Behandlingsformer for av spiseforstyrrelser trenger bedre dokumentasjon
Forskningsfunn
|Publisert
Forekomsten av spiseforstyrrelser har økt de siste årene, men mangel på storskala, godt utførte studier gjør det utfordrende å trekke konklusjoner med høy tillit til effekten av ulike behandlinger. Det viser en rapport fra FHI.
– Vi finner at kognitiv atferdsterapi ofte er den mest undersøkte metoden, men fortsatt er det behov for større og bedre studier for å forbedre dokumentasjonen, sier Gunn Vist, forsker og prosjektleder ved FHI.
– Vi har moderat tillit til resultatene for kun få av behandlingsformene, sier Vist.
Les rapporten:
I en tid der spiseforstyrrelser som anoreksi, bulimi, overspisningslidelse og OSFED/USFED rammer stadig flere, spesielt unge, er det kritisk å ha pålitelige og effektive behandlingsformer. Rapporten er en paraplyoversikt basert på søk i sju databaser, og fant 165 systematiske oversikter om effekten av behandling for spiseforstyrrelser.
Studier med få deltakere
Rapporten viser at blant 22 prioriterte behandlingsformer, ble de fleste sammenlignet med placebo, og med begrenset antall deltagere. Kun tre studier hadde mer enn 100 deltakere. Denne begrensningen gjør det utfordrende å trekke sikre konklusjoner om behandlingens effekt. For overspisningslidelse har behandlingsmetodene kognitiv atferdsterapi og lisdexamfetamin fått moderat tillit basert på nylige studier. Sistnevnte tiltak har dog et potensial for uheldige virkninger og avhengighet, og dokumentasjonen bygger foreløpig på studier med relativt kort oppfølgingstid.
Alternative behandlingsformer under lupen
Det er behov for mer forskning på behandlingsformene og deres effekt på forskjellige typer spiseforstyrrelser, viser rapporten.
– Vi har inkludert både kjente og nyere behandlingsmetoder, men vår tillit til effekt-estimater er gjennomgående lav. Dette understreker behovet for mer og bedre dokumentasjon, fortsetter Vist.
Lav tillit til dokumentasjonen betyr ikke nødvendigvis at tiltaket ikke har effekt.
Om studien
Studien er en paraplyoversikt over systematiske oversikter, basert på litteratursøk fra 2020 og fremover. Helsedirektoratet er oppdragsgiver og bestemte hvilke behandlingsformer som skulle inkluderes i oversikten. Flere behandlingsformer ble ekskludert grunnet deres metodiske kvalitet, vurdert med AMSTAR-2. Behandlingsformer som ikke er oppsummert i nyere systematiske oversikter representerer et stort kunnskapshull i dagens forskning.