Eldre innvandrere bruker sjeldnere helsehjelp i hjemmet
Forskningsfunn
|Publisert
En ny studie basert på registerdata fra hele Norges befolkning over 60 år, viser at eldre innvandrere bruker helsehjelp i hjemmet sjeldnere enn norskfødte. Studien er publisert i Cambridge University Press, og gjort av medarbeidere ved FHI og SSB.
Det er tydelige forskjeller i hvor mye hjelp folk får. Lavere bruk av helsehjelp gjelder på tvers av opprinnelsesland, men andelen som får tildelt tjenester er lavest for innvandrere fra Øst-Europa, Afrika og Asia, viser studien:
Lavere behov eller ulikeverdige omsorgtjenester?
– Det er nærliggende å tenke at dette er fordi behovet er lavere, altså at de rett og slett er friskere, men våre funn tyder på at dette ikke er tilfelle, sier forsker Astri Syse ved FHI.
– Innvandrere synes heller ikke å være mer hjelpetrengende når de først får tildelt tjenester, utdyper Syse.
Studien viser små forskjeller i tildelte timer. Unntaket er eldre innvandrere fra Afrika og Asia, som i snitt mottar 1 time og 15 minutter mindre hjelp per uke enn norskfødte. Forskjellen er enda større for de med kort botid, men med økt botid blir timetallet likt.
– For de som bor alene kan utfordringen være ekstra stor, påpeker Syse. Forskningen vår viser at eldre innvandrere fra Afrika og Asia som bor alene får mindre hjelp enn andre i samme situasjon, sier hun.
Krever aktiv innsats
I Norge må personer som trenger omsorgstjenester ofte selv ta initiativ – enten ved å kontakte fastlegen eller søke direkte til kommunen. Dette kan være utfordrende for alle familier, men kanskje for eldre innvandrere spesielt.
– Det er ikke nok å ha behov. Man må også vite hvordan man formidler det, og det krever både språk og systemforståelse, sier Syse.
Hun understreker at ansvaret ikke bare ligger hos innvandrerne selv.
– Helsevesenet må bli bedre på å nå ut med informasjon. Samtidig vet vi at noen opplever at omsorgstjenestene ikke er tilpasset deres behov, og det må vi ta på alvor.
En aldrende og mangfoldig befolkning
Likeverdig tilgang til helse og omsorgstjenester er et uttalt mål i Norge. Vi får en stadig eldre og mer mangfoldig befolkning.
– Dette innebærer endel utfordringer som det er viktig at helsetjenestene tar tak i, mener Syse.
Å yte gode tjenester til en mangfoldig befolkning vil innebære både behov for økt kompetanse og endringer i praksisrutiner.