Forekomsten av kresen spising hos barn er betydelig og forbundet med mer utviklingsrelaterte vansker
Forskningsfunn
|Publisert
Forekomsten av unnvikende og restriktive spisemønstre hos barn er betydelig og ca. 6% av barn mellom 3 og 8 år har vedvarende symptomer. Dette viser en ny studie med data fra den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) fra Folkehelseinstituttet.
Studien er ledet av forskere ved UiO, FHI, og Lovisenberg sykehus, og publisert i JAMA Pediatrics.
– Funnene i denne studien viser at både genetiske og miljømessige faktorer spiller en rolle for utvikling av spisevansker hos barn, og gir ny kunnskap om de spesifikke genetiske varianter som er involvert, sier forsker Ludvig Daae Bjørndal ved PsychGen-senteret (FHI og Lovisenberg sykehus) og forskningssenteret PROMENTA (UiO).
Diagnosen ARFID
Noen barn og voksne har unnvikende og/eller restriktive spisemønstre, som innebærer at man spiser svært selektivt og ofte har et smalt og begrenset kosthold. Dette kan føre til lavt energiinntak og ernæringsmessige mangler. Slik atferd er kjernesymptomet på unnvikende restriktiv spiseforstyrrelse (ARFID).
ARFID er en relativt ny diagnose. Det er derfor lite kunnskap om hvor vanlig slike symptomer, hvordan de henger sammen med barns utvikling generelt, samt med psykisk og somatisk helse. Det er også lite kunnskap om genetiske og miljømessige faktorer som kan påvirke unnvikende og restriktive spisemønstre.
Forekomst og utviklingstrekk
Forskerne fant at mellom 6 % og 18 % av barna viste symptomer på unnvikende eller restriktiv spising av ulik varighet. Hos 6 % var symptomene vedvarende fra 3 til 8 år, sammenlignet med barn uten symptomer. Blant barn med symptomer hadde mellom 1 % og 3 % i tillegg minst én indikator på klinisk betydningsfulle konsekvenser forbundet med spisemønsteret, som forsinket vekst eller vekttap.
Barn med vedvarende symptomer hadde også større utfordringer knyttet til sosial, emosjonell, og atferdsmessig utvikling fra 6 måneder til 14 års alder. Forekomsten av enkelte diagnoser satt i spesialisthelsetjenesten var også høyere i denne gruppen, som blant annet autisme, ADHD, og epilepsi.
Genetisk påvirkning
Genetiske analyser viste at mellom 8 % og 16 % av variasjonen i symptomer på unnvikende og restriktiv spising kunne tilskrives genetiske faktorer. Forskerne identifiserte også spesifikke genetiske signaler forbundet med slike symptomer.
Betydning
Studien gir ny kunnskap om forekomst og utviklingsmessige utfordringer hos barn med unnvikende og restriktiv spising. Slike spisemønstre er relativt utbredt og forbundet med større vansker på tvers av domener i oppveksten. Det var også høyere forekomst av enkelte nevroutviklingsdiagnoser og somatiske diagnoser blant barn med slike spisemønstre som vedvarte fra 3 til 8 år.
– Funnene i denne studien peker på betydningen av tidlig kartlegging av spisemønstre og målrettet støtte for mange barn med unnvikende og restriktiv spising, sier Bjørndal.
Om studien
Studien bygger på data fra rundt 35 000 barn i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), en befolkningsbasert helseundersøkelse ved Folkehelseinstituttet. Denne kohortundersøkelsen har fulgt foreldre og barn fra graviditet og inn i voksen alder. Datagrunnlaget inkluderer informasjon om blant annet spisemønstre ved 3 og 8 års alder. I tillegg er en andre rekke utviklingstrekk, som nevroutvikling, språk, atferd, og psykisk helse, kartlagt gjennom oppveksten.
Studien ble ledet av forskere ved PsychGen-senteret, et tverrfaglig forskningsmiljø ved Folkehelseinstituttet og Lovisenberg Diakonale Sykehus, i samarbeid med PROMENTA ved Universitetet i Oslo.
Referanse
Bjørndal, L. D., Corfield, E. C., (…), Ask, H., & Havdahl, A. (2025). Avoidant restrictive food intake phenotypes: Prevalence, developmental characteristics, and genetic architecture. JAMA Pediatrics. https://doi.org/10.1001/jamapediatrics.2025.4786