Førekomsten av kresen spising hos born er betydeleg og knytt til fleire utviklingsrelaterte vanskar
Forskningsfunn
|Publisert
Førekomsten av unnvikande og restriktive spisevanar hos born er betydeleg, og om lag 6 % av born mellom 3 og 8 år har vedvarande symptom. Dette viser ein ny studie med data frå den norske mor, far og barn-undersøkinga (MoBa) frå Folkehelseinstituttet.
Studien er leia av forskarar ved UiO, FHI og Lovisenberg sjukehus, og publisert i JAMA Pediatrics.
– Funn i denne studien viser at både genetiske og miljømessige faktorar speler ei rolle for utvikling av spisevanskar hos born, og gjev ny kunnskap om dei spesifikke genetiske variantane som er involvert, seier forskar Ludvig Daae Bjørndal ved PsychGen-senteret (FHI og Lovisenberg sjukehus) og forskingssenteret PROMENTA (UiO).
Diagnosen ARFID
Nokre born og vaksne har unnvikande og/eller restriktive spisevanar, som betyr at ein et svært selektivt og ofte har eit smalt og begrensa kosthald. Dette kan føre til lågt energiinntak og ernæringsmessige manglar. Slik åtferd er kjernesymptomet ved unnvikande restriktiv spiseforstyrrelse (ARFID).
ARFID er ein relativt ny diagnose. Det er derfor lite kunnskap om kor vanleg slike symptom er, korleis dei heng saman med barns utvikling generelt, og med psykisk og somatisk helse. Det er òg lite kunnskap om genetiske og miljømessige faktorar som kan påverke unnvikande og restriktive spisevanar.
Førekomst og utviklingstrekk
Forskarane fann at mellom 6 % og 18 % av borna viste symptom på unnvikande eller restriktiv spising av ulik varigheit. Hos 6 % var symptoma vedvarande frå 3 til 8 år, samanlikna med born utan symptom. Blant born med symptom hadde mellom 1 % og 3 % i tillegg minst éin indikator på klinisk betydningsfulle konsekvensar knytt til spisevanane, som forseinka vekst eller vekttap.
Born med vedvarande symptom hadde òg store utfordringar knytt til sosial, emosjonell og åtferdsmessig utvikling frå 6 månader til 14 års alder. Førekomsten av enkelte diagnosar i spesialisthelsetenesta var òg høgare i denne gruppa, til dømes autisme, ADHD og epilepsi.
Genetisk påverknad
Genetiske analysar viste at mellom 8 % og 16 % av variasjonen i symptom på unnvikande og restriktiv spising kunne tilskrivast genetiske faktorar. Forskarane identifiserte òg spesifikke genetiske signal knytte til slike symptom.
Betydning
Studien gjev ny kunnskap om førekomst og utviklingsmessige utfordringar hos born med unnvikande og restriktiv spising. Slike spisevanar er nokså utbrett og knytt til større vanskar på tvers av ulike område under oppveksten. Der var òg høgare førekomst av enkelte nevroutviklingsdiagnosar og somatiske diagnosar blant born med slike spisevanar som vedvarte frå 3 til 8 år.
– Funn frå denne studien peikar på betydninga av tidleg kartlegging av spisevanar og målretta støtte for mange born med unnvikande og restriktiv spising, seier Bjørndal.
Om studien
Studien byggjer på data frå om lag 35 000 born i Den norske mor, far og barn-undersøkinga (MoBa), ei befolkningsbasert helseundersøking ved Folkehelseinstituttet. Denne kohortstudien har følgt foreldre og born frå graviditet og inn i vaksen alder. Datagrunnlaget inkluderer informasjon om blant anna spisevanar ved 3 og 8 års alder. I tillegg er ei rekkje utviklingstrekk, som nevroutvikling, språk, åtferd og psykisk helse, kartlagd gjennom oppveksten.
Studien vart leia av forskarar ved PsychGen-senteret, eit tverrfagleg forskingsmiljø ved Folkehelseinstituttet og Lovisenberg Diakonale Sjukehus, i samarbeid med PROMENTA ved Universitetet i Oslo.
Referanse
Bjørndal, L. D., Corfield, E. C., (…), Ask, H., & Havdahl, A. (2025). Avoidant restrictive food intake phenotypes: Prevalence, developmental characteristics, and genetic architecture. JAMA Pediatrics. https://doi.org/10.1001/jamapediatrics.2025.4786