Dette døde vi av i 2024
Nyhet
|Publisert
Tallene fra Dødsårsaksregisteret for 2024 er nå oppdatert og kvalitetssikret. Kreft er fortsatt den hyppigste dødsårsaken, foran hjerte- og karsykdommer.
- Kreft er fortsatt den hyppigste dødsårsaken, men dødeligheten av kreft har falt betydelig de siste årene og er nå lavere enn noen gang.
- Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer fortsetter også å falle, selv om fallet er mindre fra år til år enn tidligere. Flere dør av kronisk hjertesykdom.
- Dødeligheten av demens har økt gjennom mange år og fortsetter å øke i 2024.
- Selvmordsraten er den høyeste siden 1999.
– Det er positivt at dødeligheten av både kreft og hjerte- og karsykdommer har sunket så mye de siste tiårene. Samtidig ser vi at dødsfall av demens ikke uventet øker ettersom befolkningen blir eldre. Det er dessverre også en økning i selvmordsraten, selv om dette fortsatt er en sjelden dødsårsak. Selvmordsraten har de siste årene steget mest hos de eldre, sier direktør Guri Rørtveit i FHI.
Befolkningsmengden og befolkningssammensetningen endres fra år til år. Hvis vi skal sammenlikne trender over tid eller se på forskjeller mellom geografiske områder, ser vi på antall dødsfall per 100 000 innbyggere. Det kalles rater.
Vi justerer også ratene for alderssammensetningen i befolkningen. Ratene betegnes da som aldersstandardiserte rater.
Laveste dødelighetsrate for kreft noensinne
Kreft er fortsatt den hyppigste dødsårsaken, og slik har det vært siden 2017. I 2024 døde 11 299 av kreft. Tar man høyde for folketall og aldring i befolkningen, ser man at dødeligheten av kreft har falt betydelig siden slutten av 90-tallet. I 2024 er dødelighetsraten for kreft den laveste som er registrert (203 per 100 000).
Siden 1995 har lungekreft vært den kreftformen flest dør av. Dødeligheten økte frem til 2007 hvoretter den har falt jevnt fra år til år. I 2024 er det en liten økning i dødelighetsraten av lungekreft igjen.
For flere av de store kreftformene ser man i 2024 de laveste dødelighetsratene noensinne (tykktarmskreft, prostatakreft og brystkreft).
Hjerte- og karsykdom – dødeligheten flater ut
Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har hatt en sterk nedgang siden 1970-tallet. I 2021 og 2022 økte antallet og dødelighetsraten litt, hvoretter den falt igjen i 2023 og i 2024. Både i 2023 og 2024 er raten lavere enn den var i 2020, men fallet fra år til år er mindre enn tidligere. I 2024 døde 10 133 av hjerte- og karsykdommer tilsvarende en dødelighetsrate på 182 per 100 000 innbyggere.
– Nedgangen i hjerte- og kardødsfall de siste tiårene er gledelig. Forebyggende folkehelsetiltak og bedre behandlingstilbud har vært viktig i denne sammenheng. Med en så stor nedgang i dødeligheten tidligere, er det ikke underlig at nedgangen går langsommere nå. Det er likevel viktig å følge denne utviklingen fremover og fortsette forskning på årsakssammenhenger slik at vi kan fortsette å finne gode tiltak for forebygging, sier Guri Rørtveit
Stadig færre får akutt hjerte- og karsykdom, og flere av de som får akutt sykdom overlever dette grunnet bedre behandling. Det resulterer i at flere lever med kronisk hjertesykdom. Man har de siste årene sett en økning i dødeligheten av de mer kroniske hjertesykdommene, som høyt blodtrykk, angina (hjertekrampe) og følgetilstander etter hjerteinfarkt.
Fortsatt dør flere menn enn kvinner av hjerte- og karsykdom.
Lungesykdommer
Sett i et lengre perspektiv har dødeligheten av lungesykdommer sunket jevnt siden 1970-tallet. Dødsfall av lungebetennelse har blitt gradvis sjeldnere de siste femti årene, mens dødsfall av kols har blitt mer vanlig. I de to første pandemiårene (2020–2021) falt dødeligheten av lungesykdommer (uten covid-19) ganske betydelig i forhold til årene før. Dette skyldtes sannsynligvis redusert forekomst av luftveisinfeksjoner grunnet smitteverntiltak. I 2024 er dødelighetsraten av lungesykdommer 78,0 per 100 000. Bare i 2020 og 2021 har dødelighetsraten vært lavere.
Spesielt 2022, men også 2023, var år med mange covid-19 dødsfall (2858 og 1276 dødsfall). I 2024 er antall covid-19 dødsfall igjen lavere, hvor 510 dødsfall har covid-19 som viktigste dødsårsak.
Demensdødsfall øker
Antallet dødsfall og dødelighetsrate av demenssykdommer har økt betraktelig gjennom de siste tiårene . I 2024 er det samlede antall dødsfall av demenssykdommer 4 813. Antallet fortsetter dermed å øke etter et par år med mer stabile tall. Andelen av demensdødsfall grunnet Alzheimers sykdom har økt mest.
– Dette er en forventet utvikling i takt med at befolkningen blir eldre og vi vil sannsynligvis se en fortsatt økning i dødsfall grunnet demens i årene fremover, sier Guri Rørtveit.
Selvmord og ulykkesdødsfall
Noen dødsfall skyldes ikke sykdommer, men andre hendelser som ulykker, drap eller selvmord. De siste årene har det vært en økning i denne typen dødsfall. Disse dødsfallene forekommer i alle aldersgrupper, men relativt oftere hos yngre.
– Færre unge rammes og dør av sykdommer. I aldersgruppen under 30 år utgjør derfor ulykker, drap og selvmord over 60 prosent av dødsfallene. I alle aldersgrupper er det flere menn enn kvinner som dør på denne måten, konstaterer Rørtveit.
I 2024 er det omtrent like mange ulykkesdødsfall som i 2023. De fleste ulykkesdødsfallene er fallulykker hos eldre.
Høyeste selvmordsrate siden 1999
Antall selvmord i 2024 er nå oppdatert til 739. Allerede ved offentliggjøring av foreløpige tall fra Dødsårsaksregisteret for 2024 i april var tallet for selvmord det høyeste noensinne. Det er imidlertid viktig å også se dette i lys av hvordan befolkningstall og alderssammensetning endrer seg over tid. Hvis man ser på aldersstandardisert dødelighetsrate så er den i 2024 13,3 per 100 000 for selvmord. Dette er langt under 17,7 som den var i 1988, men likevel den høyeste som er registrert siden 1999. Det blir derfor viktig å følge utviklingen de kommende årene. Mer utdypende informasjon om selvmord finnes i denne artikkelen «Selvmord i Norge i 2023».
Narkotikautløste dødsfall
Det er nå registrert 342 narkotikautløste dødsfall i 2024. Disse dødsfallene omfatter både overdoser og følgetilstander relatert til langvarig narkotikabruk. Flere tall og mer utdypende informasjon om narkotikautløste dødsfall i 2024 finnes i rapporten «Narkotika i Norge (Helsedirektoratet.no)».