Autismespekteret omfatter ulike utviklingsforløp og genetiske profiler
Forskningsfunn
|Publisert
Forskere har identifisert to hovedmønstre av utviklingsforløp og genetikk blant personer med autismespekterdiagnoser: ett som viser seg tidlig i barndommen og ett som blir tydelig først i senere alder. Det viser en internasjonal studie i tidsskriftet Nature med data fra Folkehelseinstituttet.
- Studien fant at tidligere og senere autismediagnose henger sammen med forskjellige utviklingsforløp og ulike genetiske mønstre.
- Studien viser at den genetiske profilen knyttet til senere diagnose i større grad disponerer for ADHD, depresjon og PTSD, enn den genetiske profilen knyttet til diagnose i tidlig barndom.
- Forskerne bruker «tidligere» og «senere» diagnostisert autisme som relative begreper, ikke som ulike kategorier eller grupper.
– Studien kan bidra med å forklare hvorfor personer som fikk autismediagnosen senere i livet oftere har samtidige psykiske helseutfordringer enn de som fikk diagnosen tidlig i livet. Samtidig kan også mangel på støtte i tidlig barndom bidra til økt risiko for psykiske helseutfordringer i gruppen som får en senere diagnose, sier forsker Alexandra Havdahl, Senterleder for PsychGen ved Folkehelseinstituttet.
Ulike utviklingsmønstre
Studien, som inkluderte mer enn 45,000 personer med autismediagnose fra ulike land i Europa og USA, og data fra flere helseundersøkelser inkludert den norske Mor, Far og Barn-undersøkelsen, finner at det er to distinkte sosiale og emosjonelle utviklingsforløp knyttet til tidspunktet for diagnosen:
- Tidlig manifestasjon av autistiske trekk: Noen autistiske barn har utfordringer med sosial kommunikasjon fra tidlig i barndommen som ofte forblir relativt stabile etter hvert som de blir eldre. Disse barna har større sannsynlighet for å få en autismediagnose i tidlig barndom.
- Sen manifestasjon av autistiske trekk: Andre autistiske barn viser økende utfordringer med sosial kommunikasjon fra sen barndom og ungdomstid. Disse barna har større sannsynlighet for å få en autismediagnose i ungdomsalder eller senere.
Genetikk spiller inn
Studien viser at det tidlige utviklingsmønsteret er knyttet til forskjellige genetiske faktorer enn det senere utviklingsmønsteret.
Det tidligere utviklingsmønsteret deler mer genetikk med tidlige utviklingsforsinkelser i språk og motorikk, mens det senere utviklingsmønsteret har mer delt genetikk med ADHD, depresjon, PTSD og andre psykiske helsetilstander.
Utfordrer tradisjonell oppfatning
Studien utfordrer den tradisjonelle oppfatningen om at sen diagnose ganske enkelt betyr "mildere" autisme som var vanskeligere å oppdage tidlig. Forskningen viser at senere diagnose kan gjenspeile en genuint annerledes utviklingsbane, ikke bare forsinket gjenkjenning.
Kjernetrekkene ved autisme forblir de samme; vedvarende utfordringer i sosial kommunikasjon og interaksjoner, og forskjeller i sensorisk funksjon, interesser og rutiner. Denne forskningen antyder imidlertid at tidspunktet for når disse kjernetrekkene blir tydelige nok til diagnose, kan være knyttet til forskjellige underliggende utviklingsprosesser.
Om studien
Studien var et samarbeid mellom flere land, og ledet av University of Cambridge. Studien benyttet longitudinelle data fra fødselskohorter som spenner over mange år, deriblant den norske Mor, Far og Barn-undersøkelsen, og inkluderte flere enn 45,000 personer med autismespekterdiagnose fra Danmark og USA.
Det er viktig å merke seg at forskerne bruker «tidligere» og «senere» diagnostisert autisme som relative begreper, ikke som ulike kategorier eller grupper. Dette betyr at forskjellene eksisterer på et spektrum, ikke som klare grupper som alle passer inn i. Det vil si at man ikke kan plassere seg selv i én bestemt kategori ut fra når diagnosen ble satt. Det handler altså mer om variasjonene i hvordan autisme kommer til uttrykk på gruppenivå, enn om faste forskjeller mellom enkeltpersoner.
– Autisme er komplekst, og det finnes sannsynligvis flere viktige mønstre og dimensjoner utover det denne studien fanget opp. Mange andre faktorer som tilgang til helsetjenester, kulturelle holdninger, stereotypier om kjønn og maskering spiller også viktige roller for alderen ved diagnose, sier Havdahl.
Dette bekrefter det mange autistiske personer og familier allerede vet, at måten autisme kommer til uttrykk på er veldig forskjellig fra person til person. Det understreker viktigheten av persontilpasset oppfølging og tilrettelegging.