Flyktninger med kort botid bruker fastlegen sjeldnere
Forskningsfunn
|Publisert
Flyktninger som har bodd kort tid i Norge bruker fastlegen sjeldnere enn resten av befolkningen og flyktninger med lengre botid. Det kommer fram FHI i en ny rapport fra FHI som undersøkte helsetjenestebruk blant flyktninger ved bruk av registerdata.
Det ble bosatt 75 500 flyktninger i norske kommuner i løpet av 2022 og 2023. Totalt hadde disse nærmere 200 000 kontakter med fastlege og 28 000 legevaktbesøk i toårs-perioden. I spesialisthelsetjenesten hadde de 39 000 polikliniske konsultasjoner og 12 000 opphold på somatiske sykehus. I psykisk helsevern var det langt færre kontakter.
– Vi understreker at studien kun ser på helsetjenestebruk som er registrert i helseregistre. Det betyr at flere av ressursene som helsetjenesten bruker i tilrettelegging i møte med nyankomne flyktninger, ikke er beskrevet her. Det gjelder særlig i kommunene der flyktningene bor, sier Thor Indseth, avdelingsdirektør ved FHI.
Fastlege, legevakt, sykehus og psykisk helsevern
Flyktninger bosatt i Norge i 2022 og 2023 brukte fastlegen sjeldnere enn resten av befolkningen og flyktninger med lengre botid. Bruken av legevakt var litt høyere enn for befolkningen generelt. Blant de nylig bosatte flyktningene brukte flyktninger fra Ukraina også somatiske sykehus mindre enn andre, mens flyktninger fra andre land hadde noe høyere bruk. Bruken av psykisk helsevern var svært lav hos de nylig bosatte, særlig sammenlignet med øvrig befolkning og flyktninger med lengre botid.
– Vi forventer at flyktningene med kort botid vil bruke helsetjenestene mer i årene framover, og særlig fastlegetjenesten. Vi ser at flyktningene som har vært flere år i Norge bruker helsetjenesten like ofte eller litt mer enn befolkningen ellers, sier Indseth.
Resultater fra tidligere spørreundersøkelser kan tyde på at flyktninger har helse som skulle tilsi et noe høyere helsetjenestebehov og delvis udekkede helsetjenestebehov blant flyktninger med kort botid. Studien gir ikke svar på hvorfor det er forskjellig bruk av helsetjenester blant flyktninger og øvrig befolkning i Norge. Til det trengs mer forskning. Forskjellig bruk kan skyldes ulike helsebehov, botid, språkproblemer eller ulik registrering i helsetjenesten.