
Foreldre opplever en digital generasjonskløft
Ettersom mange av de intervjuede foreldre selv ikke hadde vokst opp med digitale medier, så mente de å ha dårlige forutsetninger for å veilede og følge opp barna og ungdommene. Den raske digitale utviklingen kunne gjøre det enda vanskeligere og for noen nesten uoverkommelig. I studier av foreldre som selv gamet, kom det også frem at noen mente barna utviklet en digital kompetanse som det var vanskelig å holde tritt med.
– Det er en vanlig oppfatning blant foreldrene at de savner opplæring og veiledning i hvordan de kan følge opp og regulere skjermbruk hos sine barn og ungdommer, sier Lidal.
Betydningen av funnene
Det er viktig å få innsikt i hva forskning med relevans for norsk kontekst viser, spesielt for de som jobber i foreldrestøtte-feltet. Funnene indikerer at foreldre har behov for rådgivning i håndteringen av barns digitale aktiviteter og at det trengs en balansert tilnærming som tar hensyn til både positive og negative sider ved barns digitale aktiviteter i hjemme-hverdagen.
– Ettersom vi ikke har foretatt en vurdering av tillit til resultatene våre, er vi forsiktige med å vurdere funnenes betydning for praksis, sier Lidal. Vi har ingen funn som kan si noe om virkningen av ulike former for foreldrepraksis, og vi undersøkte ikke hvordan barnas digitale aktiviteter påvirker dem på kort eller lengre sikt og kan derfor heller ikke gi anbefalinger om hvilke råd som er egnet for tilnærming til barns digitale aktiviteter, presiserer hun.
