Ulik bruk av viktig brystkreftbehandling hos eldre og personer med flere sykdommer
Forskningsfunn
|Publisert
15 % av pasienter under 75 år uten andre alvorlige sykdommer fikk ikke målrettet behandling mot alvorlig type brystkreft, viser ny studie. – Våre resultater gir grunn til å mistenke underbehandling av enkelte pasientgrupper, sier forsker Nathalie Støer i Kreftregisteret ved FHI.
En fersk studie analyserer virkelighetsdata (real-World data) for alle pasienter diagnostisert med HER2 positiv brystkreft med spredning i Norge fra 2012-2021, totalt 715 pasienter. Studien viser at over en fjerdedel av pasientene, 28 prosent, ikke fikk målrettet behandling mot sin kreftvariant.
Hensikten med studien var å se hva slags behandling denne pasientgruppen faktisk fikk; antall behandlinger, behandlingsvarighet, hvilke behandlingskombinasjoner som brukes, og om behandlingspraksispraksis følger nasjonale retningslinjer.
Mange nye behandlingsmuligheter
- Tross mye behandling tilgjengelig vet vi lite om hvordan disse behandlingene brukes i klinisk praksis, så et viktig mål med denne studien var å kartlegge bruken, forklarer Kathrine F. Vandraas, overlege ved seksjon for brystonkologi ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet og post doktor ved Kreftregisteret.
Studien, med pasientdata fra befolkningsbaserte registre, som blant andre Kreftregisteret, viser at bruken av slik målrettet behandling er økende, men at enkelte sårbare grupper som har brystkreft med spredning, ikke får denne behandlingen.
- Brystkreft rammer ulikt, og det er viktig at alle får den behandlingen de kunne vært tjent med, sier Vandraas.
HER2 er et protein som spiller en viktig rolle i celledeling, noe som gjør at svulsten vokser raskere, og kreftutviklingen kan bli mer aggressiv.
I dag finnes det målrettede behandlinger mot HER2, og nasjonale retningslinjer for brystkreft gir anbefalinger for ulike behandlingsregimer for pasienter med HER2 positiv brystkreft.
Funn fra studien
- De fleste pasientene fikk behandling i tråd med nasjonale anbefalinger.
- Førstelinjebehandling varte i gjennomsnitt 7,2 måneder, oftest en kombinasjon av trastuzumab og pertuzumab, som er anbefalt førstelinje-behandling.
- Andre linje varte i gjennomsnitt 7 måneder, og den vanligste behandlingen var trastuzumab-emtansin, et ADC (antistoff–legemiddel-konjugat), en målrettet kreftmedisin.
- 25 % fikk en tredje behandlingslinje, og kun 11 % fikk en fjerdelinje behandling.
- 28 % av pasientene fikk ikke anti-HER2-behandling. Disse pasientene var eldre sammenlignet med behandlede pasienter (median 74 år vs. 55 år), og hadde oftere andre sykdommer i tillegg.
- Selv blant pasienter under 75 år uten andre alvorlige sykdommer var det 15 % som ikke fikk målrettet HER2-behandling.
Studien er et samarbeid mellom forskere fra Kreftregisteret ved FHI, Oslo universitetssykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge. Studien er publisert i Wiley Online Library.
Ulik praksis
Resultatene viser at mange pasienter får god og riktig behandling, og at det ikke så ut til å være store variasjoner mellom ulike sykehus eller regioner. Likevel fant forskerne at en betydelig andel, særlig eldre og pasienter med flere sykdommer samtidig (komorbiditet), ikke alltid mottar målrettet anti HER2-behandling.
Forskerne peker på at i Norge, hvor kreftbehandling gis i offentlige sykehus og er tilgjengelig for alle, var dette overraskende, og kan indikere en risiko for underbehandling av sårbare grupper.
- Årsakene til at behandling ikke gis, er antakelig sammensatte. Fordi dette er registerbaserte data uten tilgang til pasientjournaler, vet man ikke hvorfor enkeltpasienter ikke får anbefalt behandling, sier Nathalie Støer.
Hun legger til at i fremtidig forskning vil det være viktig å forsøke å forstå disse sammenhengene.
- Det er et behov for å sikre at alle pasienter som kan ha nytte av kreftbehandlingen får det, uavhengig av alder og komorbiditet. Dette understreker viktigheten av real-World data som kan fange opp variasjoner i klinisk praksis, og avdekke grupper som ikke fullt ut får nytte av nyere legemidler, sier hun.
Ved hjelp av real-World data får Kreftregisteret får mer kunnskap om bruk og effekt av ulike medisiner som gis til kreftpasienter, og en annen nylig studie viser at kvalmestillende medisin er forbundet med bedre prognose for kvinner med brystkreft i et tidlig stadium.
Også denne studien var basert på bruk av registerdata, og tar for seg behandlinger som allerede er i klinisk bruk.
- Disse studiene er viktige fordi de viser at ikke bare tilgjengelighet av kreftmedisin spiller en rolle, men studiene viser også hvordan behandlingen varierer, og hvilke pasientgrupper som ikke får de anbefalte målrettede behandlingene, sier Giske Ursin, direktør ved Kreftregisteret.